Hopp til innhold

Valgdirektoratet ble «lurt» av gamle og nye kommuner:­ – Sametingsvalget er et B-valg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener Valgdirektoratet ikke behandler sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget.

Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén

FORFERDET: Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén er alt annet enn fornøyd med Valgdirektoratets håndtering av sametingsvalget.

Foto: Sametinget

– Det er veldig synd at offentlige institusjoner, som får offentlige penger og overvåker sametingsvalget, ikke klarer å gjøre den jobben de skal, sier hun til NRK.

Bakgrunnen til reaksjonen er at Valgdirektoratet ikke har lagt inn korrekte opplysninger i beregningene av stemmetallene.

Sametingsdirektøren mener direktoratet ikke tar sametingsvalget på alvor og at dette kan svekke omdømmet til det samiske folkevalgte organet, selv om de ikke har skylden i problemet.

– Det føles som at sametingsvalget er et B-valg. Dette viser meg at det fortsatt er venstrehåndsarbeid, sier hun om Valgdirektoratet.

Konkret har dette gitt utslag i endringene fra forrige valg. Nettsiden valgresultat.no har blant annet vist en tilbakegang for Norske Samers Riksforbund på 7,3 prosentpoeng. Hva det korrekte tallet er, jobber Valgdirektoratet med å finne ut av.

Valgdirektoratet med feil ved sammenligning av forrige valg for Sametinget

FEILEN: Prosentsammenligningen med 2017-valget viser at NSR har gått ned 7,3 prosentpoeng. I realiteten har de gått opp rundt tre prosent.

Foto: Skjermdump: 16.09.2021 klokken 12:03

«Lurt» av gamle nummer

Til NRK sier Valgdirektoratet at de ble «lurt» av gamle og nye kommunenumre under sametingsvalget.

– Vi har oppdaget en feilkobling mellom gamle og nye kommuner for sametingsvalget. Dette har sitt utspring i overgangen fra gamle til nye kommuner som følge av kommune- og regionreformen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Han sier dette spesielt gjelder i Nordland.

– Generelt påvirker kommune- og regionreformen tallene slik at historisk sammenligning i noen tilfeller ikke lar seg gjøre, sier Solvik.

Bård Holmen Solvik

JOBBER MED SAKEN: Valgdirektoratet jobber med å rette feilen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

– Det er leit at dette førte til usikkerhet om hva som ble presentert på valgresultater.no. Det er likevel viktig å presisere at valgresultatene fra både 2017 og 2021 er korrekt presentert for stortingsvalget og sametingsvalget, skriver Kristina Brekke Jørgensen til NRK etter kritikken fra sametingsdirektøren.

– Skammer meg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener dette påvirker Sametingets omdømme og tillit.

– Jeg synes dette viser at Valgdirektoratet ikke tar sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget. Hvorfor har ikke disse problemene oppstått i stortingsvalget? Der er det jo like endringer med kommunenummer som også påvirker det valget. Der har de klart å unngå dette problemet, sier hun.

Eira-Åhrén sier Sametinget ikke får gjort noe mer med dette valget, men lover tydelige tilbakemeldinger i evalueringen.

Overfor NRK er direktøren klar:

– Jeg synes det er veldig synd og jeg skammer meg nærmest over at offentlige institusjoner, som har får offentlige midler og har ansvar for sametingsvalget, ikke tar dette oppdraget på alvor. Jeg blir skikkelig skuffet når jeg hører at dette har skjedd.

Kommunikasjonssjefen i Valgdirektoratet skriver at de nå har god kontakt med Sametinget.

– Vi har god og tett dialog med Sametinget om deres gjennomføring av sametingsvalg og hvordan vi best kan bistå dem i dette arbeidet, skriver Jørgensen.

Valgurne stemmerett

TIL VALGURNENE: Over 20.000 personer kan stemme ved sametingsvalget.

Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB

– Skammelig

Eira-Åhrén sier hun ikke kan fatte at dette kan skje i Norge.

– Valg i Norge har blitt gjennomført i mange hundre år og sametingsvalget er heller ikke noe nytt. At disse feilene fortsatt oppstår for et folkevalgt organ er virkelig skammelig, sier hun.

Sametingsdirektøren mener befolkningen er blitt lurt på bakgrunn av feilaktig informasjon.

– Fra min del er det klart at Sametinget ønsker at disse virksomhetene tar dette ansvaret på alvor også i fremtiden, at de virkelig sjekker sine rutiner og tar jobben på alvor, sier hun.

Også tidligere i høst var det møter mellom Sametinget, Skatteetaten og Valgdirektoratet. Da måtte det ryddes opp i valgmanntallet.

– Følt oss som vinnere

Silje Karine Muotka (NSR), som med hjelp av samarbeidspartier kan bli ny president, sier til NRK at de var klar over Valgdirektoratets feil allerede på valgnatten.

De har ved flere anledninger meldt fra om denne feilen til direktoratet og selv kalkulert frem egne beregninger siden valgnatten.

– Vi har følt oss som valgvinnere hele tiden og ikke vært dominert av valgdirektoratets kommentarer eller medias, sier presidentkandidat Silje Karine Muotka til NRK.

Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund)
Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Jeg synes det er veldig viktig at man tar tak i det og at sametingsvalget refereres korrekt. Man må gjøre et grunnlagsarbeid som er godt nok, for dette er et viktig spørsmål for oss, på samme vis som for den øvrige befolkningen, sier Muotka og legger til:

– Tall og data som Valgdirektoratet fremmer burde være gode og gjennomarbeidede tall, sier Muotka.

Seniorrådgiver Bård Solvik i Valgdirektoratet understreker at stemmetallene er korrekte både for 2017- og 2021-valget for alle partier.

– Vi jobber med å rette opp dette slik at den historiske sammenligningen blir korrekt, sier Solvik.

NRK har fulgt Valgdirektoratets resultater som har vist feil prosentmessig endring siden sist sametingsvalg, og dermed ved flere anledninger også videreformidlet feil prosentmessig endring.

16. september, klokken: 12:44: Tittelen i denne artikkelen er endret etter publisering. Opprinnelig sto det at «Valgdirektoratet viste feil resultat - ble «lurt» av gamle og nye kommuner». Vi presiserer at stemmetallene Valgdirektoratet har lagt ut, er korrekte.

Korte nyheter

  • Solgte 10 tonn multebær på to uker

    Finnmark rein foredler multebær.

    Daglig leder Are Smuk Figved opplyser til Guovdageainnu Lagasradio at de i år hadde fått inn en forhåndsbestilling på 7 tonn bær.

    Totalt kjøpte de inn 10 tonn med multebær i årets sesong.

    To uker etter innkjøpet av bær ble avsluttet, så ble de utsolgt for det som omtales som viddas gull.

    Det er Bama som er den store oppkjøperen av multebær fra Finnmark rein.

    – Vi håpet i framtiden å få utnyttet dette enda bedre, sier Smuk Figved til lokalradioen i Kautokeino.

    En hånd med multebær
    Foto: Sondre Skjelvik / NRK
  • Álta saemien jïh kveenen nommem åådtjeme

    Les på norsk.

    Áltan tjïelteståvroe staaren saemien jïh kveenen nommem nænnoestamme.

    Áltan tjïelten saemien nomme daelie Álttá suohkan jïh åenehksnomme Álta.

    Áltan tjïelten kveenen nomme daelie Alattion kunta jïh åenehksnomme Alattio.

    Tjïelte sov nedtesæjrosne bïevnese Stedsnavnloven nommem dåhkasjehti.

    ALTA 20200115. 
Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta.
Foto: Lise Åserud / NTB
    Foto: NTB
  • Mistanke om smittsom virussykdom hos laks i Troms

    Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Dåvøya i Karlsøy kommune i Troms, melder Mattilsynet.

    Lokaliteten eies og driftes av Lerøy Aurora Sjø AS.

    Det var oppdrettsselskapet som varslet om funn som var forenelig med ILA på fisk ved lokaliteten.

    Mattilsynet opplyser at de planlegger snarlig inspeksjon på anlegget.

    – For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Dersom mistanken blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.