Hopp til innhold

– Artigere å være ung same i storbyen

Ida Therese Storslett (22) og samer i Trondheim opplevde store endringer etter 100-årsfeiringen Tråante 2017.

Ida Therese Storslett

STØRRE TOLERANSE: Ida Therese Storslett møter større toleranse for det samiske når hun idag feirer samenes nasjonaldag på NTNU i Trondheim.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

22-åringen er en av mange samer som studerer på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU i Trondheim.

Hun mener at Tråante 2017 har ført til en positiv utvikling i studentbyen.

– Nå er det mer artig enn tidligere å være en ung same i storbyen. Folk har fått mer kunnskap om oss samer, og at det finnes samer i Trondheim, forklarer Ida Therese.

Samiske studenter ved NTNU feirer samenes nasjonaldag

FEIRING: Samiske studenter feirer samenes nasjonaldag på NTNU.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Vi treffer henne på lunsjtilstelningen hvor studentene er samlet for å feire den samiske nasjonaldagen.

– Dagen i dag blir feiret i fellesskap, noe jeg synes er viktig. Jeg gleder meg stort, sier Ida Therese.

Ikke alltid like enkelt

De samiske studentene ved NTNU har dannet en egen samisk studentforening som de kaller for Saemien Studeent Tråantesne. Denne skaper en felles arena hvor målet er å bevare den samiske kulturen.

Men det har ikke alltid vært like enkelt å være same verken i Trondheim, eller andre steder.

Siden midten av 1800-tallet hadde den samiske befolkningen blitt utsatt for en hard fornorskingspolitikk som blant annet innebar at samisk kultur og levemåte skulle bekjempes, og at all undervisning skulle foregå på norsk.

På begynnelsen av 1900-tallet kom det imidlertid en reaksjon på dette. Samene med Elsa Laula Renberg i spissen, begynte å organisere seg og stille krav.

Vendepunkt

I 2017 var det 100 år siden det første samiske landsmøtet ble arrangert i Tråante som er det sørsamiske navnet på Trondheim.

Samer på tvers av landegrensene var samlet til et stort møte for å diskutere felles utfordringer.

Tommy Vestfjell i samekofte

POSITIV UTVIKLING: Tommy Vestfjell mener at Tråante 2017 har hatt en positiv påvirkning for det samiske.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Selv om fordommene fortsatt finnes, ble 2017 på en måte et vendepunkt, mener studentene.

Merker større toleranse

– Idag er det helt fantastisk å være samisk student, sier Tommy Vestfjell.

Og legger til:

– Toleransen har økt veldig mye. Du slipper å ha stygge bemerkninger i byen. I hvert fall for mitt vedkommende er det blitt bedre de siste årene, sier Tommy.

– Tror du at Tråante 2017 har noe med dette å gjøre?

– Ja det tror jeg. Folk er blitt mer vant å se kofte og vi har fått større aksept, svarer Tommy.

Tråante 2017

Målet med Tråante 2017 var å formidle kunnskap om samene, samisk kultur og samisk historie i et 100-årsperspektiv.

Gjennom hele året ble det derfor gjennomført en rekke arrangementer over hele Sápmi. Samtidig var dette også en storstilt markering av 100 års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold. Også Hans Majestet Kong Harald V deltok i markeringen.

Også statsminister Erna Solberg deltok, og omtalte fornorskningspolitikken som et svart kapittel i norsk historie.

Korte nyheter

  • Samiske redaktører krangler om pressestøtte

    Den samiske avis- og forleggerforeningen Sálas krever at pressestøtten til SamiMag tilbakebetales i sin helhet.

    Det samiske magasinet Sámimag har fått varsel om at Medietilsynet vil kreve 4,4 millioner kroner tilbakebetalt av tidligere utbetalt pressestøtte.

    Magasinet fikk totalt 11,9 millioner kroner i pressestøtte for 2019 og 2020, som Medieklagemenda har avgjort de ikke hadde krav på. Nå krever Medietilsynet 4,4 millioner kroner tilbake.

    Daglig leder Jan Skoglund Paltto har overfor fagavisen Journalisten kalt pengekravet en skandale.

    Eierselskapet Isámi Press AS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2020 på 6,8 millioner kroner. I 2019 var resultatet på - 1,6 millioner kroner.

    Vánhen Jan Skoglund Paltto
    Foto: Klemet Anders Sara / NRK
  • – Ållu siellde. Ij la åvvå jahkedahtte

    Maŋemus jagijt lij tsjekkera Ove lunna årrum madi Stájgon manádin. Sådnåbiejve de nieljes sijájs bijllasårmmimin hekkav massin.

    Ove Strand, guhti Strávvuonan Stájgon årru, lájggi gådijt turistajda. Danna lidjin låges Tsjekkias maŋemus vahko årrum, ja guollidam.

    Sådnåbiejve galggin gålmås sijájs sijddaj Tsjekkiaj. Guovtes dat vegas válljijga sijáv girddesalljuj Bådåddjuj suvddet. Valla nav guhkás ettjin boade. Sådnåbiejve massin nieljes hekkav bijllasårmmimin Stággotunellan.

    Ove Strand sijáv riek buoragit dåbdåj.

    – Dat la ållu siellde. Lidjiv sijá ságajn bielle tijma åvddåla gå vuolggin, ja sij lidjin riek buorre mielan, ja ávvusin juo boahtte jage vat ruoptus boahtet. Valla nav guhkás ettjin boade.

    – Muv ájádusá dal manni familjajda Tsjekkian, dan vehkaj gudi dási Stájgguj báhtsin, ja aj traktorvuoddjáj, javllá Ove Strand.

    Lågå ienenbuv dan birra dánna

    Ove Strand, Steigen
    Foto: Elena Paulsen / NRK
  • NATO-åhtsåmus Svierigis dal sáddiduvvá

    Dav diedet Svieriga ráddidus udnásj præssadiedádusán. Rijkabiejvve la uddni Nato-ássjev dágástallam. Danna bådij åvddån ráddidusán la nanos doarjja åhtsåmussaj. Dåssju guokta belludagá vuosteldin Nato sebrulasjvuohtaj; Birásbelludahka ja Gårobelludahka.

    – Ukraina lådalibme tjielggasit vuoset mav Gárjjelrijkka máhttá dahkat. Mij de vierttip dasi dan ássjáj dåmadit Gárjjelrijkka sæmmi lahkáj midjij vuodal. Ja jus Svierik la ájnna rijkka Lullemera guovlon mij ij la Nato-sebrulasj, de lip nievres vidjurijn, tjielggij svieriga stáhtaministar Magdalena Andersson.

    Lågå ienep dánna:

    Soldater fra US Marine Corps på plass i nord for NATO-øvelsen Cold Repsonse 2022. Tilsammen deltar 30.000 soldater fra 27 nasjoner i den lenge planlagte stor-øvelsen.
    Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret / Theodor Haugen/ Forsvaret