– Dette skjer ved hvert eneste valg. Vi synes egentlig at det har gått ganske fort hvis man sammenligner med de foregående valgene.
Det sier seniorrådgiver Tove Anti ved Sametinget til NRK etter å ha blitt spurt om tidsbruken på å telle 14.084 stemmer.
Den siste endringen som er registrert på Valgdirektoratets sider kom torsdag klokken 15:50. Da spratt «foreløpige opptalte stemmer»-søylen opp til 100 prosent.
Det skjer altså over 9 dager, 18 timer og 50 minutter etter at de første valgprognosene ble offentliggjort på valgdagen mandag 13. september.
Til sammenligning: 156 fotballkamper kunne blitt ferdigspilt før alle stemmene var opptelt i sametingsvalget. En annen sammenligning: i stortingsvalget brukte man litt over fire timer på å telle 3 millioner stemmer.
- Les også: – Sametingsvalget er et B-valg
Nådeløs partileder
– Jeg synes det er en skam, det er rett og slett ikke holdbart, sier Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket til NRK.
For partiet, som har økt mest i oppslutning ved dette valget med hele 11,7 prosent, ble den langdryge stemmetellingen en spennende affære.
De startet på syv mandater etter første prognose. Til slutt endte de opp med ni.
Mens hver stemme har blitt nøyaktig telt, har flere sametingskandidater til tider bitt negler.
Fremskrittspartiets sametingsrepresentant, Arthur Tørfoss, ble over flere dager vippet inn og ut av Sametinget. Til slutt kom Tørfoss seg inn på Sametinget for sin fjerde periode.
Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund) ser etter alle solemerker ut til å bli Sametingets nye president.
Ved valget i 2017 tok det også ni dager før valgresultatet ble klart. Ved de første valgene på 90-tallet kunne det ta tre til fire uker på å få et klart resultat fra sametingsvalget.
– Dette er den raskeste måten
I dette valget oppsto floken i valgkretsen for Sør-Norge som har de fleste kommuner sør for Trøndelag.
Her hadde ikke opptellingsvalgstyret i kretsen fått alle stemmene raskt nok, og dermed dro også tiden ut med å få valgresultatet, opplyser Anti.
Dette var den siste kretsen som ble ferdigtelt.
I kommuner hvor det er registrert under 30 personer i valgmanntallet kan man kun forhåndsstemme. Ved dette sametingsvalget gjaldt det i 78 kommuner.
I disse kommunene må stemmene sendes til opptellingsvalgstyret. I Sør-Norge valgkrets er dette Oslo.
Ved flere av kommunene tok det først tid å få sendt ut forhåndsstemmene, stemmene brukte så lang tid på å komme frem og sametingsstemmene blir i tillegg telt etter stortingsstemmene.
– Dette er den raskeste måten vi får til å telle på per dags dato, men vi kommer selvsagt til å evaluere dette og se hvordan vi eventuelt kan telle raskere, sier Anti i Sametinget.
– Noe må jo være riv ruskende galt. Det fæle er den følelsen av at sametingsvalget ikke er like viktig. Det står i forskriften at stemmene i stortingsvalget skal telles først, hva slags opplegg er det?, spør Kåven.
- Les også: Sametingets første president: – Nordkalottfolkets fremgang er et tilbakeslag
- Les også: Muotka i tårer etter valgseieren
Vurderer tredje tidsfrist
I evalueringen av årets sametingsvalg skal man nå blant annet se på om man skal legge til en tredje tidsfrist for å få telt stemmene raskere ved neste valg.
Fra før finnes det en tidsfrist klokken 17 dagen etter valget og klokken 15 onsdagen etter valget.
- Les konkret hva disse fristene går ut på i faktaboksen under:
– I evalueringen må vi vurdere om vi må sette inn en tidsramme til. Skal vi kreve at valgresultatet må være klart til et gitt klokkeslett? Dette vil selvfølgelig medføre større endringer hos de forskjellige kommunene, sier Anti.
Dette mener Kåven i Nordkalottfolket burde være selvsagt for å fremskynde telleprosessen.
– Klarere tidsrammer må komme på plass med en gang. Man må også ta vekk den delen av forskriften som sier at sametingsvalget må telles etter stortingsvalget. I flere valgkretser klarer de å telle begge valgene fortløpende. Klarer de ikke å ha to tanker i hodet samtidig sør i landet? Dette undres jeg veldig over, sier Kåven.
Obs: Grafikken nedenfor framstår feilaktig, ettersom blanke stemmer (1,8% av avgitte stemmer) framkommer i tillegg til stemmene gitt til partiene. Det gjør at når man regner sammen prosentandelene i oversikten, så framkommer den samla stemmegivingen som 101,8 prosent.