I dag kom Elsa som første samiske kvinne i Norge på sokkel

Elsa Laula Renberg regnes som grunnlegger av samenes nasjonaldag. I dag hedres hun med statue i Mosjøen, to år forsinket.

Statue av Elsa Laula Renberg avdukes

– Hun er et ikon og et symbol for 6. februar. Jeg synes det er flott at hun kan hedres på denne dagen som hun har vært med å innstifte, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at Elsa Laula Renberg endelig hedres med statue.

Foto: Sametinget / Arkiv

Men veien fram til dagens avduking har vært lang og kronglete, og vi må tilbake til 1800-tallet for å finne starten.

Fødestedet er omdiskutert, men Elsa Laula Renberg skal selv ha sagt at hun ble født i Hattfjelldal på Helgeland i 1877. Da hun senere giftet seg, flyttet hun til nabokommunen Vefsn.

Hun utdannet seg til å bli jordmor, fødte seks barn og kjempet for samenes rettigheter i en tid da det ikke var enkelt å være verken kvinne eller same.

I 1917 arrangerte hun, sammen med Brurskanken samiske kvinneforening, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson, det første samiske landsmøtet. Møtet i Trondheim samlet over 100 deltakere, og er grunnlaget for feiringen av samenes nasjonaldag.

Møtte motstand

Statuen av henne skulle egentlig avdukes i forbindelse med 100-årsmarkeringen av det første landsmøtet, men det ble aldri noe av.

Initiativtakerne i Vefsn fikk nemlig avslag på sin søknad om pengestøtte fra Sametinget. Begrunnelsen var at det bor for få samer i området.

– Vi hadde trodd Sametinget ville bli glad for initiativet. Særlig i et område der den samiske kulturen står overfor utfordringer, sa Mildrid Hendbukt-Søbstad, i Styringsgruppa for «Kvinneskulpturer i Vefsn» den gang.

Prosjektet vil kunne ha en viss kulturell betydning for den samiske befolkningen, men på grunn av beliggenheten vil det være en begrensning i forhold til statuens kulturelle nytteverdi for en stor del av den samiske befolkningen.

Avslagsbrevet fra Sametinget

Snudde og ga penger

Etter heftige protester fra flere hold snudde Sametinget og bevilget 175.000 kroner til prosjektet. Nordland fylkeskommune har bidratt med like mye, mens Sparebankstiftelsen har stått for 440.000 kroner.

Dermed kan statuen avdukes to år forsinket, men heller ikke planene for dagens markering har gått stille for seg.

Flere har nemlig vært kritiske til at det er Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl, som skal legge ned krans på graven til Elsa Laula Renberg.

Bakgrunnen for kritkken er at han er for utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn, som kritikerne mener vil være svært ødeleggende for reindrifta.

Både Løvdahl og initiativtakerne til statuen mener på sin side at det er naturlig at ordføreren deltar på en slik markering.

Elsa Laula Renberg, Gunnar Njarka ja Thomas Renberg

Elsa Laula Renberg arrangerte det første landsdekkende samemøte i Norge i 1917. Her sammen med Gunnar Njarka og Thomas Renberg

Foto: Helgeland museum , avd.Vefsn

– Anerkjennelse av samisk historie

Sametingspresident Aili Keskitalo ser i dag fram til avdukingen av statuen og mener den er et eksempel på posisjonen det samiske har fått i Norge.

– Jeg tror det bidrar til synliggjøring og en markering av at Mosjøen og Helgeland er et samisk område og har vært det i all tid. Statuer er jo den ultimate hedersbevilgningen i vestlig kultur og jeg tror mange også oppfatter det som en norsk anerkjennelse av samisk historie.

Statuen, som er laget av billedhoggeren Ellen Jacobsen, skal avdukes foran rådhuset i Mosjøen klokken 13 i ettermiddag. Hvordan statuen ser ut er strengt hemmelig helt fram til da.

Elsa Laula Renberg døde av tuberkulose i 1931, 53 år gammel, og er gravlagt i Mosjøen.

Trondheimsmøtet i 1917 ble samenes Eidsvoll. Initiativtaker Elsa Laula Renberg var den første som samlet samene til politisk kamp. Samisk nasjonaldag 6. februar feires til minne om det første samiske landsmøte.

Trondheimsmøtet i 1917 ble samenes Eidsvoll. Initiativtaker Elsa Laula Renberg var den første som samlet samene til politisk kamp. Samisk nasjonaldag 6. februar feires til minne om det første samiske landsmøte.