Loga sámegillii
– Det er alvorlig og nifst å høre om disse enorme planene. Det er snakk om 50 vindturbiner, som hver er 250 meter høye. I tillegg kommer alle veiene og el-linjene. Det vil bli et voldsomt inngrep og en enorm naturødeleggelse, sier leder i Skuohtanjárgga siida Johan Isak Eira (42) til NRK.
Det er Fortum Nordkraft Vind DA har til hensikt å bygge 50 vindturbiner i Skarvberget i Porsanger kommune.
Planområdet på 50 km² vil berøre Skuohtanjárgga siidas sommerbeite. Det tilsvarer en tiendedel av arealet til Oslo kommune.
Vindkraftselskapet planlegger et tilsvarende vindkraftanlegg i Nordkapp kommune. Også dette innenfor beiteområdet til siidaen.
Det er avisa Ságat (betaling kreves) som først skrev om vindkraftsaken.
– Ulike former for naturrisiko
Mandag 12. februar la det regjeringsoppnevnte Naturrisikoutvalget fram sin rapport.
Rapporten viser at bare tolv prosent av Norges arealer beskrives som villmark. For hundre år siden utgjorde villmarken halvparten av arealene.
Rapporten har et eget kapittel om reindrift:
«Oppsummert er samisk reindriftsnæring eksponert for ulike former for naturrisiko som følge av sin avhengighet og påvirkningen på naturen.»
- Nedbygging av areal kan gi store konsekvenser for tilgangen til trekkruter. Dette ved å blant annet stenge reinen ute fra aktuelle beiteområder, og ved å fordre lengre og mer krevende trekkruter enn de reinen tradisjonelt har brukt.
- Nedbygging har effekter utover det konkrete arealet som blir tapt, da dyrene vil unngå installasjoner og andre direkte naturinngrep.
- Næringen kan stå overfor kumulative effekter. Summen av inngrep gir et annet påvirkningsbilde enn hvert enkelt inngrep for seg.
Rapporten slår fast at reindriften er en grunnleggende forutsetning for opprettholdelse av samisk språk, kultur og samfunnsliv.
– Oppfølgingen blir viktig
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, forventer at regjeringen reagerer og agerer.
– Den største trusselen mot reindrifta er nedbyggingen av reindriftas arealer. Det er viktig å stanse dette, påpeker Gulowsen.
Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) håper at regjeringen tar funnene i rapporten seriøst.
– Jeg syns det er rart å kalle det for villmark. Vi har nemlig ingen villmark eller urørt natur i Norge. Dette er områder som er blitt brukt og forvaltet av samer gjennom generasjoner, minner Jåma om.
Eira er glad for at rapporten er laget, men tviler på at den vil endre på noe.
– Her er det storkapitalen som rår. Da betyr vi i en knøttliten næring lite, sier Eira.
Pollestad: – Bygge ut enda mer norsk natur
Utvalget foreslår at konsekvenser for naturrisiko skal vurderes i alle relevante beslutninger på nasjonalt nivå, for å stanse naturtap.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) sier til VG at «Vi må bygge ned enda mer norsk natur!».
Gulowsen reagerer på dette utspillet.
– Et klarere svar på hans manglende kunnskap enn dette utvalgets rapport er det vanskelig å se for seg. Vi har åpenbart bygget ned for mye natur i Norge. Vi må åpenbart bevare det vi har igjen på en bedre måte, understreker Gulowsen.
Pollestad er også reindriftsminister. Til NRK påpeker han at det samiske reinbeiteområdet er stort. Det strekker seg fra Innlandet i sør til Finnmark i nord.
– I dette området har reindriften rett til beite i fjell- og utmarksområder, men disse områdene vil også være aktuelle for utbygging. Det må derfor gjøres gode avveininger mellom bruk av arealene til ulike formål. Hensynet til reindriften må vektlegges, sier Pollestad.
Statsråden minner om at vi må innse at også fremover kommer vi til å bruke naturen.
– Den siste hytta her i landet er ennå ikke bygget. Vi trenger trafikksikre veier. I distriktene må målet være å stoppe avvikling og gjengroing for å erstatte det med utvikling. Da må vi av og til bruke arealer til utbygging, mener Pollestad.
Gulowsen er sjokkert over uttalelsene til Pollestad.
– Det er skuffende at «reindriftsministeren», heller ikke etter Fosen-dommen, virker å forstå at samisk reindrift ikke bare er en hvilken som helst næringsvirksomhet. Det er en særskilt rettighetsbeskyttet urfolks-kulturutøvelse. Det gjør at disse arealene har krav på et særskilt vern som annen beitenæring ikke har, påpeker Gulowsen.
Han sier dette gjelder alle deler av funksjonsområdene for nomadisk reindrift, fra kyst til fjell.
– «Utvikling» i form av veier og hyttebygging er uholdbare grunner til nedbygging av slike arealer, understreker Gulowsen.
Mange naturinngrep
NRK har i en artikkelserie dokumentert hvordan nordmenn behandler naturen.
Ved hjelp av kunstig intelligens og satellittbilder fant NRK:
44.000 inngrep i naturen på fem år. 79 kvadratmeter tapt natur i minuttet. Selv i de spesielt verdifulle områdene, som myrer og villreinområder, forsvinner minst to fotballbaner med natur om dagen.
– I klimaets navn skal Norge prøve å «redde verden». Nord-Skandinavia kalles Europas siste villmark. Nå er det villmarka som skal bygges ned for klimaet og verden, som igjen er avhengig av urørt villmark. Det blir så dobbeltmoralsk, sier Eira til Ságat.