Skrev Utøya-rap som terapi

• Her finner du hele teksten

– Det er helt klart en terapi. Jeg har det ikke så veldig lett etter alt det som har skjedd. Da er det klart en terapi å jobbe med musikk, spesielt med den låta og med det å få ut visse følelser. Det er veldig greit, men så må det vel sies at man har overdrevet litt i teksten. Det gjør man jo i musikken, forklarer Lindbäck.

Den snart 20 år gamle gutten var èn av de tolv som i sommer reiste fra Karasjok til Utøya for å delta i sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Alle kom levende fra det uhyggelige som skjedde 22. juli i år.

Det var den høyreekstreme massemorderen Anders Behring Breivik, som sto bak massakren den kvelden, der 69 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya ble drept. Tidligere på ettermiddagen ble åtte mennesker drept etter at massemorderen sprengte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo.

• Les også: – Vi er i stor sorg
• Les også: Takk Gud for at dere kom hjem!
• Les også: Mintes de døde i sørgegudstjeneste

Begynte med å skrive rap etter massakren

Tom Christian Lindbäck er fra Finnmark og har bodd i Karasjok de siste seks årene. Han har bodd i Alta i åtte år og har bodd flere andre steder mens han har gått på skole.

Før det forferdelige som skjedde på Utøya 22. juli hadde han ikke holdt på med musikk noe særlig, men etter alle de harde inntrykkene som satt igjen i hodet hans følte Tom Christian at han bare måtte få det ut. Den første rapen ble skrevet i slutten av august.

– I låtene mine skriver jeg om masse forskjellig, alt fra følelsene jeg har, hva jeg tenker om musikken og alt mulig rart. det er veldig varierte tekster. Den om 22.07.11 handler om hvordan jeg føler det som skjedde på Utøya. I låta er det egentlig en liten beskjed til Behring Breivik også. Det er litt småsint natur, sier Lindbäck.

• Sangene til Tom Christian Lindbäck er lastet opp på hans egen side på NRK Urørt .

• Les også: Ung joiker i rørende markering
• Les også: Reiser tilbake til Utøya
• Les også: – Dette vil prege ofrene i lang tid

Måtte finne flere gjemmesteder

Det var dramatisk det som skjedde på Utøya 22. juli i år, og Tom Christian Lindbäck var opptil flere ganger veldig nær massemorderen Anders Behring Breivik.

– Jeg sto ganske nært der han først begynte å skyte. Først så begynte jeg å lure på hva dette er for noe. Er det løspatroner? Eller er det raketter eller noe sånt? Fordi jeg ville aldri tro at det faktisk var noen som drev og skjøt på øya. Da husker jeg at jeg tenkte at dette var veldig barnslig gjort, i en slik situasjon rett etter at vi var blitt briefet om Oslo og det som nettopp hadde skjedd der. Veldig dårlig taiming, minnes Lindbäck at han tenkte da skytingen begynte.

Etter at det gikk opp hva som virkelig skjedde begynte Tom Christian å løpe.

– Da gjemte jeg meg på forskjellige steder. Først på hjørnet av øya, så nede ved vannet og så i en fjellsprekk nede ved vannet hvor det var 15 meter opp til stien som går rundt øya, sier Lindbäck.

Etterhvert som han skiftet gjemmested, skiftet også de han gjemte seg sammen med.

– På det aller første gjemmestedet var jeg sammen med to stykker fra Karasjok AUF. Det var Stine Marie Høgden og Joachim Bakke. Da vi gikk ned til vannet var jeg bare der sammen med Joachim. Etter det ble det bare kaos fordi han kom ned til vannet og begynte å skyte folk der. Derfor måtte vi bare springe videre og da mistet jeg kontakten med alle sammen, forteller Lindbäck.

Den unge mannen har mange minner, som har brent seg fast i minnet.

– Det jeg husker veldig godt er at det var en som fortalte oss at det skulle komme en politimann til øya for å sjekke at alt var OK. Da sto jeg bare der og jeg tenkte med meg selv at «de er nå bra dumme hvis de ikke kommer hit også for å gjøre noe». Og noen sekunder etterpå hørte jeg skyting. Det er nok det som har gjort mest inntrykk på meg, sier Lindbäck.

Det som skjedde 22. juli på Utøya har forandret Tom Christian Lindbäck som menneske.

– Det er klart at det som har skjedd påvirker oppførselen jeg har mot andre folk. Det som skjedde har gjort stort inntrykk på meg og jeg sliter fortsatt med å takle det sånn ordentlig. Det fører til at jeg ikke alltdig oppfører meg helt slik jeg pleier å gjøre til vanlig, men jeg prøver å ta det med best mulig humør, sier Tom Christian.

• Les også: Hyllet båtheltene fra Utvika
• Les også: Her er bildene fra Utøya etter 22. juli
• Les også: Her klamret Nicoline seg til livet

(Artikkelen fortesetter under bildet)

– Utøya er nå Utøya

De tolv fra Karasjok som deltok på AUF-leiren i sommer pleide å møtes ofte den første tiden etter massakren, men etterhvert har det blitt mindre og mindre av dette.

– Vi møttes ofte den første måneden, men det har dabba litt i løpet av den siste tiden, men det er vel mest for å kunne normalisere det vi holder på med og sånt. Det går mest i vanlige møter som vi har i Karasjok AUF. På det punktet er det så og si tilbake til det vanlige, sier Lindbäck.

I høst, omkring en måned etter massakren, var Tom Christian og mange av de overlevende sammen med pårørende tilbake på åstedet for første gang etter massakren.

– Utøya er nå Utøya, uansett hva som skjer på øya, men det sier jo seg selv at det som har skjedd der har gjort stort inntrykk på oss som var der. Man vil jo sitte igjen med de minnene uansett, men jeg vil ikke la minnene og det som skjedde der i korte øyeblikk få ødelegge hele Utøya. Før det som skjedde hadde vi jo det veldig fint, understreker Tom Christian Lindbäck.