– I livene vi lever i dag, blir man tvunget til å bli en del av et forbrukssamfunn. Ikke alt er like etisk eller bærekraftig fundamentert, sier Joar Nango (41).
I september ble festspillutstillingen hans åpnet i Bergen, flere måneder forsinket på grunn av koronaen.
Dette er det mest prestisjefylte oppdraget for en norsk kunstner i sitt hjemland.
Etter kritikkene å dømme, tar Nango utfordringen på største alvor.
Flere av verkene er satt sammen av materialer som er funnet på skraphauger eller hentet fra naturen.
Utstillingen består blant annet av videoer, veggmaleri, kunsthåndverk og et bibliotek på meier.
Attitude
Frustrasjon over forbrukersamfunnet er en stor drivkraft i Nangos kunst.
For å finne alternative materialer, kan man lære av det han kaller kreative samiske gårdsplasser.
– Der finner man en artig type arkitektur. En spennende kilde til refleksjon. Refleksjon omkring utvinning av ressurser, og menneskets plassering i forhold til naturen, sier han.
Livet i Arktis utfordrer mennesker til å improvisere, vise snarrådighet og være selvhjulpne.
– Gjenbruk er typisk for mange samer. Det er snakk om holdning. En attitude. En måte å se seg selv i forhold til verden, forklarer han.
I utstillingen er magesekker fra kveite sydd til en stor duk. Dette er en gammel sjøsamisk måte å lage vinduer til uthus og enkle bygg.
Hverdagslig og leken
Bergens Tidendes kunstkritiker Renate Synnes Handal, er full av lovord om Nangos utstilling.
– Jeg slipper nesten opp for måter å uttrykke min begeistring på. Det er så annerledes, merkelig, fint, åpent og så lekent.
Hun har sansen for det som oppleves som noe hverdagslig i Nangos kunst.
Han får også ros for å inkludere folk i arbeidet sitt.
– I kunsten inkluderer han kveitemager fra lokal bergensfisk. Da har han samarbeidet med fiskere. Og sikkert hatt noen morsomme samtaler der, sier Synnes Handal.
Hun tror det kan gi Bergen Kunsthall helt nye besøkende. Noen som aldri har vært der før.
Hjemme i Tromsø er Nango i gang med det han kaller sitt livs største prosjekt. Han vil lære sin 3 år gamle datter samisk.
Et språk han selv holder på å lære nå.
– Det er mye jobb å lære et språk som man ikke mestrer helt, sammen med et lite barn som også skal oppdras. Stålvilje og arbeidsstruktur må til for å klare det, sier Nango.
Med samisk far og norsk mor har begge kulturer vært en naturlig del av oppveksten. Likevel ble det ikke til at han lærte samisk som liten.
Nå tar han selv styringen for å rette på dette.
– Jeg er jo veldig stolt av det. Enn så lenge går det bra. Jeg hiver meg rundt. Lærer meg litt ordentlig grammatikk. Av og til står jeg litt fast, sier han og ler.
Tidligere Boaššu FoodLab, som nå har skiftet navn til Nomad Indigenous FoodLab, serverer reinkjøtt under kvalifiseringen til uoffisielt kokke-VM, Bocuse d'Or i Lyon, i Trondheim tirsdag og onsdag.
Reinkjøtt er satt som en obligatorisk råvare under kvalifiseringa.
– Jeg håper serveringa går bra, og at vi blir synligere enn før. Det er vårt mål, sier kokk Elle Sáve Gaup-Oskal.
– Og å vise at å bruke hele dyret til matlaging, er svært bærekraftig. Forhåpentligvis gir det verdiløft og oppmerksomhet til Sápmi, sier Gaup-Oskal.
Gaup-Oskal og Boaššu FoodLab serverte reinkjøtt under VM i Lyon i fjor.
Ovddeš Boaššu FoodLab, mii dál lea lonuhan nama Nomad Indigenous FoodLab:i, guossuha bohccobierggu maŋŋebárgga ja gaskavahkku Bocus d’Or álgogilvvuin Troandimis.