Hopp til innhold

Ella Marie Hætta Isaksen hetses for å være samisk: – Noen dager er veldig, veldig tunge

Stemmen hennes er blitt allemannseie på rekordtid. Likevel må «Stjernekamp»-vinner Ella Marie Hætta Isaksen (20) kjempe for å få snakke sitt eget språk.

Ella Marie Hætta Isaksen

– Hver dag er en kamp for å bevare mitt språk og holde ved like min kulturarv, sier Ella Marie Hætta Isaksen.

– Jeg føler en smerte i å måtte forsvare min rett til å snakke mitt språk, gå med kofte og være samisk, sier Hætta Isaksen til NRK.

Hun er blitt nasjonalt kjent etter seieren i «Stjernekamp» i fjor høst. På samme tid er hun blitt den nye frontkjemperen for sin samiske kultur.

– Hver dag er en kamp for å bevare mitt språk og holde ved like min kulturarv. Jeg har tatt på meg det ansvaret, sammen med drømmen om å ta folket mitt videre. Jeg ønsker å utvikle samisk musikk, og redefinere stereotypene som finnes der ute, sier Isaksen.

Slitt psykisk siden tenårene

Denne uken har hun feiret samenes nasjonaldag. Hætta Isaksen er aldri mer populær enn hun er hver 6. februar.

I år brukte hun og bandet hennes, ISÁK, dagen på å fylle Rockefeller, som oppvarmer for damen hun mer eller mindre frivillig er blitt arvtakeren til, Mari Boine.

Ella Marie Hætta Isaksen med dommerpanelet etter seieren i Stjernekamp

Ella Marie Hætta Isaksen ble allemannseie etter seieren i «Stjernekamp» i fjor høst.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Av og til får 20-åringen rampelyset i øynene.

– Det blir noen ganger litt mye, for å være ærlig. Jeg har slitt med psyken siden jeg var 16 år. Noen dager er veldig, veldig tunge. Da kan det være jeg tenker at «dette livet blir litt for mye». Men det er dette jeg elsker å gjøre, sier Isaksen.

Traumer i ryggmargen

Likevel står hun stadig på frontlinjen i kampen for sin samiske kultur.

Hvorfor? Fordi Isaksen har samisk smerte i ryggmargen. Besteforeldrene vokste opp i en periode der fornorskingen av samene var på sitt verste, forteller hun.

– De har måttet reise på internatskole, og fått kjeft for å ikke snakke norsk ordentlig. Mange i deres generasjon ble alvorlig traumatisert. De traumene har gått i arv, sier hun.

Også Isaksen selv opplevde hets under skolegangen.

– Selv etter tiden i grunnskolen, er jeg blitt dyttet mot veggen og spurt hvorfor jeg snakke samisk og om jeg mener det egner seg å snakke i offentligheten, sier Hætta Isaksen.

Arven etter Boine

Hun ser også fremover. I mars gir hun og bandet ISÁK ut sin første plate. Bandet har over 39.000 månedlige lyttere på Spotify.

Spør du damen bandet varmet opp for på Rockefeller onsdag, er den samiske kulturarven i de beste hender.

– Det gleder mitt samiske hjerte. Jeg føler at jeg kan begynne å slappe av. Nå kan jeg trekke meg tilbake. Nå kan jeg bare gjøre konsertene i utlandet, for jeg vet at hun og de andre kan overta her i Norge, ler Mari Boine.

Ella Marie Hætta Isaksen og Mari Boine på Kvelden før kvelden

Mari Boine og Ella Marie Hætta Isaksen delte scene under fjorårets «Kvelden før kvelden» på NRK.

Foto: NRK

Isaksen håper hun gjennom musikken kan bidra til endringen hun vil se i samfunnet.

– Jeg håper jeg får se et samfunn der vi er flinkere til å feire mangfold, feire minoriteter og forstå at det er greit å være forskjellig, sier Isaksen.

Les mer fra NRK kultur:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober