NRK Meny
Normal

Hun er årsaken til at vi feirer samefolkets dag

– Jeg er veldig stolt over at vi har en så tydelig kvinnelige figur i vår historie, sier sametingspresidenten.

Elsa Laula Renberg

– For oss samer er Elsa Laula Renberg et nasjonalt symbol, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

For nærmere hundre år siden, den 6. februar 1917 ble det arrangert et samisk «stormøte» i Trondheim.

Det er dette møtet som er bakgrunnen for at vi i dag feirer samefolkets dag.

Men når samene i dag minnes dette første «stormøtet», er det en kvinne som står igjen som den sentrale skikkelsen.

Det var Elsa Laula Renberg som arrangerte møtet og på nesten forunderlig vis klarte å samle både myndigheter, samer og andre nordmenn. Tema på møtet var samenes rettigheter, eller snarere mangel på sådanne.

Elsa Laula Renberg holdt selv åpningstalen.

– Hun har hatt en veldig betydning nettopp fordi hun var med å arrangere det første samiske landsmøtet. Men hun var også aktiv før dette. Hun drev frem den første samiske organiseringen på begynnelsen av 1900-tallet, både på norsk og svensk side. Og det i en tid da kvinnfolks rolle i politikken ikke var anerkjent, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Kvinne med sterke meninger

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Norske Samers Riksforbund

Elsa Laula ble født i Susendalen i Hattfjelldal og vokste opp i en familie som drev med reindrift i grensetraktene mellom Helgeland og Västerbotten på svensk side.

Det ble tidlig klart at Elsa Laula var en kvinne med sterke meninger. Hun kastet seg inn i debatten om samenes livsvilkår: Retten til land og vann, sosiale forhold – utdannelse.

Til tross for at det var lite vanlig for kvinner på den tiden å ta høyere utdanning, utdannet Elsa Laula seg til jordmor i Stockholm.

I 1904 er hun med da Lapparnas Centralforbund blir stiftet – ironisk nok i Stockholm. Noen år senere flytter hun for godt til Norge, gifter seg med reindriftssamen Thomas Renberg fra Vefsn og bosetter seg der.

– Et stort forbilde

Men til tross for at hun fikk mann og barn, fortsatte hun å kjempe. For sametingspresidenten er Elsa Laula Renberg et stort forbilde:

– Hun jobbet for samiske rettigheter, for at samiske barn skulle lære samisk på skolen, og for at reindriftssamene skulle få beholde sine rettigheter. Hun var visjonær og en sterk leder. Jeg er veldig stolt over at vi har en så tydelig kvinnelige figur i vår historie. For oss samer er hun et nasjonalt symbol, sier Keskitalo.

Hun mener Laula Renberg er et viktig symbol for dagens samiske kvinner.

– Ofte trenger man sånne symboler som Elsa Laula for å få kvinner til å engasjere seg i politikken. På den måte kan man vise at likestilling i det samiske samfunnet ikke er noe nytt, kvinner har tenkt store tanker lenge før kvinner fikk lovfestede rettigheter.

– Like aktuell i dag

Elsa Laula Renberg fortsatte kampen utover 1920-tallet, men bare 53 år gammel døde hun på Brønnøy sykehjem av tuberkulose. Keskitalo mener likevel at kampsakene til Renberg er like aktuell i dag.

– Det imponerer meg at hun var så visjonær. Mange av de utfordringene hun pekte på på begynnelsen av 1900-tallet, er fortsatt aktuelle. Da tenker jeg på arealkonflikter i forbindelse med reindrift og samisk språkopplæring på skolen.

Økning i folketall i samisk bosetningsområde

Samtidig som samene feirer sin dag kommer Statistisk sentralbyrå
med gladnyheten at det for første gang siden 1990 har vært en økning i folketallet i de samiske områdene nord for Saltfjellet.

Det finnes ikke offisiell registrering av samer, men SSB baserer seg på statistikk knyttet til geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte STN-området.

Økningen er imidlertid liten, men etter at folketallet har sunket med 15 prosent siden 1990 er utviklingen positiv. I 2011 og 2012 var det flere som flyttet til enn ut av STN-området, og i 2012 var det for første gang en liten økning i folketallet.

Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosetningsområdene enn i landet som helhet. En jente født i STN-området i 2013 kan forvente å bli 82,4 år og en gutt 77,1 år.

Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 83,4 år og 79,4 år.

Høsten 2012 hadde 930 elever samisk som førstespråk. Tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg stabilt. Antallet elever med samisk som andrespråk er kraftig redusert, med en nedgang på over 40 prosent siden 2005.