Dyrlege advarer mot antibiotika til kjæledyr

– Bikkja klødde som en gal. Jeg følte at vi hadde prøvd alt, sier Turid Margrethe Karlsen fra Hammerfest.

Hun har tatt med den ti år gamle Jack Russel-terrieren Snuppa til dyrlege Leon Cantas for en sjekk.

Snuppa har i årevis lidd av ekstrem kløe. Andre dyrleger har satt henne på antibiotikakur etter antibiotikakur, men uten resultat.

Dyrlegen som sier nei

Hos Cantas ble blodprøver tatt, og det endte med den sjeldne diagnosen Cushing syndrom, som er en stoffskiftesykdom. I tillegg ble hun dianostisert med allergi og satt på spesialfôr. Karlsen gir henne også probiotika for å bygge opp en sunn tarmflora etter de mange antibiotikakurene.

– Det var en enorm lettelse å få skikkelig svar etter årevis med feildiagnoser og overmedisinering, sier Karlsen.

Leon Cantas mener mange dyrleger er for raskt til å skrive ut antibiotika. Han tror svaret oftere ligger i å gjøre grundige undersøkelser og ta prøver som analyseres. Og mener legene bør nekte.

– Dyrleger burde oftere si nei til hunde- og katteeiere som vil ha antibiotika til den firbeinte, sier han.

Cantas har spesialisert seg i bakterieverden og har en doktorgrad i antibiotikaresistens. Han sier dette er mye skumlere enn folk flest er klar over. Nå ber han både kjæledyreierne og andre dyrleger lese seg opp og kutte i medisinbruken.

– Mange vet ikke at bruk på dyr lett smitter over på mennesker, sier Cantas.

– Når en hund eller katt får antibiotika mot for eksempel ørebetennelse, er det en beslutning som vil innvirke på hele familiens helse. Det vet de færreste, sier han.

På venterommet hos Cantas sitter Siri Strand Pedersen og irsksetteren Vinja. Hun skal til kontroll for keisersnittet som reddet Vinjas liv. Da den sju år gamle irsksetteren var drektig tidligere i år, sprakk livmoren.

Det var bare rask inngripen som reddet hunden og de sju valpene. I den forbindelse fikk Vinja livreddende antibiotika.

Pedersen er til daglig lege ved Hammerfest sykehus. Hun sier hun generelt er svært tilbakeholden med å gi antibiotika.

– Det er hverdagen til alle som jobber på sykehus. Faren for resistens er reell og vi kan om ikke lenge stå uten virksomme medisiner, sier hun.

Men noen ganger er det nødvendig. En gang tidligere har Vinja fått antibiotika. Da hadde hun røket akillessenen i bakbeinet, og det gikk infeksjon i såret.

Hunder og katter får stadig mer

Nordmenn har rundt en million kjæledyr. Feltet er det raskest voksende innen veterinærmedisin.

Bruken av antibiotika til kjæledyr har økt betydelig de siste årene. Salget av antibiotika som kun brukes til kjæledyr har økt med 27 prosent fra 1993, viser en rapport som Veterinærinstituttet har utarbeidet.

• Last ned: Bruk av antibiotika i veterinærmedisin – NORM-VET 2015

Noe av forklaringen kan være det økende tallet på kjæledyr. En annen årsak kan være at det er kommet flere spesialpreparater for kjæledyr på markedet, som kan ha erstattet bruk av antibiotika beregnet på mennesker.

Men både Veterinærinstituttet og Mattilsynet er dypt bekymret over økningen i medisinbruken. Myndighetenes mål i handlingsplanen mot antibiotikaresistens er at bruken av antibiotika på kjæledyr skal ned med 30 prosent fra nivået i 2013 innen 2020.

Overrasket overlege

50.000 mennesker dør årlig av antibiotikaresistente bakterier i verden, ifølge FN. Tallet kan komme opp i ti millioner årlig i 2050, dersom intet drastisk gjøres.

• Antibiotikakrisen: 10 millioner mennesker kan dø hvert år

– Antibiotikaresistens er en av verdens største helsetrusler, sier overlege og professor ved Oslo universitetssykehus, Dag Berild. Han sier han ble overrasket da han oppdaget hvor mye som foreskrives til kjæledyr.

Han mener bruken må reduseres hos både mennesker og dyr, dersom vi ikke kan stå helt uten virksomme medisiner om få år.

– Vi lever veldig tett med våre kjæledyr, med kosing, slikking, mye fysisk kontakt og berøring, for eksempel med matskåla. Resistente bakterier går veldig lett fra mennesker til dyr, og omvendt, påpeker han.

Berild har selv en engelsk setter, men er ikke bløthjertet når det gjelder antibiotika.

– Bikkja skal være veldig sjuk før jeg gir den antibiotika, sier han.

Han sier han forstår at dyrleger kan føle seg presset, og at det kan være vanskelig å nekte om dyreeier krever å få antibiotika.

– Men da er det viktig å være sterk og si nei om det ikke er strengt nødvendig, sier han.

– Altfor lettvint

Dyrlegen i Hammerfest vil ikke at vi helt slutter å gi antibiotika til kjæledyr, men at vi gir så lite som absolutt mulig. Han mener at det er rom for å kutte en god del i forbruket i enkelte smådyrmiljøer.

– Dette kan gjelde vanlige helseplager som øre- og øyebetennelser, diaré og allergier, hvor det ikke er nødvendig med antibiotika. Mange slike lidelser går over og kan avhjelpes med andre midler.

Det lettvinte ved antibiotika er en del av problemet, mener han, fordi en grundigere utredning kan ta tid og prøvene koste litt mer.

– Dyrlegene må bli flinkere til å sette rett diagnose. De må sette av tid til ordentlige undersøkelser, ta og analysere prøver, og forklare grundig slik at kunden forstår nødvendigheten av å bruke mer tid og penger på prøver.

Sammen med Siri Strand Pedersen er han glad for at de kan sette strek for antibiotikabruken på Vinja. Arrene på magen hennes har grodd fint etter hastekeisersnittet.

Behandler hele familien

Leon Cantas mener at kjæledyreiere må ta sin del av ansvaret, og forstå at en antibiotikakur på kjæledyret betyr at hele familiens helse involveres.

– Det er viktig å vente på prøvesvar før man begynner med penicillin eller en annen type antibiotika. Alle vil tjene på det i lengden, sier han.

Han får støtte av Siri Strand Pedersen.

– Kjæledyreiere flest har få andre valg enn å stole på dyrlegen. Men jeg tror nok at mange dyrleger også oftere kunne valgt mer smalspektrede varianter enn de gjør, sier hun.

Det er Cantas enig i. Han hevder mange dyrleger vet for lite om antibiotika og resistens.

– Dyrlegene kan mye om anatomi, men for lite om bakterier og resistens, sier han, og legger til at dyrlegene har en viktig oppgave i å skaffe seg mer kunnskap og oppdatere seg på forskning.

– Om kjæledyret får en ordentlig undersøkelse og utredning, slik at antibiotika ikke gis unødvendig eller forebyggende, blir en eventuell medisinbruk også mer treffsikker og effektiv.

Nytt e-læringsopplegg for dyrleger

Karen Johanne Baalsrud som er seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, er enig i at det er for lite kunnskap om faren ved å foreskrive antibiotika blant mange veterinærer.

I samarbeid med Veterinærhøyskolen har Mattilsynet fått i oppdrag å lage et e-læringskurs i riktig antibiotikabruk mot dyr.

– Det er viktig å sikre kunnskap om riktig bruk av antibiotika. Gjerne mindre bruk, men først og fremst riktigere bruk, sier hun.

Baalsrud sier det er for lite kunnskap om resistens, særlig blant veterinærer som er utdannet i land med større resistensproblemer enn hos oss.

– E-læringsopplegget skal sikre at de blir oppdatert på norske forhold og norske myndigheters strategi for å redusere bruken. Da er det også viktig at det blir tatt flere resistensprøver, understreker hun.

Kan smitte til familien

Leon Cantas er også opptatt av å spre kunnskap om at antibiotikaresistente bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker.

Cantas har gjennom sin forskning sett flere tilfeller der hundeeiere har fått resistente bakterier fra kjæledyr som har fått mange antibiotikakurer.

Cantas sier det er viktig at hunde- og katteeiere får vite at bruk av antibiotika kan gjøre bakteriene som omgir oss, immune mot stadig flere av medisinene vi trenger.

– Det kan gå bra i lang tid, men når du en dag trenger medisin, så kan det hende at de ikke virker. Det skumle er nemlig at de resistente har flyttet over i din kropp hvor de kan gi deg problemer den dagen du blir syk, sier han.

Fra både deg og husdyret ditt spres bakteriene videre i husholdningen, til miljøet rundt, til avfallet og i kloakksystemet. Og kan ende opp videre i landbruket og matproduksjon dersom de bruker naturgjødsel som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet.

Cantas mener dyrleger som arbeider med kjæledyr kan lære mye av oppdrettsbransjen hvor antibiotikabruken er kraftig redusert. Av de 5,8 tonn med antibiotikamedisin som ble solgt i Norge i fjor, gikk bare 0,5 prosent til oppdrettsindustrien.

• Norsk fiskeoppdrett har aldri brukt mindre antibiotika enn nå

– Innen akvakultur er det gjort mye forskning, de er flinke til å sette diagnoser og har god dyrevelferd. De har tett oppfølging av syke dyr og tar prøver og bruker laboratorier effektivt og målrettet.

– Dyrleger som jobber med smådyr kan også lære av dette, sier han.

Bør fraråde avl på sykelige dyr

Cantas foreslår at vi også angriper problemet i en annen ende enn bare ved å redusere antibiotikabruken.

Han sier at behovet for antibiotika i betydelig grad kan kontrolleres gjennom avl. Han mener at dyrleger i mye større grad bør fraråde avl på hunder og katter som ofte trenger antibiotika.

Det kan gjøres ved å velge bort hunder og katter som for eksempel lider av hyppige betennelser, kroniske hudproblemer eller allergier.

Han peker på at mange dyr i dag må gå på livslange medisinkurer og spesialfôr.

– Slike hunder bør det ikke avles på. De er kanskje er høyt premierte på utstilling eller jaktprøver, men fordi slike helseplagene ofte er arvelige, bør de ikke få sjansen til det.

Han mener at raseklubber også må ta mer ansvar sammen med dyrleger som kan gi råd til oppdrettere om at smådyr som er mye syke, ikke bør få unger.

– Men ofte tas det ikke slike hensyn, sukker han.

.