Gransking vekker vonde minner – helseteam bistår sannhetskommisjonen

– Det å gråte berører menneskets innerste følelser, men den som gråt på internatet ble utsatt for grov mobbing. Jeg lærte fort hvordan man kunne overleve, forteller Persen.

Det er sterke opplevelser Sannhets – og forsoningskommisjonen får høre når de kartlegger konsekvenser av fornorskningspolitikken mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Kommisjonen har nylig vært på reise i Porsanger. Folkemøtet i Lakselv ble åpnet av Synnøve Persen, som leste dikt.

Med på kommisjonens reiser rundt om i Norge, er også et eget team med terapeuter ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS).

– Både for dem som forteller sine historier og for oss som skal ta de imot kan det være tøft, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten.

Historiene som skal fortelles er ofte ikke fortalt før, og de vekker sterke følelser.

– Det ville være helt uansvarlig å sette i gang med intervjuer rundt slike temaer, uten at det er profesjonelle folk til stedet som gir råd, og har ansvar for forsvarlig oppfølging, sier Høybråten.

– Stor belastning

Med statlige myndigheters velsignelse har samer og kvener blitt utsatt for systematisk undertrykking i over 100 år.

Mange ble tvunget til å legge bort språk og kultur, og flere ble opplært til å tro at det å være same eller kven var noe å skamme seg over.

NRK har tidligere fortalt historien om Agnete (98). Fra første skoledag fikk hun høre at det samiske skulle ties i hjel. Den som snakker samisk skulle straffes med skammekrok, ørefik og vold.

Heller ikke den yngre generasjon samer har gått fri for hets og nedlatende holdninger. Flere har også opplevd at foreldrene bevisst har valgt bort det samiske språket, i håp om at barna skulle få et lettere liv.

Slike historier er det kommisjonen nå skal samle inn for å dokumentere virkningen av fornorskningspolitikken.

Det kan være en stor belastning for alle involverte, forklarer Høybråten.

– Vi er klar over at vår gransking kan nøre opp traumer som enkeltpersoner kan ha i kjølvannet av den fornorsking og urett de har opplevd. Derfor er ivaretakelsen av den psykiske helsen viktig, sier han.

• Les også: En av tre samer har opplevd diskriminering

– Sterke historier

Kommisjonen er avhengig av at folk som har noe å fortelle, føler seg trygge.

Derfor får alle tilbud om støttesamtaler med helseteamet.

Terapeutene er der også for kommisjonens medlemmer og sekretariatet.

– Også for mottakere av de personlige historiene, er det viktig å ha et tilbud tilgjengelig ved behov. Vi er berørt av disse historiene. Det er mange sterke historier, sier Høybråten.

• Les også: Nå vil Sara (37) fortelle om samehetsen

– Betryggende at de var der

Opplevelsene på internatet måtte Synnøve Persen slite mye med som voksen.

– De største negative konsekvenser av fornorskningen for min del var å miste språket mitt, å være borte fra hjemmet, foreldrene, bestemødrene og den øvrige familie, sier hun.

Som voksen måtte hun lære seg selv å gråte. Dette klarte hun først etter at hun begynte på Kunstakademiet.

– Som kunstner må man berører sine innerste følelser. Det ble redningen for meg.

Persen er glad for at helseteamet fra SANKS var til stedet under møtet.

– For meg var det betryggende at de var der. Noen av de fremmøtte tok til tårene da jeg leste diktene. Jeg ønsket å berøre ømtålige temaer, og få folk til å kjenne på smerten. Det tror jeg er den eneste måten vi kan komme oss videre på, sier Persen.

– Sårene leges aldri

For mange er det en stor belastning å måtte snakke om hvordan man personlig har opplevd fornorskningen.

Derfor er det godt å vite at fagfolk er tilgjengelig, dersom man ønsker det, påpeker Persen.

– Det kan være saker som man har skammet seg over, og aldri har snakket med andre om. Disse sårene leges aldri, sier hun.

• Les også: Biehtár Ovlla (28) er forbannet på fornorskningen

Sorg og sinne

Reidun Boine er en av terapeutene som bistår sannhetskommisjonen.

Arbeidet som pågår vekker både sinne og sorg hos folk.

– I mange år har folk lagt lokk på sine følelser. Det en påkjenning når myndighetene nå ber de om å fortelle sine historier. De kjenner på sinne, sorg, håpløshet og maktesløshet, sier Boine.

Om to år skal kommisjonen overlevere rapport til regjeringen og foreslå tiltak til forsoning.

• Les også: – Gjør uendelig vondt å bli kalt plastikksame
• Les også: – Vi skal ikke sitte fast i smerten, men komme oss videre
• Les også: Opprøret fortsetter - nei til Washington Redskins, Joika og begrep som eskimo