Sterke reaksjoner på at Putin undertegner enda en ny spionlov

– Dette ser ut som en fortsettelse på en langvarig tendens. Vi vet at Putin og russiske myndigheter lenge har strammet inn kontrollen over det sivile samfunnet, opposisjonen, medieselskapet og lignende. De prøver også å ha en sterk kontroll over kommunikasjonen mellom russiske organisasjoner, enkeltmennesker og utenlandske organisasjoner. Dette er en videreføring av en skrekkelig tendens, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

I følge den nye loven kan personer i Russland som jobber for utenlandske organisasjoner eller selskaper som er på lista over «uønskede» få store bøter eller dømmes til fengsel opp til seks år.

• Les også: Takker samene for hjelpen
• Les også: Ennå uvisst hvordan loven fungerer

Bekymret for samarbeidet over landegrensene

Sametinget og samiske organsiasjoner har et utstrakt samarbeid med samiske organisasjoner og andre urfolksorganisasjoner i Russland.

Keskitalo frykter at dette samarbeidet blir skadelidende.

– Kommunikasjonen mellom samene i de nordiske landene og våre søstre og brødre i Russland, samt samenes samarbeid med andre urfolk i Russland, kan bli vanskeligere. Det er ennå ikke mulig å si akkurat hvordan den nye loven vil slå ut, men at det vil gi en del negative utslag er helt klart, sier Keskitalo.

Keskitalo sier at den forrige spionloven til Putin, som retter seg mot organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet, allerede har hatt uheldige utslag.

– Flere russiske samer og urfolksforkjempere har hatt problemer med å få delta i internasjonale urfolkskonferanser. Det er også blitt veldig vanskelig for internasjonale organisasjoner å overføre penger til russiske urfolksorganisasjoner på grunn av lovendringer, forklarer Keskitalo.

Sametingspresidenten sier at på grunn av den vanskelige situasjonen så er det kulturelle samarbeidet over landegrensene viktigere enn noen gang tidligere.

• Les også: – Et takk for sist fra Russland
• Les også: Aili Keskitalo anholdt i Russland

Forbys eller legges ned

Lovforslaget ble først presentert i Statsdumaen i januar i år. Forslaget ble vedtatt etter å ha vært ute til tre høringer før den ble gjort om til lov av president Vladimir Putin.

Kunngjøringen ble lagt ut på Kremls nettportal på lørdag.

Loven gir påtalemyndigheten rett til å bestemme hvilke utenlandske organisasjoner som er «uønsket» og som utgjør en trussel mot Russlands forsvarsevne, sikkerhet, offentlig orden eller folkehelse, heter det i kunngjøringen.

Det er barentsobserver.com som var først ute med denne saken.

Hvis en organisasjon blir funnet uønsket, kan myndighetene forby eller legge organisasjonen. Dette gjelder utenlandske selskaper siden loven ikke er knyttet til ideelle organisasjoner som den såkalte loven om utenlandske agenter. I følge denne loven kan alle som tilhører russiske organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet stemples som spioner.

Fordømmes internasjonalt

Både Amnesty International og Human Rights Watch har uttalt seg om den nye loven. De mener den er til for å kriminalisere lovlig aktivitet, samt å kvele både ytringsfriheten og arbeidet i forskjellige organisasjoner.

I likhet med loven om utenlanske agenter av 2012, er den nye loven utformet for en selektiv gjennomføring siden lovteksten ikke spesifiserer hvilke aktiviteter som er ment å være uønsket.

På grunn av loven, vil andre lovtekster også bli endret, slik at det åpnes for å nekte utlendinger eller utenlandske organisasjoner innreise til Russland hvis de er oppført som uønsket, i henhold til informasjon lagt ut på presidentens portal.

EU uttalte på søndag sa Putin ved å signere loven har tatt et bekymringsfullt trinn i en rekke restriksjoner av det sivile samfunnet, uavhengige medier og politisk opposisjon.

Loven forbyr videre banker eller andre finansinstitusjoner fra å utføre pengeoverføringer til en mottaker eller organisasjon som er oppført som uønsket.

• Les også: Keskitalo reagerer kraftig på trakassering av russisk sametingsleder
• Les også: Skremmende situasjon i Russland