Hopp til innhold

Takker samene for hjelpen

Nylig avgått 1. visepresident i urfolksorganisasjonen RAIPON har god grunn til å håndhilse hjertelig på den norske sametingspresidenten.

Egil Olli og Rodion Solyandziga

Det ble et hjertelig møte mellom sametingspresident Egil Olli og tidligere RAIPON-topp Rodion Solyandziga på Sametinget i dag.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Takket være den innsatsen som Sametinget og Samerådet har gjort for å hjelpe oss i RAIPON, eksisterer organisasjonen fortsatt. De var med på øve påtrykk på russiske myndigheter og å få internasjonal interesse for vår sak, sier Rodion Sulyandziga i RAIPON.

Nesten nedlagt

Rodion Sulyandziga

Rodion Solyandziga.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Den nylig avgåtte 1. visepresidenten viser til den innsatsen som samiske organisasjoner og norske myndigheter har gjort i forbindelse med at RAIPON i fjor høst nesten ble nedlagt på grunn av en ny russisk spionlov.

I denne loven kreves det at medlemmer av ikke-regjerende organisasjoner (Non Governmental Organizations) må registrere seg som agenter hvis organisasjonen mottar støtte fra utenlandske finansiører.

Med begrunnelsen at vedtektene i RAIPON ikke var i tråd med føderal russisk lov, beordret russiske myndigheter før jul organisasjonen å legge ned virksomheten sin. Dette førte til sterke protester fra andre urfolk og flere stater, deriblant Norge.

I mars i år vedtok Justisdepartementet i Russland at organisasjonen er lovlig igjen.

– Viktig å hjelpe våre brødre og søstre

Sametingspresident Egil Olli (Ap) er veldig glad for andre urfolk setter pris på det internasjonale engasjementet som samenes eget folkevalgte organ har.

Egil Olli

Egil Olli (Ap).

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– For oss er det helt naturlig å tre støttende til når andre urfolk, våre brødre og søstre, trenger oss. Vi samene i Norge og Norden ville heller ikke ha oppnådd noe særlig av rettigheter hvis det ikke hadde vært for et internasjonalt engasjement. Takket være dette engasjementet har vi oppnådd såpass som vi har gjort, sier Olli.

Problemene i RAIPON er imidlertid ikke over ennå. I siste uken i mars holdt organisasjonen sin sjuende kongress med årsmøte. Her var urfolksrettighetsaktivisten Pavel Sulyandziga den store favoritten til å overta presidentvervet. Han ble imidlertid tvunget til å trekke seg midt under avstemningen .

Det hele skal ha blitt iscenesatt av myndighetene i Moskva. Dermed ble den regjeringstro kandidaten Gregory Ledkov valgt som president.

– Dette med RAIPON-kongressen vil jeg ikke kommentere, men jeg kan bekrefte at det var en del utfordringer for oss under dette møtet, sier Rodion Solyandziga.

Sametingspresidenten mener det bare er trist det som skjer.

– Dette viser at både RAIPON og Russland har en lang vei å gå når det gjelder demokratisk arbeid og demokratiske prosesser. Vi får bare følge med på hva som skjer videre og hva vi samer kan gjøre for å vise vår solidaritet, sier Olli.

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)