Hopp til innhold

Statsministeren tok et oppgjør med fornorskningen av samene

I sin tale under den offiielle åpningen av Tråante 2017 snakket statsminister Erna Solberg (H) om den mørkeste tiden i samisk historie.

Erna Solberg, Tråante 2017

Statsminister Erna Solberg snakker om fornorskning av samer, men mener at denne tiden nå er forbi.

Foto: NRK

Statsminister Erna Solbergs tale ved åpningen av Tråante 2017 i Trondheim, 6. februar 2017:

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med samefolkets dag!

Det er en stor glede å være her ved åpningen av Tråante 2017.

I dag feirer vi at det er hundre år siden det første samelandsmøtet. Møtet samlet samer fra hele Norge, og også fra svensk side.

Elsa Laula Renberg tok initiativ til møtet, som ble holdt nettopp her i Trondheim. Med sitt mot og sin pågangsvilje satte hun flere viktige samepolitiske saker på dagsorden. Som ung, sørsamisk kvinne kjente nok også hun fornorskingspolitikken på kroppen. Samene hadde allerede den gangen blitt utsatt for denne politikken over lang tid.

Fornorskningspolitikken tvang mange samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner samer ble opplært til å tro at det å snakke samisk – eller det å være same – var noe skambelagt, som måtte ties i hjel.

Dette er heldigvis ikke lenger aktuell politikk. De siste ti-årene har et viktig formål med samepolitikken vært å rette opp negative virkninger av fornorskningspolitikken. Sametinget, sameloven og en egen grunnlovsbestemmelse har kommet på plass. Det er også etablert flere viktige samiske institusjoner og tiltak, som alle bidrar til å revitalisere samisk språk og kultur.

Mange samer har mistet sitt samiske språk, som følge av fornorskingspolitikken. Også her i de sørsamiske områdene har mange mistet språket. I dag kan vi også takke mange ildsjeler i alle de samiske områdene – for at flere er i ferd med å ta tilbake sitt tapte språk, og at flere også velger å bruke språket i det daglige.

Bevaring og utvikling av de samiske språkene vil være en viktig oppgave i årene fremover. Samisk språkutvalg la frem sin rapport i fjor høst. Rapporten – som nå er på høring – legger et godt grunnlag for det videre arbeidet med de samiske språkene. Oppfølgingen av denne vil bli gjort i nært samarbeid med Sametinget.

De samiske språkene, samisk kultur og næringer er sårbare. Gjennom erfaringsutveksling – på tvers av landegrensene – tror jeg vi kan finne løsninger som sikrer en god fremtid for den samiske kulturen og samer i hele landet.

I dag er igjen samer fra flere land samlet i Trondheim. Vi – både sametingene og regjeringene – har et felles mål om å bygge ned grensehindre og gjøre samarbeid mellom samene i våre nordiske land lettere. Jeg er derfor glad for at vi har kommet i havn med forhandlingene om en felles nordisk samekonvensjon. Med denne konvensjonen vil vi få mer harmoniserte rettslige standarder i våre tre land.

Mange samer har flyttet fra tradisjonelle samiske bygder til byer. Det er viktig at både kommunepolitikere, og kommunalt ansatte, engasjerer seg – både for å hegne om og for å legge til rette for samisk språk og kulturutøvelse – der folk bor. Jeg er derfor glad for at Trondheim kommune har besluttet å opprette en egen samisk barnehageavdeling.

Jeg vil til slutt få rette en takk til Trondheim kommune, som er vertskap for disse spennende jubileumsdagene.

Med dette ønsker jeg dere alle en flott feiring av Tråante 2017. Og igjen, gratulerer så mye med dagen!

Lahkoe biejjine!

Korte nyheter

  • Váldon lobihis dronagirdimis

    Politiiját dollejedje olggos go ožžo dieđu das, ahte olmmoš lei girdimin dronain Telegrafbuktas Romssas.

    Telegrafbukta lea dakkár guovllus Romssa gieddas gos ii leat lohpi girdit dronain.

    Politiijat gávdne dronapilohta dan botta go drona lei áimmus. Drona fertii seaivut ja lea duoguštuvvon. Dál leat politiijat ásahan ášši dán dáhpáhusa vuođul.

    Nærbilde av drone
    Foto: Eirik Haukenes / NRK
  • Boazonjuovahat gáibida Rema 1000 fitnodagas miljonbuhtadusa

    Reinslakteriet AS, ovddeš Min Boazu, lea váidán Rema 1000 fitnodaga ja gáibida sis unnimuasat 28 miljon ruvnnu buhtadussan massán dietnasa ovddas.

    Giđđat 2021 álggahuvvui soahpamuš Reinslakteriet AS (ovddeš Min Boazu) ja Rema 1000 gaskkas, mii galggai bistit vihtta jagi.

    Soahpamuša mielde galggai Reinslakteriet AS oažžut 12 proseantta dietnasa. Rema 1000 galggai oastit njuovahagas 17.500 bohcco jahkái.

    Rema 1000 celkkii eret soahpamuša jo skábmamánus 2022. Sin čilgehus lei ahte «soahpamuš rihkkojuvvui» ja «njuovahaga heajos ekonomalaš dilli».

    Dál gáibida Reinslakteriet AS buhtadusa.

  • Konkursbegjæring mot Reinslakteriet

    Få dager etter det ble kjent at Reinslakteriet AS krever erstatning av Rema 1000, meldte avisa iFinnmark at Industrikulde AS begjærer Reinslakteriet AS konkurs.

    – Konkurs begjæres på grunn av at man har uoppgjort krav i størrelsesorden 1,8 millioner kroner, som ikke er betalt, sier advokat Ingar Nordmo Olsen som representerer Industrikulde AS.

    Industrikulde AS har levert tjenester som fryserom og service på kjøle- og fryseanlegg. Den første ubetalte fakturaen er fra høsten 2022, og Industrikulde har gitt flere varsler om tilbakebetaling.

    – Det er fortsatt ikke gjort opp, og da har man valgt å begjære selskapet konkurs, sier Olsen.

    Konkursbegjæringen vil behandles 28. mai i Nord-Troms og Senja tingrett.

    NRK har ikke lyktes å få svar fra Reinslakteriet, men til iFinnmark forteller styreleder i Reinslakteriet AS, Lasse Johnsen Kvernmo, at han stiller seg uforstående til konkursbegjæringen.

    Min Boazu - rein skav
    Foto: Dan Robert Larsen