Hopp til innhold

Nå er hun sparket som rådmann

Elfrid Boine ble i dag sparket som rådmann i Karasjok kommune. Varaordføreren bekrefter at blant annet Utøya-pengerotet er en medvirkende årsak, men understreker at det ikke var det som utløste avskjedigelsen.

Elfrid Boine

Elfrid Boine har hatt noen turbulente år som rådmann i Karasjok kommune. Nå er hun sagt opp av formannskapet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Formannskapet har uttrykt mistillit og har vedtatt å avskjedige meg. Jeg må respektere det politikerne sier, mer kan jeg ikke svare på, sier Boine til NRK i ettermiddag.

Boine, som tidligere har vært på vei ut av rådmann-stolen, har nå sendt en mail til sine medkollegaer i kommunen hvor hun forteller at hun holder på å pakke seg ut av kontoret.

«Jeg er sagt opp fra min stilling som rådmann i Karasjok kommune med øyeblikkelig virkning. Samtidig ber jeg om at dere orienterer medarbeidere om dette. Jeg kommer til å rydde meg ut av kontoret og levere fra meg det som tilhører Karasjok kommune.»

Videre takker hun for samarbeidet, og ønsker ansatte i kommunen lykke til videre med arbeidet. Nå er Kurt Maurstad fungerende rådmann.

Kunne ikke svare for seg

Det var et enstemmig formannskap som vedtok å avskjedige Boine under dagens møte. I en pressemelding skriver varaordfører John Nystad at rådmannen ikke har klart å svare tilfredsstillende på hvorfor en rekke ledere i kommunen har sagt opp stillingene sine, og at rådmannen må ta ansvar for situasjonen som har oppstått.

Han forklarer nærmere til NRK:

– Vi erfarer at ledere ikke påtar seg jobber som er utlyst, og at ledere sier opp sine stillinger. Dermed har vi tatt et politisk grep.

– Har Utøya-pengerotet vært en medvirkende årsak til dagens avgjørelse?

– Alt i alt har vi lagt alt av negative hendelser på vektskålen med tanke på hvordan vi har opplevd rådmannen. Den utløsende faktoren har vært lederflukten fra kommunen, sier Nystad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

John Nystad

Varaordfører John Nystad valgte å ta politiske grep rundt lederflukt-situasjonen i Karasjok kommune. Det førte til at Elfrid Boine måtte gå av som rådmann.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Elfrid Boine ønsker ikke å uttale seg om ledersituasjonen i kommunen, og mener det er opp til politikerne å kommentere. Hun ønsker heller ikke å kommentere Utøya-pengerotet.

– Det må politikerne svare på. Det blir det mest rette.

Full forvirring

Boine har nemlig tidligere vært i hardt vær, blant annet da det ble kjent at Karasjok kommune «rotet bort» over to millioner kroner som var øremerket Utøya-ungdommen i bygda. Det endte med at saken gikk igjennom både kontrollutvalget og kommunestyret for behandling, og at Boine unnskyldte seg ovenfor ungdommene.

Det har også tidligere hersket full forvirring rundt rapporten om pengerotet, hvor Boine avviste forfalskning av rapporten.

Nå venter en ny arbeidshverdag for Elfrid Boine, som ikke rukket å tenke over hva hun skal bruke tiden på fremover.

– Dette er en ny situasjon for meg, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Sámediggi addá válddi váidit stáhta

    Les på norsk.

    Eanetlohku Sámedikkis addá válddi sámediggeráđđái váidit stáhta Muolkkuid elektrifiserema dihte.

    Nordkalottfolket ja Bargiidbellodat (Bb), jienastedje vuostá dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit váidit stáhta.

    – Lea áibbas boastut go našuvnnalaš álbmotválljejuvvon orgána vuolggaha diggeášši iežas vuostá juoga láhkai, lohká Bb parlamentáralaš jođiheaddji Sámedikkis, Ronny Wilhelmsen.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka celkkii miessemánus ahte Muolkkut-mearrádus ii leat gustovaš, ja danin árvvoštallá cegget ášši stáhta vuostá.

    – Lea stuorra ášši mii buvttiha midjiide hui ollu hástalusaid areáladuohtademiid dáfus. Dat mielddisbuktá maiddái ollu eahpesihkarvuođa. Ii leat eará vuohki bissehit ášši, dajai Muotka dalle.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg

    Sametingspresidenten får fullmakt til å saksøke staten

    Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

  • Ville avvise saken om Melkøya-søksmål

    15 av 36 representanter stemte for å avvise saken om Melkøya-søksmål mot staten på Sametinget i dag.

    Dermed ble det et flertall for at plenum skal behandle og debattere om Sametingsrådet skal få fullmakt for å vurdere søksmål mot staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket foreslo å avvise saken og fikk støtte fra representanter fra Arbeiderpartiet.

    – Nordkalottfolket er i mot elektrifisering av Melkøya. Men vi lever godt med å være politisk uenig med Regjeringen. For oss er det totalt uaktult å gå til sak for å få stoppet Regjeringens politiske visjoner og ambisjoner, sa Vibeke Larsen (Nkf).

    Samtidig understreker Larsen at Sametingsrådet ikke trenger fullmakt fra plenum til å vurdere søksmål mot staten. Rådet kan saksforberede en sak til plenum hvor den juridiske vurderingen inngår, og da be om fullmakt fra plenum.

    – Vi kan ikke se at det nå er sannsynliggjort brudd på lover som gir grunnlag for rettslig skritt mot regjeringen, sier Larsen.

    Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet støtter Nordkalottfolket i at Sametingsrådet fritt kan vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten, så komme tilbake til plenum med det grunnlaget.

    NSRs parlamentarisk leder, Beaska Niillas, understreker fra talerstolen at søksmålet er grunnlagt på lovbrudd og ikke uenighet i politiske ambisjoner:

    – Her det snakk om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er på det grunnlaget Sametinget skal vurdere søksmål, sa Beaska Niillas og ber partiene om å støtte forslaget om å vurdere søksmål mot staten.

    – Det er lovbrudd at Sametinget ikke ble konsultert, som staten har plikt til etter Sameloven. I tillegg er det lovbrudd på grunnlag av petroleumsloven og plan- og bygningsloven.

    Vibeke Larsen på talerstolen i plenumssalen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Bymuseet i Bodø åpnes som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024 med samisk kultur og kunst i fokus

    Onsdag 19. juni åpner Bymuseet i Bodø igjen etter en omfattende renoveringsprosess, og da i ny drakt som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024. Konseptet lanseres i samarbeid med Árran julevsáme guovdásj spesielt for kulturhovedstadsåret.

    Utstillingene du kan oppleve fra og med åpningsdagen er «Å gi den rette form» av over 50 ulike samiske utøvere fra hele Sámeednam (Norge, Sverige, Finland og Russland), som presenterer ulike teknikker, «Håndverksbiennalen 2024» av et utvalg av håndverkere utvalgt av juryen fra Norges Husflidslag og «Bååstede - en tilbakeføring av pitesamiske gjenstander», som er gjenstander knyttet til duodje/håndverkstradisjon og kystsamisk tilpasning og er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum til Árran. Utstillingen viser gjenstander med tilknytning til det pitesamiske området i Salten.

    I tillegg åpnet «Girjegumpi» (fra samisk girji, som betyr bok og gumpi, som betyr mobil liten bygning) utenfor museet i vår, av kunstneren Joar Nango og partnere.

    Utstillinger som åpner utover høsten er «Sápmi Triennale», «Skakke Folkedrakter», «Brudekroner og sølvkrager fra Sápmi», «RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer» og «Sammenhenger (context)».

    Nordlandsmuseet
    Foto: Øystein Nygård