Kveitemager blir til kunst

Kunsten hans lovprises av kritikerne. Joar Nangos budskap er klart – mindre forbruk, mer gjenbruk.

Joar Nango preparerer kveitemagesekker.

AVFALL FÅR VERDI: Kveitemagesekk skal bli til et stykke tørket skinn.

Foto: Thor Brødreskift

– I livene vi lever i dag, blir man tvunget til å bli en del av et forbrukssamfunn. Ikke alt er like etisk eller bærekraftig fundamentert, sier Joar Nango (41).

I september ble festspillutstillingen hans åpnet i Bergen, flere måneder forsinket på grunn av koronaen.

Dette er det mest prestisjefylte oppdraget for en norsk kunstner i sitt hjemland.

Etter kritikkene å dømme, tar Nango utfordringen på største alvor.

NRK:s kunstkritiker mener Nango har laget den fineste og viktigste festspillutstillingen de siste femten årene.

Bergens Tidendes anmelder følger opp med slå fast at Nango gjør gråstein til gull. (ekstern lenke – abonnement)

  • Sveip for å se bilder av preparering av kveitemagesekker:
Fra Joar Nangos Festspillutstilling i Bergen Kunsthall.

I et av verkene bruker Nango tørket skinn fra kveitemagesekker. De er sydd sammen til en projeksjonsskjerm. Teknikken er en gammel sjøsamisk tradisjon og kalles skievvár. Det ble brukt til å lage transparente vinduer i uthus og enkle bygninger.

Joar Nango. Preparerer kveitemagesekker til verket Skievvar.

Festspillkunstner Joar Nango preparerer kveitemagesekker. De blir sydd sammen til en stor duk, som etter hvert blir en projeksjonsskjerm.

Kveitemage, kveiteinnvoller

Kveitemagesekken rengjøres før den strekkes ut og tørkes. Det er en prosess som tar lang tid. Nango synes det er viktig å vise at noe som mange ser på som et avfallsprodukt, kan løftes opp og bli noe verdifullt.

Joar Nango preparerer kveitemagesekker.

Denne gamle sjøsamiske teknikken er et bevis på forfedrenes kreativitet. Joar Nango har savnet litt av den samme nysgjerrigheten hos dagens samiske kunsthåndverkere (duodji-utøvere).

Joar Nango

Slik ser kveitemagesekken ut når den er blitt til et stykke tørket skinn. I tidligere tider brukt som materiale for å lage vindusflate. Nango har tidligere testet teknikken med selmagesekker, men fant ut at kveitemagesekker var bedre egnet.

– Utrolig smigrende

41-åringen er bosatt i Tromsø med samboer og en datter. Han har slekt fra Molde og Finnmark.

Stemmen er rolig og lun når han beskriver gleden over gode anmeldelser.

– Det er jo fantastisk. Utrolig smigrende. Jeg føler meg veldig privilegert og heldig, sier han.

Han er utdannet arkitekt og billedkunstner. Deler av utstillingen er laget sammen med andre kunstnere, og folk som Nango har møtt på reiser

– Det er et stort samarbeidsprosjekt. Jeg deler feedbacken med dem som har hjulpet meg.

Flere av verkene er satt sammen av materialer som er funnet på skraphauger eller hentet fra naturen.

Utstillingen består blant annet av videoer, veggmaleri, kunsthåndverk og et bibliotek på meier.

Joar Nango

FESTSPILLKUNSTNER: Joar Nango er den første samiske festspillkunstneren. Utstillingen i Bergen Kunsthall har fått strålende kritikker.

Foto: Mats Gangvik

Attitude

Frustrasjon over forbrukersamfunnet er en stor drivkraft i Nangos kunst.

For å finne alternative materialer, kan man lære av det han kaller kreative samiske gårdsplasser.

– Der finner man en artig type arkitektur. En spennende kilde til refleksjon. Refleksjon omkring utvinning av ressurser, og menneskets plassering i forhold til naturen, sier han.

Gårdsplass. Bilde fra Joar Nangos prosjekt " indigenuity".

KREATIV: Joar Nango finner mye inspirasjon ved å se på gårdsplasser. Urfolk i Arktis er sjelden rådløse når noe må repareres kvikt.

Foto: Privat

Livet i Arktis utfordrer mennesker til å improvisere, vise snarrådighet og være selvhjulpne.

– Gjenbruk er typisk for mange samer. Det er snakk om holdning. En attitude. En måte å se seg selv i forhold til verden, forklarer han.

I utstillingen er magesekker fra kveite sydd til en stor duk. Dette er en gammel sjøsamisk måte å lage vinduer til uthus og enkle bygg.

Fra Joar Nangos Festspillutstilling i Bergen Kunsthall.

KUNST OG ARKITEKTUR: Utstillingen er et resultat av møtet mellom kunst, arkitektur og design. Ideene hans oppstår i alle mulige slags situasjoner. Gjerne i møte med samiske miljøer.

Foto: Thor Brødreskift

Hverdagslig og leken

Bergens Tidendes kunstkritiker Renate Synnes Handal, er full av lovord om Nangos utstilling.

Renate Synnes Handal

BEGEISTRET: Kunstanmelder i Bergens Tidende Renate Synnes Handal er full av lovord om årets festspillkunstner. Måten han involverer andre i sine kunstprosjekter, gjør at han bygger bro inn i samtidskunsten for mange, mener hun

Foto: Privatr

– Jeg slipper nesten opp for måter å uttrykke min begeistring på. Det er så annerledes, merkelig, fint, åpent og så lekent.

Hun har sansen for det som oppleves som noe hverdagslig i Nangos kunst.

Han får også ros for å inkludere folk i arbeidet sitt.

– I kunsten inkluderer han kveitemager fra lokal bergensfisk. Da har han samarbeidet med fiskere. Og sikkert hatt noen morsomme samtaler der, sier Synnes Handal.

Hun tror det kan gi Bergen Kunsthall helt nye besøkende. Noen som aldri har vært der før.

Gjenbruk på gårdsplassen.

GJENBRUK: I Arktis har arkitekt og kunstner Joar Nango sett flere eksempler på kreativ gjenbruk på gårdsplassen.

Foto: Privat

Askeladden

Synnes Handal opplever at Nango utfordrer publikum til å tenke over hvordan man velger å leve.

– Det skal være effektivt og det skal vokse. Det er så mange slike tanker som vi godtar. Som det kanskje fortjener å stilles spørsmål ved, sier hun.

Kunstneren minner henne også litt om en viss eventyrfigur.

– Han er litt Espen Askeladd. Han plukker opp alt mulig rart. Slik gir han verdi til små ting, som alle andre overser, sier hun.

Fra Joar Nangos Festspillutstilling i Bergen Kunsthall.

ÅPNER ALLE SANSER: Lukten av never, bjørkestokker og skinn er noe av det publikum opplever på utstillingen.

Foto: Thor Brødreskift

– Krever stålvilje

Hjemme i Tromsø er Nango i gang med det han kaller sitt livs største prosjekt. Han vil lære sin 3 år gamle datter samisk.

Et språk han selv holder på å lære nå.

– Det er mye jobb å lære et språk som man ikke mestrer helt, sammen med et lite barn som også skal oppdras. Stålvilje og arbeidsstruktur må til for å klare det, sier Nango.

Med samisk far og norsk mor har begge kulturer vært en naturlig del av oppveksten. Likevel ble det ikke til at han lærte samisk som liten.

Nå tar han selv styringen for å rette på dette.

– Jeg er jo veldig stolt av det. Enn så lenge går det bra. Jeg hiver meg rundt. Lærer meg litt ordentlig grammatikk. Av og til står jeg litt fast, sier han og ler.

Fra Joar Nangos Festspillutstilling i Bergen Kunsthall.

BERGEN KUNSTHALL: Nangos utstilling varer til 8. november. Så langt har om lag 2000 personer besøkt utstillingen. På grunn av koronapandemien er det maks 50 personer som slippes inn av gangen.

Foto: Thor Brødreskift