Hopp til innhold

Aldri før har det vært så mange samer på TV

I fire av høstens store TV-satsinger er det samiske deltakere. – Det er et ekstremt engasjement, sier castingansvarlig.

Bildemontasje av samiske kjendiser

KJENDISBUKETT: Disse fire samiske kjendisene blir å pryde TV-skjermene gjennom høsten og vinteren. Fra venstre: Agnete Saba (Hver gang vi møtes), Vegard Bjørsmo (Stjernekamp), Fred Buljo (Skal vi danse) og Per Heimly (71 grader nord – Norges tøffeste kjendis).

Foto: VEGARD BREIE, JULIA MARIE NAGLESTAD, ESPEN SOLLI, ESKIL WIE FURUNES / TV 2, NRK

Samiske profiler tapetserer de store satsingene til TV-kanalene.

Fred Buljo slår seg løs på parketten i «Skal vi danse», Vegard Bjørsmo leverer rene strofer i «Stjernekamp», Per Heimly skal dra seg opp høye fjelltopper i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis» og Agnete Saba skal lage nye coverslagere i «Hver gang vi møtes».

Dette er historisk. Så mange samiske profiler har aldri vært på TV på én og samme tid, i hvert sitt program.

Dette gir de samiske TV-seerne et dilemma utover høsten. Hvem skal de egentlig følge?

– Vi går ikke spesifikt ut og sier at vi skal ha med noen samiske. Vi ønsker – og skal ha nye og spennende artister. Dette er noe vi etterstreber hvert år.

Det sier Vibeke Sørlie som er castingansvarlig og opphavskvinnen til Stjernekamp.

Pål Kruke Kristiansen og Vibeke Sørli

CASTINGANSVARLIG: Vibeke Sørlie (til høyre), som også er opphavskvinne og co-produsent for Stjernekamp, sier det viktigste ved Stjernekamp-castingen er å omfavne mangfold og artister i ulike sjangre. Her sammen med Pål Kruke Kristiansen ved en tidligere anledning.

Foto: NRK

Hun har stått i kulissene og blant annet plukket ut Ella Marie Hætta Isaksen som gikk til topps i programmet i 2018 og Vegard Bjørsmo som er blant årets favoritter.

  • Se hvordan Vegard Bjørsmo trollbandt TV-seerne forrige lørdag:
Fra Stjernekamp på NRK 29. august 2020. Episode 1 - Egen sjanger.

Fra Stjernekamp på NRK 29. august 2020. Episode 1 - Egen sjanger.

Luksusproblem

Sørlie forklarer at de to samiske musikerne har vært gjenstand for enorm oppmerksomhet og med det har også engasjementet fulgt.

Fred Buljo, kjent fra Keiino og nå som deltaker i «Skal vi danse», tror at de samiske profilene er med på å bringe frem stolthet blant unge samer.

– Den samiske kulturen har kommet langt. Jeg tror ikke vi lenger er samiske alibi, men at TV og medias oppdrag er å speile mangfoldet i landet vårt, og samer er en stor del av Norge, sier Fred.

Fred Buljo i Frognerparken

MIKROFON TIL PARKETT: Fred Buljo forlater mikrofonen i en kort periode for å øve inn transetrinn.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Han konkurrere nå om de samiske seerne mot Vegard Bjørsmo. «Skal vi danse» og «Stjernekamp» går nemlig på tilnærmet samme tidspunkt lørdagskveldene fremover.

– Dette er nesten blitt et luksusproblem, sier Fred som debuterer på parketten under sesongpremieren på TV 2 lørdag.

– Vi er litt skarpere

I tidligere realitysesonger har det vært få eller ingen samiske deltagere.

Den første samiske realitydeltageren som skapte avisoverskrifter er Johan Mathis Buljo. Han gikk til topps på Nordkapp i 2002 da han vant «71 grader nord».

I ettertid ser han på sin samiske bakgrunn som et stort pluss på veien mot seieren.

– Vi er mennesker av naturen og har en annen humor og er litt uhøytidelige. Dermed blir vi også fort og godt likt på TV, sier Johan Mathis.

Johan Mathis Buljo Arctic Challenge gilvvuin Oslos

FØRSTE REALITY-SAME: Johan Mathis Buljo var den første samiske deltageren som gikk til topps i et realityprogram.

Foto: Govven: Ellen Oddveig Hætta / NRK

Han har senere vært med å bidratt i realityprogrammet hvor deltagerne går gjennom store deler av Norge, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Johan Mathis mener samiske personer er yndede personer å få på TV-skjermen og at de veldig ofte blir blant favorittene til å vinne.

– Vi har klart oss veldig bra i de aller fleste programmene. Det viser at vi er litt skarpere enn majoritetsbefolkningen, sier en lattermild Johan Mathis.

Sørlie i Stjernekamp er hvert fall klar på én ting når det kommer til de samiske deltagerne:

– Dette er jo bare kjempegøy!, sier Sørlie om engasjementet rundt de samiske deltagerne.

  • Se hvordan Fred Buljo forbereder seg til lørdagens premiere under:

Korte nyheter

  • Ola Ødegaard lea vádjolan

    Almmái gii earret eará doarjjui sápmelaš internáhttamánáid lea vádjolan.

    Ola Ødegaard šattai 81 jagi boarisin.

    Jagis 1993 álggahii son Rettferd for taperne vuođđudusa, man mihttomearri lei veahkehit ovttaskasolbmuid.

    Ødegaard barggai earret eará dainna, ahte skáhppot buhtadusa mánáidruoktumánáide, eará joavkkuide ja ovttaskasolbmuide geat leat gillán illásteami ja doaruheami.

    Son oaččui Gonagasa golle ánsumedálja jagis 2005, John Ingolf Alvheim gudnebálkkašumi jagis 2007 ja Velferdsprisen 2012 barggus ovddas.

    Ola Ødegaard
    Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK
  • Wulff: – En historisk skamplett for Porsanger kommune

    Ságats sjefredaktør Geir Wulff er ikke nådig i sin kritikk av Porsanger kommunestyres vedtak om oppstart av planprosess for områderegulering av Skarvberget vindkraftverk.

    – Flertallsvedtaket i kommunestyret er en historisk skamplett for Porsanger kommune, skriver Wulff i sin lederartikkel.

    Sjefredaktøren mener at kommunens behandling så langt fremstår ikke bare som forsettlig lovbrudd, men som psykisk vold mot en gruppe personer som har legalt krav på å bli ivaretatt.

    – Menneskene i Skuohtanjárgga siida og i Smørfjord har all grunn til å føle det som om helvetets forgård nå er åpna mot dem. Med mindre noen i kommunestyret tar til fornuft, står disse foran en svært ressurskrevende årelang kamp som i verste fall kan ende med total utslettelse for dem, mener Wulff.

    Wulff påpeker at i den gjeldende arealplanen er det aktuelle området på Sieidi/Skarvberget utlagt som LNFR-område (landbruk, natur, friluft og reindrift) med forbud mot bygg og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring.

    Geir Wulff
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Mange reinbeitedistrikter rammet av beitekrise

    Disse distriktene er rammet av beitekrise:

    Vest-Finnmark

    Hele 23A, 23B og 23D i Seainnus/Návggastat

    Deler av 40 Orda

    Deler av 28 Cuokcavuotna

    Deler av 32 Silvvetnjárga

    Deler av 29 Seakkesnjárga ja Silda

    Deler av 33 Spalca

    Deler av 34 Ábborašša

    Hele 39 Árdni/Gávvir

    27 Joahkonjárga

    28 Cuokcavuotna

    33T Ittunjárga i Čearru (Guovdajohtolat)

    30B Guovdajohtolat

    Hele vinterbeiteområdene i 21 Gearretnjárga (30C Nuorttabealli)

    Hele vinterbeiteområdene til Sara/Lango siidaen i 22 Fiettar (30C Nuorttabealli)

    Øst-Finnmark

    Beitesituasjonen er krevende i til sammen ni områder
    Det er imidlertid ingen områder der det er erklært beitekrise foreløpig.

    Troms

    Sállir / Kvaløy

    Stuoranjárga / Mauken

    Stállonjárga / Hjerttind

    Uhcanjárga / Altevatn

    Fagerfjell

    Nordland

    Frostisen reinbeitedistrikt

    Skjomen reinbeitedistrikt

    Kilde: Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland.

    Beitekrise
    Foto: Ronald Pulk