Hopp til innhold

Ny generasjon samiske artister: – Det er ikke språket som viser hvem vi er

Samisk musikk er ikke lenger bare samisk tekst og tematikk. Den nye generasjonen artister mer opptatt av å nå ut til flere med musikken.

Samiske artister

MANGE SJANGERE OG SPRÅK: Disse artistene viser mangfoldet i den samiske musikkverdenen.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Dagens unge artister veksler uhemmet mellom språkene de kan, og synger og rapper på norsk og engelsk. Selv om de ikke lager musikk på samisk, vet fansen godt at artistene er samer.

NRK Urbi har snakket med noen samiske artister om hva de tenker om denne trenden.

Ella Marie Hætta Isaksen støtter Jovsset Ante Sara

Ella Marie Hætta Isaksen synger på samisk og engelsk i ISÁK, og joiker også på noen av låtene. I tillegg deltar hun gjerne på markeringer der det handler om samiske rettigheter, vold og overgrep, samt klima og miljø.

Sofia Jannok

Sofia Jannok sang lenge på samisk, i tillegg til å joike. De siste årene har hun valgt å synge på svensk, men sangene handler om samiske temaer, som rettigheter, rasisme osv.

Slincraze er ute med sangen "Dušši"

Artisten Slincraze har i løpet av 2020 gitt ut flere låter der han rapper på engelsk. Han skriver på sin Instagram-konto at han har bestemt seg for å lage musikk som gir ham selv en god følelse, og ikke den type hits som han laget tidligere.

Jon-Henrik Fjällgren

Jon Henrik Fjällgren er godt kjent i Sverige. Han joiker for det meste, men har også gitt ut sanger på engelsk og svensk. En av dem heter The way you make me feel, og er en kjærlighetslåt til kjæresten Máret.

Platecoveret.

Artisten ÁGY bytter mellom samisk, norsk og engelsk. Titlene kan være på samisk, men likevel ha mest engelsk tekst. De fleste låtene inneholder likevel noen samiske ord og setninger.

Kitok

Kitok lager hiphop på svensk. Tekstene handler om samfunnet han lever i, og arbeidsledighet, fylla og utleverer også seg selv i tekstene.

Maxida Märak

Maxida Märak rapper på svensk, men kaller seg for aktivist og feminist. Hun tar opp temaer som rasisme, rettigheter, vold og trakassering i tekstene sine. Maxida har også gitt ut musikk der hun joiker, blant annet sin egen datter Nikesunna.

Aili Teigmo

Artisten Aili fra Karasjok synger og skriver på engelsk. Hun lager popmusikk og synger om temaer som opptar henne, som kjærlighet, vennskap og gleder og sorger.

Johannes Nutti Lampa

Han kaller seg NTIV, Johannes Nutti Lampa fra svensk Sápmi. NTIV blander joik med trapmusikk, og temaene handler om overtramp mot samene i Sverige.

Kevin Boine: – Jeg er bare dønn ærlig

Kevin Boine (27) har valgt en strategi som han mener er en nødvendighet for ham. Han synger kun på norsk, og det er fordi han ser på strømminga at de norske sangene spilles av mye mer enn de samiske.

Kevin Boine

INFLUENSEREN OG ARTISTEN: Blogger Martine Lunde bidrar på Kevin Boines låt "Swipe up"

Foto: Pressebilde

Låten som fikk ham til å velge norsk som sitt sangspråk heter «Kom til Finnmark». Den samiske versjonen heter «Boađe». Den norske versjonen har blitt spilt av 9,2 millioner ganger på Spotify, og den samiske 1,3 millioner ganger.

– Jeg er bare dønn ærlig, sier Kevin Boine. Hvis jeg skal lykkes, må jeg velge vekk det samiske språket. Og jeg er veldig komfortabel med den musikken jeg lager nå, forteller han.

Boine synes ikke at det var trist å velge bort det samiske språket i låtene sine. Og mener at joikinga på noen av låtene viser at han beholder det samiske i seg, selv om tekstene er på norsk.

Musikk er mer enn språk

– Vi tilhører de fornorska samene, forteller Hanna Krogh-Reinsnes (30) i gruppa Biru Baby fra Alta.

Hun forteller at det føltes riktig for dem å utforske sin samiske identitet da de ville komme seg videre fra Cyaneed, som gruppa kalte seg først.

Biru Baby

VISUELLE VIRKEMIDLER: Ida Iki og Hanna Krogh-Reinsnes har alltid samiskinspirerte klær på, både når de lager musikkvideo og tar pressebilder.

Foto: Dánil Røkke / Pressefoto

Krogh-Reinsnes sier at det har vært fantastisk med den støtten de har fått, som erkjenner dem som samisk nok – særlig fra Sametinget. Der har de søkt om penger til flere av prosjektene sine, og fått det.

Hun synes at dette er en bekreftelse på at de er en del av gjengen, selv uten det samiske språket.

Å være artist er så mye mer enn en sang eller språk. Imaget og alt rundt er like viktig.

Biru Baby turnerte i Europa i 2019, og de hadde alltid sameflagget med seg på scenen.

– Da var det flere som ville vite mer om flagget og dets betydning, forteller Krogh-Reinsnes.

Slik vekket gruppa en interesse for det samiske blant sitt publikum.

– Som kunstform er videoer og bilder like viktige som låtene vi lager, sier hun. Derfor har de alltid samiske elementer med i alt de produserer.

I denne låten synger Hanna på samisk, og forteller at det var Slincraze som hjalp henne med teksten og uttalen.

Samisk er fra sjela – ikke språket

Natalie Carrion (24) synger på svensk og engelsk.

– Jeg synger på det språket jeg kan, forteller Natalie. Hun snakker ikke samisk fordi hennes mor aldri lærte språket, og engelsk er det språket fars slekt i Karibia snakker.

Natalie Carrion

FLERKULTURELL: Samisk-karibiske Natalie blander sine to kulturer i musikken sin.

Foto: Lisalove Bäckman / Pressefoto

– Jeg vil at verden skal vite hva samer er, og engelsk er et språk som mange forstår, sier Carrion. Hun ønsker å gi sitt publikum en følelse av to kulturer som er viktige for henne; kjærlighet i en moderne lyddrakt.

– Når jeg joiker føler jeg at det jeg formidler har en sjel, selv om jeg synger på svensk eller engelsk, beskriver Carrion.

Drømmen er å nå ut internasjonalt med musikken sin, og da er engelsk et perfekt språk å bruke.

– De fleste svensker forstår også engelsk, derfor kan jeg velge mellom svensk og engelsk, sier hun.

Velger samisk og joik

Rapperen Fred Buljo (32) har en strategi som ikke velger bort samisk språk.

I gruppa Duolva Duottar har han blandet språk i låtene, da på norsk og samisk. Som medlem i Keiino er det han som synger på samisk og joiker på låtene de lager.

Fred Buljo ved Frognerparken

ELSKER JOIK: Fred Buljo føler at hans rolle i Keiino bidrar til økt interesse for samisk kultur. Derfor joiker han og synger på samisk.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

– Jeg klarer ikke å velge bort det samiske og joiken, sier Buljo.

Sangspråket er samisk, sier han, samtidig som han roser kollegene Tom Hugo og Alexandra Rotan.

– De er dyktige låtskrivere, som gir det samiske en fin plass i låtene til Keiino.

Han forstår godt at de samiske artistene som velger å lage låter med blanding av språk, eller kun på et fremmedspråk.

– Det er vanskelig å leve av musikk i Sápmi, med få spillejobber og liten inntekt.

Han mener at en blanding av språk ikke ødelegger for det samiske, men at en gyllen middelvei kan være bra.

– Mari Boine klarer seg jo bra med kun samisk og joik på repertoaret, sier Buljo.

Mari Boine roser unge artister

Mari Boine (63) er forbilde for mange unge samiske artister. De mener at hun har banet vei for dem, med sin lange karriere og innsats for det samiske folk.

Mari Boine (t.v.) og Ella Marie Hætta Isaksen

DIGGER DE UNGE: Mari Boine tror ikke de unge samene glemmer språket sitt, eller ødelegger kulturen ved å blande språkene de kan. Her sammen med Ella Marie Hætta Isaksen i desember 2018.

Foto: NRK

Mari Boine valgte selv et fremmedspråk i 2017 da hun ga ut albumet «See the woman».

– Jeg trengte en pause fra den artisten jeg hadde vært i så mange år, samtidig som jeg alltid hadde lyst til å synge på engelsk.

Nå skryter hun av dagens unge artister.

– De unge er tøffe som velger egne uttrykk, både språklig og ellers. Jeg hadde aldri våget det da jeg begynte å synge, sier veteranen Boine.

Mari Boine opplevde at publikum sa «vi skjønner deg ikke». Dermed hun skrev sangen «Oppskrift for herrefolk» på norsk.

– Den ble ikke så godt mottatt på grunn av den triste historien de plutselig forsto via sangen min, sier hun lattermildt.

Mari heier på den yngre generasjonen artister, fordi de fronter saker som angår samer og snakker om egen bakgrunn i intervjuer.

– Slik viser de sin tilhørighet, og det er bra, mener hun.

De gamle skjønner ikke uttrykket

Forsker Ann-Mari Andersen, som selv er artist, har forsket på tospråklighet i sin masteroppgave for syv år siden.

Hun fant ut at norsktalende samer kan forsterke sin kulturelle tilhørighet via kunstneriske uttrykk, som musikk.

Ann-Mari Andersen

FORSKET PÅ SPRÅK: Ann-Mari Andersen sier at kulturen man ser ofte betyr mer enn ordene som sies.

Foto: Sara Victoria Andersen

Andersen sier at kommunikasjon foregår mest via kulturelle uttrykk, og ikke ord.

Hun trekker frem Ella Marie Hætta Isaksen som eksempel; Et vevd ullsjal med seg på scenen, og ikke minst bandnavnet ISÁK.

– Vi som tilhører en eldre generasjon, skjønner ikke at dagens unge samer har et eget uttrykk for å vise sin samiske identitet og kultur, sier forskeren.

Hun støtter de artistene som velger andre språk enn samisk.

– Hvordan skal vi la folk bli kjent med samisk kultur hvis ingen formidler det på et språk som andre også forstår? spør hun seg.

Korte nyheter

  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen
  • Ávjovárri mister mandat til Sør-Norge

    Sametingets valgmanntall øker og nå er det 23 488 personer i valgmanntallet.

    De nye tallene viser at det blir endringer i mandatfordelingen i neste valgperiode; Ávjovárri valgkrets mister mandat til Sør-Norge valgkrets.

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2943 personer, og valgmanntallet er per 30. juni 2023 på 23 488 personer.

    Det kommer frem i en pressemelding fra Sametinget.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap).

    Det velges 39 representanter til Sametinget. Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021-2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater. Ávjovári valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025-2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet. Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Sametinget i Karasjok
    Foto: Benjamin Fredriksen
  • Hofsø ådå girjijn – Arvusmahteduvvam mæssos namádimijda

    Les på norsk.

    Girjjetjálle Ellen Hofsø Bådådjos la ájggeguovddelis lågenanvuostasj románajn. Prosæssa girjijn «Messe for navnløse» (sámegiellaj «Mæsso namádimijda») álgij gå avijssaartihkkalav lågåj mæsso birra girkkogárden Inndyran Gildeskålan jagen 2005:n, da namádis ulmutjijda gudi li hávddáduvvam Lapphollan 1800-lågo álgon.

    Romádna l bihtámsáme histåvrå birra, ja Hofsø adná sáme almmudagáv gånnå oasse berustimes la doajvvo sámegiellaj galggá jårggåluvvat.

    – Ja de la gatjálvis makkár sámegiellaj de galggá. Ælla gal nav moattes Vuonan gudi bihtámsámegielav máhtti. Gallegattja, valla ienep Svierigin.

    Hofsøa mielas gávnnuji moadda buorre subttsasa suv girjen, ja guorras aj filmmadåjmadiddjáj Nils Gaup guhti javlaj man ájnas la Nuortta-Vuonas subttsasijt subtsastit.

    – Gájkka vájkkut vaj ulmutja ienebuv diehti, ja dákkir máhtodisvuodajn viertti gæhttjalit juojddá dahkat.

    Ja Hofsø la juo ådå románajn barggamin. Girjen åvddånboahtá Hofsøa mielastuhttem luonndomystihkkaj, giehtoj tjadá sámij lahkavuoda birra luonnduj.

    – Galgav tjállet gåktu sámijn lij 1700-lågon, ja de boahtá Thomas von Westen Nuortta-Vuodnaj ietjas misjonerimijn. Ja de oadtju muhtem láhkáj vas vásedit dav majt Svierigis jåhtin, valla boahtte buolvva l dat.

    Ja sån galggá tjuovvot dálásjájge ulmutjijt vijdábut.

    - Ja danna li dal moadda hásstalusá sidjij gudi dálla boahttsujn barggi.

    Gulldala ienebuv Hofsøa ådå girje birra dánna.

    Otne gulat buori musihka, miellagiddevaš ságaid ja eará suohttasiid vel. Studios leaba John Einar ja Ánne Márjá.