Hopp til innhold

Brukte 10 dager på å telle 14.000 stemmer

Likevel er Sametinget fornøyd med gjennomføringen.

Bildemontasje med Sametinget og det samiske flagget og en stemme som blir gitt under sametingsvalget

TAR TID: Det å telle alle stemmene ved sametingsvalget ble en langdryg affære.

Foto: Elle Mari Dunfjell Oskal/Åse M. P. Pulk / Sametinget

– Dette skjer ved hvert eneste valg. Vi synes egentlig at det har gått ganske fort hvis man sammenligner med de foregående valgene.

Det sier seniorrådgiver Tove Anti ved Sametinget til NRK etter å ha blitt spurt om tidsbruken på å telle 14.084 stemmer.

Tove Anti i Sametinget

FORNØYD: Seniorrådgiver Tove Anti ved Sametinget mener årets sametingsvalg har gått smertefritt for seg.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Den siste endringen som er registrert på Valgdirektoratets sider kom torsdag klokken 15:50. Da spratt «foreløpige opptalte stemmer»-søylen opp til 100 prosent.

Det skjer altså over 9 dager, 18 timer og 50 minutter etter at de første valgprognosene ble offentliggjort på valgdagen mandag 13. september.

Til sammenligning: 156 fotballkamper kunne blitt ferdigspilt før alle stemmene var opptelt i sametingsvalget. En annen sammenligning: i stortingsvalget brukte man litt over fire timer på å telle 3 millioner stemmer.

Nådeløs partileder

– Jeg synes det er en skam, det er rett og slett ikke holdbart, sier Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket til NRK.

For partiet, som har økt mest i oppslutning ved dette valget med hele 11,7 prosent, ble den langdryge stemmetellingen en spennende affære.
De startet på syv mandater etter første prognose. Til slutt endte de opp med ni.

Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket

GLISER FORTSATT: – Vi har en leveregel om at man må ta alle gleder på forskudd, for man vet aldri om dem varer, sier Toril Bakken Kåven. Nå må snart feiring legges til side, for nå starter den virkelige jobben på Sametinget.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Mens hver stemme har blitt nøyaktig telt, har flere sametingskandidater til tider bitt negler.

Fremskrittspartiets sametingsrepresentant, Arthur Tørfoss, ble over flere dager vippet inn og ut av Sametinget. Til slutt kom Tørfoss seg inn på Sametinget for sin fjerde periode.

Arthur Tørfoss

STOLLEKEN: Ved flere anledninger måtte Arthur Tørfoss (Frp) gi fra seg stolen på Sametinget. Da musikken stoppet klarte han likevel å rappe til seg stolen og får dermed sitte i fire år til i det folkevalgte samiske organet.

Foto: Stian Strøm / NRK

Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund) ser etter alle solemerker ut til å bli Sametingets nye president.

Ved valget i 2017 tok det også ni dager før valgresultatet ble klart. Ved de første valgene på 90-tallet kunne det ta tre til fire uker på å få et klart resultat fra sametingsvalget.

– Dette er den raskeste måten

I dette valget oppsto floken i valgkretsen for Sør-Norge som har de fleste kommuner sør for Trøndelag.

Her hadde ikke opptellingsvalgstyret i kretsen fått alle stemmene raskt nok, og dermed dro også tiden ut med å få valgresultatet, opplyser Anti.

Dette var den siste kretsen som ble ferdigtelt.

I kommuner hvor det er registrert under 30 personer i valgmanntallet kan man kun forhåndsstemme. Ved dette sametingsvalget gjaldt det i 78 kommuner.

I disse kommunene må stemmene sendes til opptellingsvalgstyret. I Sør-Norge valgkrets er dette Oslo.

Ved flere av kommunene tok det først tid å få sendt ut forhåndsstemmene, stemmene brukte så lang tid på å komme frem og sametingsstemmene blir i tillegg telt etter stortingsstemmene.

– Dette er den raskeste måten vi får til å telle på per dags dato, men vi kommer selvsagt til å evaluere dette og se hvordan vi eventuelt kan telle raskere, sier Anti i Sametinget.

– Noe må jo være riv ruskende galt. Det fæle er den følelsen av at sametingsvalget ikke er like viktig. Det står i forskriften at stemmene i stortingsvalget skal telles først, hva slags opplegg er det?, spør Kåven.

Vurderer tredje tidsfrist

I evalueringen av årets sametingsvalg skal man nå blant annet se på om man skal legge til en tredje tidsfrist for å få telt stemmene raskere ved neste valg.

Fra før finnes det en tidsfrist klokken 17 dagen etter valget og klokken 15 onsdagen etter valget.

  • Les konkret hva disse fristene går ut på i faktaboksen under:

– I evalueringen må vi vurdere om vi må sette inn en tidsramme til. Skal vi kreve at valgresultatet må være klart til et gitt klokkeslett? Dette vil selvfølgelig medføre større endringer hos de forskjellige kommunene, sier Anti.

Dette mener Kåven i Nordkalottfolket burde være selvsagt for å fremskynde telleprosessen.

– Klarere tidsrammer må komme på plass med en gang. Man må også ta vekk den delen av forskriften som sier at sametingsvalget må telles etter stortingsvalget. I flere valgkretser klarer de å telle begge valgene fortløpende. Klarer de ikke å ha to tanker i hodet samtidig sør i landet? Dette undres jeg veldig over, sier Kåven.

Obs: Grafikken nedenfor framstår feilaktig, ettersom blanke stemmer (1,8% av avgitte stemmer) framkommer i tillegg til stemmene gitt til partiene. Det gjør at når man regner sammen prosentandelene i oversikten, så framkommer den samla stemmegivingen som 101,8 prosent.

Korte nyheter

  • Nordkalottfolket gáibida guorahallama

    Sámedikki dievasčoahkkimis ovddidii Toril Bakken Kåven gáibádusa guorahallat mo Sámediggi hálddaša jienastuslogu.

    - Mii fertet oažžut čielggadit mo jienastuslogu dieđiheamit gieđahallojit, makkár bargodábit, mo lea áššemeannudeapmi, ja čilgehusa manne áššemeannudanáigi lea njeallje mánu áššiin mat berrejit meannuduvvot ja mearriduvvot dađistaga. Mihttomearrin berre leat oanehis áiggi geavahit áššemeannudeapmái ja positiivvalaččat guottuiguin meannudit sin geat háliidit čálihit iežaset jienastuslohkui, dajai Kåven sárdnestuolus go Sámediggi gieđahalai bearráigeahččanlávdegoddi jahkedieđáhusa.

    Sámedikki jienastuslogu birra lea leamaš digaštallan maŋŋel go NRK áššit čájehejde ahte leat "mahkáš sápmelaččat" jienastulogus. Dán maŋŋá áiggui Sámediggi guorahallagohtit jienastuslogu, muhto dát loahpahuvvui earret eará diggeášši maŋŋá.

    Dál Nordkalottfolket dáhttu bearráigeahččanlávdegotti guorahallat mo Sámediggi hálddaša jienastuslogu;

    - Mii leat fuolastuvvan sámi demokratiija namas. Go eahpideapmi leat jienastuslohkui ja dasa lassin go lea menddo áddjás áššmeannudanáigi čálihemiide, de addá dakkár gova ahte eai fuolašii miel-sápmelaččaid jienastuslohkui, dadjá Bakken Kåven.

    Dievasčoahkkinjođihangottis dat lea ovddasvástádus jienastuslohkui. Ja dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen vástidii cuiggodeapmái:

    – Lea oalle muddui duohta ahte áššemeannudanáigi lea gaskkohagaid leamaš guhkki, vástidii dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen. Son ákkastalai dainna ahte Sámediggi lea ožžon hirbmat ollu dieđihemiid jienastuslohkui, ja seammás lemaaš hástalusat bargiiddiliin.

    Sottinen deattuha ahte oktage ii leat manahan vejolašvuođa jienastit válggaid oktavuođas.

    - Go galggaš sihkkarastit dohkálaš áššemeannudeami, de ii leat soaitte oanehis áššemeannudanáigi leat rivttes vástádus dasa, logai dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen.

    Bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat Nordkalottfolket gáibádusa guorahallat hálddašeami, muitalii jođiheaddji Arthur Tørfoss.

    Tom Sottinen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Statsministeren til Bodø – tar med seg to andre statsledere

    Statsminister Jonas Gahr Støre har invitert Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Alexander Stubb til Bodø 19. og 20. juni.

    Tema for møtet vil være forsterket samarbeid i nord nå som alle tre landene er medlemmer av Nato. Dette inkluderer både styrket sivilt og militært samarbeid.

    Ukraina støtte
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Nordkalottfolket ber om gransking

    På Sametingets plenum fremmet Toril Bakken Kåven krav om å granske forvaltningen av Sametingets valgmanntall.

    – Vi må få en klarhet i rutiner for innmelding, hvordan saksbehandlingen foregår, og en klargjøring av hvorfor det er saksbehandlingstid på fire måneder i saker som i utgangpunktet bør behandles og avgjøres fortløpende. Målet må være å ha kort saksbehandlingstid og en positiv holdning til medsamer som ønsker seg inn i valgmanntallet, sa Kåven fra talerstolen under behandlingen av kontrollutvalgets årsmelding.

    Det har vært diskusjon om Sametingets valgmanntall etter NRKs avsløringer om «de falske samene». Sametinget ville etter denne avsløringen igangsette en undersøkelse for å finne ut om kriteriene for innmelding i valgmanntall ble fulgt. Denne undersøkelsen ble avslutta blant annet etter en runde i tingretten.

    Nå ønsker Nordkalottfolket å granske Sametingets egne forvaltning av valgmanntallet, og ber kontrollutvalget og igangsette granskingen.

    – Vi er bekymret for det samiske demokratiet. Med fokus mistenkeliggjøring av valgmanntallet og i tillegg en sendrektig behandling av innskrivninger, skaper man et fortsatt inntrykk av et svakt innskrivningsgrunnlag og at man ikke ønsker medsamer velkommen i valgmanntallet, sier Bakken Kåven.

    Plenumsledelsen er ansvarlig for valgmanntallet. Og plenumslederen Tom Sottinen svarte på kritikken:

    – Det er delvis riktig at det har til tider vært lang saksbehandlingstid, svarte plenumsleder Tom Sottinen. Han begrunna det med at Sametinget har fått uventa mengde med innmeldinger til manntallet, og samtidig utfordringer med personalsituasjonen.

    Sottinen understreker at ingen har mista muligheten til å stemme ved et valg.

    – For å sikre forsvarlig saksbehandling så er det ikke nødvendigvis kort behandlingtid som er svaret på det, svarte plenumsleder Tom Sottinen.

    Kontrollutvalget kommer til å vurdere kravet om gransking fra Nordkalottfolket, orienterte leder Arthur Tørfoss.

    Toril Bakken Kåven på Sametinget
    Foto: Håkon Mudenia / NRK