Trondheim hedrer Elsa Laula – håper dette skaper stolthet rundt samisk kultur

Den samiske pioneren Elsa Laula Renberg får en plass i Trondheim sentrum oppkalt etter seg.

Elsa Laula Renberg

FOREGANGSKVINNE: Elsa Laula Renberg hadde en sentral rolle under samemøtet Trondheim i 1917. Over 100 år senere hedrer byens politikere hennes kamp for samenes rettigheter.

– Dette er en stor anerkjennelse av samisk kultur og samenes tilstedeværelse i Trondheim, sier Stig Vikan.

Han er leder for samenes paraplyorganisasjon Saemien Sijjie i Trondheim.

Elsa Laula Renberg tok initiativ til det aller første samiske landsmøtet. Den var i Trondheim 6. februar i 1917.

Nå får hun en plass i byen oppkalt etter seg.

Kommunen vedtok nylig at plassen skal hete Elsa Laula Renbergs plass/Elsa Laula Renbergen sijjie (sørsamisk).

Viktig samisk historie

Det er plassen mellom Metodistkirka og Kjøpmannsgata, som oppkalles etter Renberg.

Stig Vikan

TAKKNEMLIG: Stig Vikan er leder for Saemien Sijjie Tråante. Det er en paraplyorganisasjon for samiske lag og foreninger i Trondheimsområdet.

Foto: Privat

Det samiske miljøet i byen er svært takknemlig for at det politiske Trondheim jobber bredt for å synliggjøre byens samiske historie.

– Plassen er jo et veldig synlig punkt for alle som besøker byen. Det stadfester at man har tatt inn over seg at man har en viktig samisk historie å fortelle, sier Vikan.

Anerkjennelsen gjør også noe med selvfølelsen og engasjementet til samene.

– Folk bærer jo en stolthet i den historien her. Vi kjenner at det er godt å få lov å fortelle historien, og ikke minst få lov å være samisk i en by som Trondheim, sier han.

På sørsamisk kalles Trondheim Tråante.

Nysgjerrighet for det samiske

Elsa Laula Renberg var en pioner i kampen for samenes rettigheter og kvinnesaken.

Hun kjempet for at samer skulle få skolegang og retten til å drive reindrift.

Rita Ottervik (A)

STOLTHET: Ordfører i Trondheim Rita Ottervik er også svært stolt av at Tråante (det sørsamiske navnet på Trondheim) også regnes som sørsamenes hovedstad.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap), mener det er på høy tid å anerkjenne den sørsamiske kvinnens innsats.

– Dessverre representerer Elsa Laula Renberg en del av vår historie som er blitt fortiet og neglisjert. Det fantes nesten ikke omtale av henne før noen begynte å fortelle om hennes historie på 80-tallet, sier hun.

Ottervik minner om at det i dag bor mange samer i Trondheim. Kommunen håper at plassen som oppkalles etter Renberg, blir et viktig sted for samene og for byen.

– Ved å løfte frem hennes navn i et sentralt byrom i Tråante, bidrar vi til å synliggjøre viktig samisk historie, skape nysgjerrighet og kunnskap. Og ikke minst stolthet rundt samisk kultur, sier hun.

Statuen av samepioneren Elsa Laula Renberg

PÅ SOKKEL: Elsa Laula Renberg ble også hedret med en egen statue i Mosjøen 2019. Hun døde i 1931 og er gravlagt ved Dolstad kirke i Mosjøen.

Foto: Susanne Skjåstad Lysvold / NRK

Lite kunnskap

Det samiske miljøet i Trondheim ønsker at Elsa Laula Renbergs plass skal brukes til å synliggjøre samisk kunst og kultur.

Vikan synes de har en god dialog med kommunen.

– Vi opplever at kommunen er veldig fremoverlent i dette arbeidet, sier han.

Det er et stort behov for mer informasjon om samene, mener han.

– Det norske skolesystemet har sviktet på å fortelle samenes historie. Derfor er det et stort arbeid som må gjøres for å rette opp dette, sier Vikan.

Kofte og RBK-drakt

Plassen som oppkalles etter Renberg er for tiden en byggeplass. Arbeidet skal være ferdig høsten 2021.

Før den tid kan samene i Trondheim glede seg over at de får et eget møtested våren 2021. Et samisk hus.

Det er ikke uten grunn at bysamer søker til lag og foreninger, der de møter andre samer, påpeker Vikan.

– Det er jo ikke en syforening vi har meldt oss inn i. Det er en nøkkel til tilhørighet. At vi skal få lov til å være samer på en naturlig måte.

Og legger til:

– Det skal være like naturlig å ha på seg en kofte som Rosenborg-drakt i Trondheim, sier Vikan.

Metodistkirken i Trondheim

SAMISK HISTORIE: Dagens Metodistkirke i Trondheim ble innviet i 1925. Samemøtet i 1917 var i den gamle kirken, som sto på Lilletorget før dagens kirke. Tvangsevakuerte fra Finnmark ble innkvartert i Metodistkirken 1944–45.

Foto: Haldis Isachsen