Hopp til innhold

Takker samene for hjelpen

Nylig avgått 1. visepresident i urfolksorganisasjonen RAIPON har god grunn til å håndhilse hjertelig på den norske sametingspresidenten.

Egil Olli og Rodion Solyandziga

Det ble et hjertelig møte mellom sametingspresident Egil Olli og tidligere RAIPON-topp Rodion Solyandziga på Sametinget i dag.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Takket være den innsatsen som Sametinget og Samerådet har gjort for å hjelpe oss i RAIPON, eksisterer organisasjonen fortsatt. De var med på øve påtrykk på russiske myndigheter og å få internasjonal interesse for vår sak, sier Rodion Sulyandziga i RAIPON.

Nesten nedlagt

Rodion Sulyandziga

Rodion Solyandziga.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Den nylig avgåtte 1. visepresidenten viser til den innsatsen som samiske organisasjoner og norske myndigheter har gjort i forbindelse med at RAIPON i fjor høst nesten ble nedlagt på grunn av en ny russisk spionlov.

I denne loven kreves det at medlemmer av ikke-regjerende organisasjoner (Non Governmental Organizations) må registrere seg som agenter hvis organisasjonen mottar støtte fra utenlandske finansiører.

Med begrunnelsen at vedtektene i RAIPON ikke var i tråd med føderal russisk lov, beordret russiske myndigheter før jul organisasjonen å legge ned virksomheten sin. Dette førte til sterke protester fra andre urfolk og flere stater, deriblant Norge.

I mars i år vedtok Justisdepartementet i Russland at organisasjonen er lovlig igjen.

– Viktig å hjelpe våre brødre og søstre

Sametingspresident Egil Olli (Ap) er veldig glad for andre urfolk setter pris på det internasjonale engasjementet som samenes eget folkevalgte organ har.

Egil Olli

Egil Olli (Ap).

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– For oss er det helt naturlig å tre støttende til når andre urfolk, våre brødre og søstre, trenger oss. Vi samene i Norge og Norden ville heller ikke ha oppnådd noe særlig av rettigheter hvis det ikke hadde vært for et internasjonalt engasjement. Takket være dette engasjementet har vi oppnådd såpass som vi har gjort, sier Olli.

Problemene i RAIPON er imidlertid ikke over ennå. I siste uken i mars holdt organisasjonen sin sjuende kongress med årsmøte. Her var urfolksrettighetsaktivisten Pavel Sulyandziga den store favoritten til å overta presidentvervet. Han ble imidlertid tvunget til å trekke seg midt under avstemningen .

Det hele skal ha blitt iscenesatt av myndighetene i Moskva. Dermed ble den regjeringstro kandidaten Gregory Ledkov valgt som president.

– Dette med RAIPON-kongressen vil jeg ikke kommentere, men jeg kan bekrefte at det var en del utfordringer for oss under dette møtet, sier Rodion Solyandziga.

Sametingspresidenten mener det bare er trist det som skjer.

– Dette viser at både RAIPON og Russland har en lang vei å gå når det gjelder demokratisk arbeid og demokratiske prosesser. Vi får bare følge med på hva som skjer videre og hva vi samer kan gjøre for å vise vår solidaritet, sier Olli.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets