– Vi er i stor sorg nå, mange av våre venner er borte, sier nestleder i Finnmark AUF, Stine Marie Høgden.
Hun og kameraten Issát Ánde Jovnna Eira er fra Karasjok AUF. Hele delegasjonen på 12 stykker overlevde den forferdelige massakren. I går var de på
, for å minnes de omkomne.– Heldigvis, heldigvis så jeg ikke ham. Jeg sprang i skogen da jeg hørte skuddene. Så gjemte jeg med i vannet mot en fjellvegg. Derfra så jeg folk som prøvde å rømme ved å legge på svøm. De jeg så skjøt han, og nå er de død, forteller en alvorlig Stine Marie Høgden.
– Ja, det har vært en forferdelig, dramatisk opplevelse. Jeg kan nesten ikke sette ord på det engang. Nå har jeg det så vondt inn i meg, samtidig er jeg så ufattelig glad for å ha kommet fra det med livet i behold, forteller nestleder i Karasjok AUF, Issát Ánde.
Visste at han kom
I følge Karasjok-ungdommene samlet hele AUF seg i storsalen klokken 16.30. Der ble det holdt møte om eksplosjonen i Oslo. På møtet fikk de også vite at en fra politiet var på vei for å gi mer informasjon angående eksplosjonen i sentrum. Det ble avtalt om et nytt møte klokken 20.00.
– Etter det felles møtet med hele AUF så samlet vi Finnmark AUF for et mindre møte. Ca en halvtime etter dette møtet hørte vi skudd. Da sprang vi bare, forteller Stine Marie.
Hvordan klarte dere å komme dere fra det? Alle 12 fra Karasjok er jo i live.
– Man får jo panikk, samtidig som man prøver å være så skjerpa som mulig. Jeg vet egentlig ikke hvordan det er mulig at alle vi fra Karasjok overlevde. Vi har rett og slett hatt engelvakt, sier Issát Ánde.
Ble skutt etter
– Det første vi gjorde da vi løp inn mot skogen var å sette telefonen på lydløs. Dét var det ikke alle som gjorde. Det var helt forferdelig å høre telefonene som ringte, da visste vi at han kunne finne oss, forteller Stine Marie.
– Vi hørte jo at han gikk over oss, vi hadde gjemt oss mot en fjellvegg ved vannet. Folk gjemte seg i sprekker, huler og grotter for å være trygge.
Issát Ánde har skadet seg. Han går rundt med en krykke.
–Jeg falt stygt på kneet mitt da jeg rømte. Vi var et stort gjeng som hadde funnet oss et bra gjemmested. Etterhvert begynte et helikopter fra media å surre over oss. Til slutt skjønte vel gjerningsmannen at det var noe der, og da fant han oss. Da han kom kastet jeg meg i vannet, det var da jeg slo kneet mitt. Han skjøt etter meg, men traff meg ikke. Jeg fikk bare et streifesår på handa.
Issát Ánde og tre andre fra samme gruppe svømte over. Like før land ble de plukket opp av en båt. Resten av gruppen som hadde gjemt seg sammen ble skutt, og sannsynligvis drept.
Skal tilbake
– Det er viktig at vi drar tilbake dit, og ikke forbinder Utøya med et mareritt. Jeg må i hvertfall tilbake for å få ro og fred. Jeg kommer ikke til å slutte å kjempe for det vi tror på; et demokratisk Norge. Jeg kommer ikke til å slutte å kjempe for de verdiene vi setter så høyt. Dette er bare en enda større grunn for å fortsette kampen. Vi skal ikke bli skremt til taushet, vi skal bruke stemmen våres for det den er verdt, avslutter nestlederen i Finnmark AUF, Stine Marie Høgden.