Hopp til innhold

Statsministeren tok et oppgjør med fornorskningen av samene

I sin tale under den offiielle åpningen av Tråante 2017 snakket statsminister Erna Solberg (H) om den mørkeste tiden i samisk historie.

Erna Solberg, Tråante 2017

Statsminister Erna Solberg snakker om fornorskning av samer, men mener at denne tiden nå er forbi.

Foto: NRK

Statsminister Erna Solbergs tale ved åpningen av Tråante 2017 i Trondheim, 6. februar 2017:

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med samefolkets dag!

Det er en stor glede å være her ved åpningen av Tråante 2017.

I dag feirer vi at det er hundre år siden det første samelandsmøtet. Møtet samlet samer fra hele Norge, og også fra svensk side.

Elsa Laula Renberg tok initiativ til møtet, som ble holdt nettopp her i Trondheim. Med sitt mot og sin pågangsvilje satte hun flere viktige samepolitiske saker på dagsorden. Som ung, sørsamisk kvinne kjente nok også hun fornorskingspolitikken på kroppen. Samene hadde allerede den gangen blitt utsatt for denne politikken over lang tid.

Fornorskningspolitikken tvang mange samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner samer ble opplært til å tro at det å snakke samisk – eller det å være same – var noe skambelagt, som måtte ties i hjel.

Dette er heldigvis ikke lenger aktuell politikk. De siste ti-årene har et viktig formål med samepolitikken vært å rette opp negative virkninger av fornorskningspolitikken. Sametinget, sameloven og en egen grunnlovsbestemmelse har kommet på plass. Det er også etablert flere viktige samiske institusjoner og tiltak, som alle bidrar til å revitalisere samisk språk og kultur.

Mange samer har mistet sitt samiske språk, som følge av fornorskingspolitikken. Også her i de sørsamiske områdene har mange mistet språket. I dag kan vi også takke mange ildsjeler i alle de samiske områdene – for at flere er i ferd med å ta tilbake sitt tapte språk, og at flere også velger å bruke språket i det daglige.

Bevaring og utvikling av de samiske språkene vil være en viktig oppgave i årene fremover. Samisk språkutvalg la frem sin rapport i fjor høst. Rapporten – som nå er på høring – legger et godt grunnlag for det videre arbeidet med de samiske språkene. Oppfølgingen av denne vil bli gjort i nært samarbeid med Sametinget.

De samiske språkene, samisk kultur og næringer er sårbare. Gjennom erfaringsutveksling – på tvers av landegrensene – tror jeg vi kan finne løsninger som sikrer en god fremtid for den samiske kulturen og samer i hele landet.

I dag er igjen samer fra flere land samlet i Trondheim. Vi – både sametingene og regjeringene – har et felles mål om å bygge ned grensehindre og gjøre samarbeid mellom samene i våre nordiske land lettere. Jeg er derfor glad for at vi har kommet i havn med forhandlingene om en felles nordisk samekonvensjon. Med denne konvensjonen vil vi få mer harmoniserte rettslige standarder i våre tre land.

Mange samer har flyttet fra tradisjonelle samiske bygder til byer. Det er viktig at både kommunepolitikere, og kommunalt ansatte, engasjerer seg – både for å hegne om og for å legge til rette for samisk språk og kulturutøvelse – der folk bor. Jeg er derfor glad for at Trondheim kommune har besluttet å opprette en egen samisk barnehageavdeling.

Jeg vil til slutt få rette en takk til Trondheim kommune, som er vertskap for disse spennende jubileumsdagene.

Med dette ønsker jeg dere alle en flott feiring av Tråante 2017. Og igjen, gratulerer så mye med dagen!

Lahkoe biejjine!

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK