Diehtosiida
Foto: Bent Raanes

Hvorfor vil færre og færre studere her?

Samisk Høgskole sliter med få studenter og rekruttering av nye. Per dags dato sitter én student alene i Kautokeino for å fullføre siste året på journalistikkutdanningen. Hun angrer på at hun begynte.

– Hvis jeg hadde visst at jeg i løpet av de tre årene jeg har vært her skulle være så mye alene på skolen, hadde jeg aldri begynt på studiet, sier Risten Hætta.

Hun har om få måneder gjennomført en bachelorgrad i journalistikk ved Samisk Høgskole i Kautokeino. Det har hun gjort så å si alene, uten et journalistisk studentmiljø rundt seg. Nå er hun usikker på om hun får seg en relevant jobb.

Jeg har jo hatt foreleserne for meg selv og fått hjelp med oppgavene, men gruppearbeid har det ikke vært noe av.

Risten Hætta, journalistikkstudent

– Jeg føler at jeg ikke har fått den utdannelsen jeg ble forespeilet.

Per dags dato studerer kun tre elever bachelor i journalistikk, og de er nå i gang med å fullføre det siste året. Risten er for tiden den eneste som møter opp i forelesning. De to andre har vært eller er på utveksling i Canada.

De siste årene har nedgangen i antall studenter ved journalistikklinjen vært markant, og flere år har skolen ikke kunne starte opp grunnet for liten interesse.

Se statistikk lenger ned i artikkelen!

– Det kan være at unge ikke bryr seg om å studere på samisk, at kravet om å kunne samisk skremmer unge fra å studere her, reflekterer Risten.

Risten

Risten Hætta sitter som oftest alene i klasserommet med en foreleser. Hun er fornøyd med at hun får mye oppmerksomhet og hjelp med oppgavene, men skulle gjerne sett mer til gruppearbeid med andre studenter.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Ikke avhengig av studenter

Samisk høgskole er en av 24 statlige høgskoler i Norge. Allikevel er skolen i en særstilling, fordi undervisningen og forskningen foregår på samisk.

I fjor fikk høgskolen kritikk av Kunnskapsdepartementet for hvordan de håndterer statlige penger, hvor det mye omtalte Kola-prosjektet ble dratt frem som et eksempel. Daværende rektor Jelena Porsanger uttalte at kritikken ikke var ny for dem, og at de hadde forbedret seg.

Antall studenter på journalistikkutdanningen ved SH

Journalistikkutdanningen

År

Antall

2000

18

2004

15

2009

8

2011

6

Samisk Høgskole må tenke på hvordan de bruker pengene

Rolf Larsen, avdelingsdirektør ved Kunnskapsdepartementet

Det er Kunnskapsdepartementet som hovedsakelig står for tildelingen av midler til Samisk høgskole. I fjor fikk de bevilget 77 744 000 kroner. Allikevel er økonomien hos høgskolen lite avhengig av studieproduksjon, ettersom kun fem prosent av tildelingen er basert på antall studenter ved høgskolen. Den løsningen har man kommet frem til nettopp fordi rekrutteringen av samiske studenter går sakte.

– Den lave andelen som er knyttet til studiepoeng er uvanlig i denne sektoren, så man har tatt høyde for at de er i en særstilling, forklarer Rolf Larsen, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.

– Hvorfor har dere tatt høyde for det?

– Det har å gjøre med målgruppa som høgskolen henvender seg til, fordi alle studiene er på samisk. Vi vet også at rekrutteringen ikke er veldig høy utifra de videregående skolene som faktisk tilbyr samisk. Der blir studentgrunnlaget og rekrutteringsgrunnlaget ikke så stort som ved andre norske institusjoner. Det har vi tatt høyde for.

Den gang jeg studerte på Samisk Høgskole, hadde jeg ekstremt gode lærere og det faglige var veldig bra. Nå derimot, hører jeg mye rart om studiene der.

Lena Farvelund Haddal, tidligere student ved SH

Vil finne ut hvor det svikter

Rektor Gunvor Guttorm bekrefter ovenfor NRK at høgskolen sliter med rekruttering av studenter. Hun er usikker på hvorvidt det har noe å gjøre beliggenheten eller om de rett og slett tilbyr feil type utdanning. Hun sier også at det i den siste tiden har kommet inn klager fra studentene.

– De klagene kan gå ut på hva som helst, men vi har ikke riktig tatt tak i det. Derfor skal vi nå gjennomføre en evaluering og få tilbakemelding fra studentene, sånn at vi vet hva problemet er.

Gunvor Guttorm

Rektor Gunvor Guttorm ble ansatt ved Samisk Høgskole i fjor. Nå ønsker å finne ut av hvorfor skolen sliter med studentrekruttering.

Foto: Marie Elise Nystad

Ifølge Guttorm har Samisk Høgskole en minstegrense på seks studenter pr. klasse. Melder færre enn det seg på et studieløp, starter de ikke opp studiene. Problemet er bare, ifølge den nyansatte rektoren, at flere ikke møter opp første skoledag. Men har de først valgt å starte opp et studie et semester, kan de ikke angre seg og skrinlegge det. Det er visstnok årsaken til at de plutselig kan sitte med tre gjenværende elever i én klasse, slik tilfellet nå er på siste året ved journalistikkutdanningen. Guttorm håper med tiden de kan følge opp kommende studenter bedre.

– Fra den dagen de leverer søknad, så må vi være flinkere til å følge opp sånn at de studentene som kommer til Samisk høgskole også kommer den dagen skolen begynner.

Dette er tallene for lærerutdanningen ved Samisk høgskole siden 1995. De er i likhet med tallene for journalistikkutdanningen, hentet fra Database om statistikk for høyere utdanning. Hva gjelder lærerutdanningen har navnene på studiene endret seg fra tid til annen. Tallene som blir presentert her er det totale antallet. Her har vi ikke inkludert enkeltfag og emner.

Lærerutdanning ved Samisk høgskole

Lærerutdanning de 20 siste årene ved Samisk høgskole

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Førskolelærerutdanning

16

0

10

9

0

15

11

8

4

0

3

5

3

0

7

3

0

0

2

Allmennlærerutdanning

15

16

0

11

13

0

21

8

4

0

7

0

5

1

15

10

1

12

0

Det hjelper ikke å rekruttere lærere til Oslo fra samisk lærerutdanning på høgskolen, det er ofte reindriftsjenter fra Kautokeino som velger å bli i bygda.

Lena Farvelund Haddal, tidligere student ved Samisk høgskole

– Tragisk

Lena Farvelund Haddal studerte pedagogikk og språk ved Samisk høgskole på slutten av 90-tallet. Hun forteller om et høyt faglig nivå, ekstremt gode lærere og fornøyde studenter. Til tross for at hun hadde få medstudenter i klassen, minnes hun studietiden som noe positivt. Nå mener hun trenden har snudd, spesielt på lærerutdanningen.

– Jeg var ikke misfornøyd én eneste gang da jeg studerte der. Nå hører jeg derimot mye rart om studiene fra folk som har studert der for kort tid siden eller som studerer der nå.

Lena jobber som avdelingsleder på Kampen skole i Oslo, hvor hun har ansvaret for å koordinere samiskundervisningen for 42 elever. Hun forteller at de har få søkere med formell kompetanse i å undervise. Hun spør seg hvordan de skal kunne rekruttere samisklærere når det ikke utdannes nok av dem.

– Det hjelper ikke å rekruttere lærere til Oslo fra samisk lærerutdanning på høgskolen, det er ofte reindriftsjenter fra Kautokeino som velger å bli i bygda.

Det er mange som anbefaler Tromsø istedet for Kautokeino som studiested. Det er nok et bedre opplegg der.

Lena Farvelund Haddal, tidligere student ved SH
Lena Haddal

Lena Farvelund Haddal tror Samisk høgskole er for gammeldagse, og håper de fokuserer mer på rekruttering i tiden fremover. – Samisklærere vokser ikke på trær, sier hun.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Hun mener høgskolen må gå inn for å rekruttere fra et større område og med mer kraft enn de har gjort tidligere, og er overrasket over at de reiser så lite rundt for å informere om hva høgskolen har by på. Hun hadde forventet at de også hadde turen innom Kampen skole, hvor de samisktalende elevene i Oslo faktisk går. Lena tror høgskolen muligens taper ansikt fordi de blir tatt for å være gammelsdagse.

– Det er rart de ikke har mer videokonferanse, så studenter kan delta uten å fysisk være i timen. På den måten kan de lokke til seg studenter også langveis fra. Nå er det altfor opptatt av tilstedeværelse.

Hver gang ansatte ved Kampen skole ønsker å reise til Kautokeino for å studere ved høgskolen, må de erstattes av vikarer. Det er ikke alltid like lett.

– Samisklærere vokser ikke på trær.

Les også: Slektninger fikk dekket utgifter

– Burde ikke startet opp

Risten Hætta skulle ønske Samisk Høgskole ikke startet opp studiet hun nå går på, med så få studenter. Hun anbefaler dem å ha det i bakhodet til neste gang de får få søkere, og mener at minstekravet burde være mellom 10 og 12 studenter.

– Forelesningene har vært bra til tider, men det er tungt når man ikke kan diskutere faget med medstudenter. Jeg har mange ganger tenkt tanken når jeg står opp at jeg ikke orker å dra på skolen. Hvorfor skal jeg det når det bare er meg der. Men jeg er sta, og synes det er viktig å møte opp, forklarer Risten.

Jeg har savnet gjesteforelesere. Det hadde sikkert vært mer spennende.

Risten Hætta, student ved Samisk høgskole

Høgskolen har egne regler

Rolf Larsen forteller til NRK at de vanligvis ved andre utdanningsinstitusjoner ikke anbefaler å starte opp studieløp med under 20 studenter. Han bekrefter samtidig at Samisk høgskole selv bestemmer hvor mange studenter de vil ha som minimumkrav.

– Allikevel må høgskolen tenke på hvordan de bruker pengene. Det å starte studier med et fåtall studenter virker kanskje ikke så økonomisk.

Risten 2

Risten Hætta skulle ønske hun aldri hadde begynt på journalistikkutdanningen ved Samisk høgskole.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Har dere noen slags oppfølging av hva lærere og professorene bruker tid på, tatt i bektraktning at de tidvis har så få studenter?

– Jeg forutsetter at de driver på med det de skal, nemlig forskning, utdanning og formidling.

Ifølge Rolf Larsen er det institusjonen selv som har ansvar for studieplaner og oppfølging av disse. Hvis studenter ikke er fornøyd med innholdet, må de gå til ledelsen på høgskolen.

Våre lærere og professorer driver med forskning, vi har noe som heter forskningstid. Det er en del av vårt arbeid å formidle ut i samfunnet. Hvis vi ikke har studenter er ikke våre folk arbeidsledige akkurat.

Gunvor Guttorm, rektor ved Samisk høgskole

Rektor Gunvor Guttorm forteller at de nå skal i gang med en undersøkelse for å virkelig finne ut av hvorfor de sliter med rekruttering. Hun mener det må en grundigere analyse til for å kunne forbedre studenttallet og opplevelsen studentene har av undervisningen.

Nå ser hun lyst på høgskolens fremtid.

– Vi er den eneste institusjonen som har all undervisning og mye forskning på samisk, derfor behøves vi. Vi vet hvordan kunnskapen i samisk er og hvilken retning det går i det samiske samfunnet, sånn at Samisk høgskole behøves. Sånn sett ser jeg lyst på fremtiden.

Risten Hætta har nå kun få måneder igjen av studiet sitt. Da er hun utdannet journalist. Hun føler allikevel ikke at hun har lært det hun skulle.

– Det var litt komisk da jeg studerte fagplanen før studiestart i høst, og oppdaget at obligatorisk gruppearbeid er en del av det vi skal ha gjennomført.

Hun har ofte spurt seg selv om hvorfor hun begynte på studiet, når det viste seg at hun har vært så mye alene.

– Hva tenker du nå, når du har tatt studielån for å studere?

– Det er noe jeg har tenkt mye på. Man tar studielån og forventer at etter endt studie, så får man fast jobb. Men jeg har jo mine tvil.

– Hvorfor?

– Fordi jeg ikke har fått den utdannelsen jeg ble forespeilet.

Har du tips om saker som gjelder samisk utdanning?
Vi hører gjerne fra deg på vår tipsportal 03030 eller på mail nettsami@nrk.no.
Du kan også sende oss en melding på Facebooksiden vår.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost