Hopp til innhold

Russisk urfolksleder søker asyl i USA

New York (NRK): Tidligere leder i Russlands største urfolksorganisasjon befinner seg i New York med familien sin. De tør ikke å reise tilbake til Russland.

Pavel Suliandzyga

Pavel Suliandzyga kommer fra et sted som ligger lengst øst i Russland. Her viser han på kartet hvor det er.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Situasjonen for urfolk som står i opposisjon til russiske myndigheter blir stadig verre ved at de anklages for lovbrudd og undergravingsvirksomhet.

En tidligere leder for den største urfolksorganisasjonen RAIPON har nylig flyktet fra hjemlandet sitt.

Pavel Suliandzyga tilhører udege-folket og er kommet til verdensmetropolen New York for å forsvare urfolk, men han våger ikke å vende hjem igjen.

Pavel Suliandzyga

Han og familien føler seg ikke trygge i Russland. Derfor føler Pavel Suliandzyga seg tvunget til å søke asyl i USA.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Fabrikkerer falske anklager

Han har sett seg nødt til å gjemme seg og forlate hjemmet sitt i det østligste Sibir, hvor udege-folket lever i den største taigaen på den nordlige hemisfære.

– En mann kom fra en storby og brakte med seg et dokument. Han sa at ifølge dette dokumentet eier jeg dette landet, jeg eier denne skogen, vannet. Jeg ber dere ikke om å forlate det, men alt dere produserer her, tilhører meg.

Pavel Suliandzyga

Pavel Suliandzyga deltar i FNs permanente forum for urfolkssaker. Her har han fortalt om hvordan russiske urfolk har det.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Fordi han forsvarer sitt eget samfunn og har vært politisk aktiv i urfolksorganisasjonen RAIPON, har det russiske sikkerhetspolititet FSB fabrikkert falske anklager om at han er separatist, at han driver med underminering av det russiske militæret og stjeler penger fra sitt eget folk.

Det var folk fra sikkerhetspolitiet FSB som la press på hans landsmenn til å underskrive et dokument, en falsk erklæring mot Pavel.

– En vanlig praksis

– Ja, dessverre, og ikke bare mot meg. Det ser ut som om fabrikering av saker mot forsvarere av menneskerettighetene er vanlig praksis.

Politiet fabrikkerer falske bevis og anklager mot politiske dissidenter, og det er blitt en vanlig metode for å forfølge opposisjonelle.

Russiske urfolk

Pavel Suliandzyga viser et gammelt bilde på sin datamaskin. Her er han sammen med faren sin i hjemplassen deres i det østligste Sibir.

Foto: Pavel Suliandzyga / Privat

Han har sammen med sin kone og mindreårige barn søkt om asyl i USA. Men hjemmet er blitt igjen hjemme.

– Russland er mitt hjemland. Der er folket mitt, min familie.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK