Hopp til innhold

Johan Isak tviler på at ny rapport fører til færre inngrep i reinbeiteland

Reindriftsleder frykter at vindkraftplaner i deres reinbeiter vil være katastrofalt. Han tror ikke at en fersk rapport vil endre på noe.

Johan Isak Eira

NOK ER NOK: Reinbeitedistriktet har allerede veier, vannkraftverk, hyttefelt og lignende på sine sommerbeiter. – Myndighetene har bestemt reintallet i distriktet etter arealet. Hvis arealet innskrenkes, så må reintallet også reduseres. Da er det mange som ikke vil klare seg, advarer Johan Isak Eira.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Loga sámegillii

– Det er alvorlig og nifst å høre om disse enorme planene. Det er snakk om 50 vindturbiner, som hver er 250 meter høye. I tillegg kommer alle veiene og el-linjene. Det vil bli et voldsomt inngrep og en enorm naturødeleggelse, sier leder i Skuohtanjárgga siida Johan Isak Eira (42) til NRK.

Det er Fortum Nordkraft Vind DA har til hensikt å bygge 50 vindturbiner i Skarvberget i Porsanger kommune.

Planområdet på 50 km² vil berøre Skuohtanjárgga siidas sommerbeite. Det tilsvarer en tiendedel av arealet til Oslo kommune.

Vindkraftselskapet planlegger et tilsvarende vindkraftanlegg i Nordkapp kommune. Også dette innenfor beiteområdet til siidaen.

Johan Isak Eira

FAMILIEVIRKSOMHET: Johan Isak Eira er leder for Skuohtanjárgga siida. Siida er en gruppe av en eller flere familier, som driver reindrift med en samlet reinflokk. De er ofte i slekt. Skuohtanjárgga siida tilhører reinbeitedistrikt 16 Kárášjoga oarjebealli – Karasjok vest. Cirka 50 familier eller rundt 150 mennesker blir berørt av dette inngrepet.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det er avisa Ságat (betaling kreves) som først skrev om vindkraftsaken.

Under arbeidet med å bygge en ny tunnel ut mot Nordkapp ble det sprengt bort en hellig samisk offerstein i dette området. Da startet problemene.

Les også Naturrisikoutvalget: Ønsker tydeligere føringer fra staten

I samspill med naturen

– Ulike former for naturrisiko

Mandag 12. februar la det regjeringsoppnevnte Naturrisikoutvalget fram sin rapport.

Rapporten viser at bare tolv prosent av Norges arealer beskrives som villmark. For hundre år siden utgjorde villmarken halvparten av arealene.

Sieiddeduottar -Skarvberget

REINENS «FØDESTUE»: Reinen kommer til sommerbeitene i Sieiddeduottar – Skarvberget tidlig på våren. Der blir de til høsten før de trekker tilbake til vinterbeitene i Karasjok. Det er på sommerbeitene reinkalvene fødes.

Foto: Ailo Sara / Privat

Rapporten har et eget kapittel om reindrift:

«Oppsummert er samisk reindriftsnæring eksponert for ulike former for naturrisiko som følge av sin avhengighet og påvirkningen på naturen.»

  • Nedbygging av areal kan gi store konsekvenser for tilgangen til trekkruter. Dette ved å blant annet stenge reinen ute fra aktuelle beiteområder, og ved å fordre lengre og mer krevende trekkruter enn de reinen tradisjonelt har brukt.
  • Nedbygging har effekter utover det konkrete arealet som blir tapt, da dyrene vil unngå installasjoner og andre direkte naturinngrep.
  • Næringen kan stå overfor kumulative effekter. Summen av inngrep gir et annet påvirkningsbilde enn hvert enkelt inngrep for seg.

Rapporten slår fast at reindriften er en grunnleggende forutsetning for opprettholdelse av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Les også Vindkraftindustri sterkt uønsket i Porsanger

Hans Magnus Thunestvedt

– Oppfølgingen blir viktig

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, forventer at regjeringen reagerer og agerer.

– Den største trusselen mot reindrifta er nedbyggingen av reindriftas arealer. Det er viktig å stanse dette, påpeker Gulowsen.

Truls Gulowsen og Maja Kristine Jåma

STERK ADVARSEL: Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet og sametingsråd Maja Kristine Jåma håper at advarslene fra Naturrisikoutvalget blir lyttet til.

Foto: Fotomontasje / NRK

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) håper at regjeringen tar funnene i rapporten seriøst.

– Jeg syns det er rart å kalle det for villmark. Vi har nemlig ingen villmark eller urørt natur i Norge. Dette er områder som er blitt brukt og forvaltet av samer gjennom generasjoner, minner Jåma om.

Eira er glad for at rapporten er laget, men tviler på at den vil endre på noe.

– Her er det storkapitalen som rår. Da betyr vi i en knøttliten næring lite, sier Eira.

Det er bygd nærmere 60 vindkraftverk langs kysten fra Lindesnes og nordover til Finnmark. På Østlandet er det bare bygd fire.

Les også Bygging av kraftlinje på Fosen gir hodebry

Høyspentmast

Pollestad: – Bygge ut enda mer norsk natur

Utvalget foreslår at konsekvenser for naturrisiko skal vurderes i alle relevante beslutninger på nasjonalt nivå, for å stanse naturtap.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) sier til VG at «Vi må bygge ned enda mer norsk natur!».

Gulowsen reagerer på dette utspillet.

– Et klarere svar på hans manglende kunnskap enn dette utvalgets rapport er det vanskelig å se for seg. Vi har åpenbart bygget ned for mye natur i Norge. Vi må åpenbart bevare det vi har igjen på en bedre måte, understreker Gulowsen.

Bilde av landbruksminister Geir Pollestad

KONTROVERSIELT UTSPILL: Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) tar til orde for å bygge ned enda mer norsk natur.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Pollestad er også reindriftsminister. Til NRK påpeker han at det samiske reinbeiteområdet er stort. Det strekker seg fra Innlandet i sør til Finnmark i nord.

I dette området har reindriften rett til beite i fjell- og utmarksområder, men disse områdene vil også være aktuelle for utbygging. Det må derfor gjøres gode avveininger mellom bruk av arealene til ulike formål. Hensynet til reindriften må vektlegges, sier Pollestad.

Statsråden minner om at vi må innse at også fremover kommer vi til å bruke naturen.

Den siste hytta her i landet er ennå ikke bygget. Vi trenger trafikksikre veier. I distriktene må målet være å stoppe avvikling og gjengroing for å erstatte det med utvikling. Da må vi av og til bruke arealer til utbygging, mener Pollestad.

Gulowsen er sjokkert over uttalelsene til Pollestad.

Det er skuffende at «reindriftsministeren», heller ikke etter Fosen-dommen, virker å forstå at samisk reindrift ikke bare er en hvilken som helst næringsvirksomhet. Det er en særskilt rettighetsbeskyttet urfolks-kulturutøvelse. Det gjør at disse arealene har krav på et særskilt vern som annen beitenæring ikke har, påpeker Gulowsen.

Han sier dette gjelder alle deler av funksjonsområdene for nomadisk reindrift, fra kyst til fjell.

«Utvikling» i form av veier og hyttebygging er uholdbare grunner til nedbygging av slike arealer, understreker Gulowsen.

Les også Naturen setter rammen for menneskelig utvikling

Andreas Bjelland Eriksen fotografert i Østmarka

Mange naturinngrep

NRK har i en artikkelserie dokumentert hvordan nordmenn behandler naturen.

Ved hjelp av kunstig intelligens og satellittbilder fant NRK:

44.000 inngrep i naturen på fem år. 79 kvadratmeter tapt natur i minuttet. Selv i de spesielt verdifulle områdene, som myrer og villreinområder, forsvinner minst to fotballbaner med natur om dagen.

Porsanger kommune

BEHANDLER SAKEN: Den 22. februar behandler kommunestyret i Porsanger kommune saken om vindkraftplanene. Da avgjøres det om det skal utføres konsekvensutredning. Karasjok flyttsamelag vil da holde markering mot vindkraftplanene.

Foto: Dan Robert Larsen

Flere debattanter påpeker at to samtidige kriser truer livet på jorda, klimakrisen og naturkrisen. Disse krisene må løses sammen.

– I klimaets navn skal Norge prøve å «redde verden». Nord-Skandinavia kalles Europas siste villmark. Nå er det villmarka som skal bygges ned for klimaet og verden, som igjen er avhengig av urørt villmark. Det blir så dobbeltmoralsk, sier Eira til Ságat.

Les også En sterk historie om natur i krise 

Truls Gulowsen, leiar naturvernforbundet

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen