Hopp til innhold

Vil ha belysning og forsoning for samer i hele Norden

Assimileringspolitikken av samene var hard, nå vil sametingene i Norge, Sverige og Finland ha en kommisjon som dokumenterer virkningen av politikken.

Norges statsminister Erna Solberg hilser på det svenske Sametingets president Håkan Jonsson

VIL HA FORSNING MELLOM STAT OG FOLK: I går besøkte Norges statsminister Erna Solberg Trondheim, i forbindelse med feiringen av 100-års jubileet for samenes første landsmøte. På bildet hilser hun på det svenske Sametingets president Håkan Jonsson. Under jubileums uka som har navnet, Tråante 2017, så har tre lands Sameting bestemt at det er på høy tid med en sannhetskommisjon om 100-års assimileringspolitikk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Filmskaper og nylig vinner av Nordens største filmpris under Dragon Awards, Amanda Kernell, vet hva assimileringspolitikken har gjort.

Amanda Kernell i Trondheim sentrum

FILM OM FORSVENSKNING: Amanda Kernell har laget filmen Sameblod, som handler om den omfattende assimileringspolitikken i Sverige.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Og det er nettopp dette hennes prisbelønte film «Sameblod» handler om. Ei samejente som fornekter sin samiske bakgrunn, en bakgrunn som ikke var god nok for Sverige forøvrig.

Noe Kernell har førstehånds opplevelser fra.

– Eldre i min familie og slekt har tatt sterk avstand fra det samiske, de har forlatt det, og vil ikke ha noe som helst med det å gjøre, forteller Kernell til NRK.

Statsministeren: – Fornorskningen er et svart kapittel

Og denne assimileringspolitikken som pågikk i rundt regnet hundre år i de tre landene Norge, Sverige og Finland vil nå Samisk parlamentarisk råd, som er et samarbeidsorgan for sametingene i disse landene, ha fram i dagens lys.

Samtlige tre Sameting er enige om at det er på tide med en sannhets- og forsoningskommisjon.

Åpning av Tråante 2017

TRÅANTE 2017: Denne uka er Trondheim fylt til randen med samer fra fire land. De markerer at det er 100 år siden det første samiske landsmøtet fant sted i nettopp Trondheim, eller Tråante som byen heter på nordsamisk.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Norges statsminister Erna Solberg tok under sin tale på samenes nasjonaldag, til ordet mot fornorskningen i Trondheim på mandag:

– Flere generasjoner samer ble opplært til å tro at det å snakke samisk – eller det å være same – var noe skambelagt, som måtte ties i hjel, sa Solberg (les hele talen her).

– Skal bli likeverdige

Norges sametingspresident Vibeke Larsen satte stor pris på ordene til statsministeren, men hun mener at det ikke er nok, det er behov for en sannhets- og forsoningskommisjon.

– Det kan jo fortelle hva vi faktisk har mistet eller ofret for det norske samfunnet. Samtidig forteller det oss hva det norske samfunnet er nødt til å legge til rette for, for at vi skal bli likeverdige folk i Norge, sier Larsen til NRK.

Tidligere har regjeringen uttalt at det neppe er aktuelt med en slik kommisjon i Norge.

Får støtte fra svensk minister

Andre land har derimot hatt oppgjør med dyster fortid, forteller Amanda Kernell.

Sametingspresident Vibeke Larsen i kofte i møtesal

SAMETINGSPRESIDENT: Norges sametingspresident Vibeke Larsen mener det er nødvendig med en sannhetskommisjon dersom det skal samer skal bli likeverdige folk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Når jeg er i Canada blir jeg ofte spurt om hvordan sannhets- og forsoningsarbeidet mellom samene og deres respektive land har vært. Da blir de veldig overrasket over å høre at noe slikt har vi ennå ikke hatt. Vi håper imidlertid at det skal skje en gang i fremtiden, forteller filmskaperen.

Og Kernell får støtte fra sin landskvinne, den svenske ministeren Alice Bah Kuhnke. Kuhnke har ansvaret for samiske spørsmål i den svenske regjeringen.

– De overgrepene som er begått mot det samiske folket har satt dype spor. Vi vet ut i fra andre lignende prosesser rundt omkring i verden at det kan spille en stor rolle for de samene som lever i dag, sier Kuhnke.

Sveriges sameminister Alice Bah Kuhnke

SAMEMINISTER: Sveriges minister Alice Bah Kuhnke, har ansvaret for samiske spørsmål i den svenske regjeringen, og hun er enig med Samisk parlamentarisk råd.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK