Valgdirektoratet ble «lurt» av gamle og nye kommuner:­ – Sametingsvalget er et B-valg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener Valgdirektoratet ikke behandler sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget.

Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén

FORFERDET: Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén er alt annet enn fornøyd med Valgdirektoratets håndtering av sametingsvalget.

Foto: Sametinget

– Det er veldig synd at offentlige institusjoner, som får offentlige penger og overvåker sametingsvalget, ikke klarer å gjøre den jobben de skal, sier hun til NRK.

Bakgrunnen til reaksjonen er at Valgdirektoratet ikke har lagt inn korrekte opplysninger i beregningene av stemmetallene.

Sametingsdirektøren mener direktoratet ikke tar sametingsvalget på alvor og at dette kan svekke omdømmet til det samiske folkevalgte organet, selv om de ikke har skylden i problemet.

– Det føles som at sametingsvalget er et B-valg. Dette viser meg at det fortsatt er venstrehåndsarbeid, sier hun om Valgdirektoratet.

Konkret har dette gitt utslag i endringene fra forrige valg. Nettsiden valgresultat.no har blant annet vist en tilbakegang for Norske Samers Riksforbund på 7,3 prosentpoeng. Hva det korrekte tallet er, jobber Valgdirektoratet med å finne ut av.

Valgdirektoratet med feil ved sammenligning av forrige valg for Sametinget

FEILEN: Prosentsammenligningen med 2017-valget viser at NSR har gått ned 7,3 prosentpoeng. I realiteten har de gått opp rundt tre prosent.

Foto: Skjermdump: 16.09.2021 klokken 12:03

«Lurt» av gamle nummer

Til NRK sier Valgdirektoratet at de ble «lurt» av gamle og nye kommunenumre under sametingsvalget.

– Vi har oppdaget en feilkobling mellom gamle og nye kommuner for sametingsvalget. Dette har sitt utspring i overgangen fra gamle til nye kommuner som følge av kommune- og regionreformen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Han sier dette spesielt gjelder i Nordland.

– Generelt påvirker kommune- og regionreformen tallene slik at historisk sammenligning i noen tilfeller ikke lar seg gjøre, sier Solvik.

Bård Holmen Solvik

JOBBER MED SAKEN: Valgdirektoratet jobber med å rette feilen, sier seniorrådgiver Bård Holmen Solvik.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

– Det er leit at dette førte til usikkerhet om hva som ble presentert på valgresultater.no. Det er likevel viktig å presisere at valgresultatene fra både 2017 og 2021 er korrekt presentert for stortingsvalget og sametingsvalget, skriver Kristina Brekke Jørgensen til NRK etter kritikken fra sametingsdirektøren.

– Skammer meg

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén mener dette påvirker Sametingets omdømme og tillit.

– Jeg synes dette viser at Valgdirektoratet ikke tar sametingsvalget like alvorlig som stortingsvalget. Hvorfor har ikke disse problemene oppstått i stortingsvalget? Der er det jo like endringer med kommunenummer som også påvirker det valget. Der har de klart å unngå dette problemet, sier hun.

Eira-Åhrén sier Sametinget ikke får gjort noe mer med dette valget, men lover tydelige tilbakemeldinger i evalueringen.

Overfor NRK er direktøren klar:

– Jeg synes det er veldig synd og jeg skammer meg nærmest over at offentlige institusjoner, som har får offentlige midler og har ansvar for sametingsvalget, ikke tar dette oppdraget på alvor. Jeg blir skikkelig skuffet når jeg hører at dette har skjedd.

Kommunikasjonssjefen i Valgdirektoratet skriver at de nå har god kontakt med Sametinget.

– Vi har god og tett dialog med Sametinget om deres gjennomføring av sametingsvalg og hvordan vi best kan bistå dem i dette arbeidet, skriver Jørgensen.

Valgurne stemmerett

TIL VALGURNENE: Over 20.000 personer kan stemme ved sametingsvalget.

Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB

– Skammelig

Eira-Åhrén sier hun ikke kan fatte at dette kan skje i Norge.

– Valg i Norge har blitt gjennomført i mange hundre år og sametingsvalget er heller ikke noe nytt. At disse feilene fortsatt oppstår for et folkevalgt organ er virkelig skammelig, sier hun.

Sametingsdirektøren mener befolkningen er blitt lurt på bakgrunn av feilaktig informasjon.

– Fra min del er det klart at Sametinget ønsker at disse virksomhetene tar dette ansvaret på alvor også i fremtiden, at de virkelig sjekker sine rutiner og tar jobben på alvor, sier hun.

Også tidligere i høst var det møter mellom Sametinget, Skatteetaten og Valgdirektoratet. Da måtte det ryddes opp i valgmanntallet.

– Følt oss som vinnere

Silje Karine Muotka (NSR), som med hjelp av samarbeidspartier kan bli ny president, sier til NRK at de var klar over Valgdirektoratets feil allerede på valgnatten.

De har ved flere anledninger meldt fra om denne feilen til direktoratet og selv kalkulert frem egne beregninger siden valgnatten.

– Vi har følt oss som valgvinnere hele tiden og ikke vært dominert av valgdirektoratets kommentarer eller medias, sier presidentkandidat Silje Karine Muotka til NRK.

Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund)
Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Jeg synes det er veldig viktig at man tar tak i det og at sametingsvalget refereres korrekt. Man må gjøre et grunnlagsarbeid som er godt nok, for dette er et viktig spørsmål for oss, på samme vis som for den øvrige befolkningen, sier Muotka og legger til:

– Tall og data som Valgdirektoratet fremmer burde være gode og gjennomarbeidede tall, sier Muotka.

Seniorrådgiver Bård Solvik i Valgdirektoratet understreker at stemmetallene er korrekte både for 2017- og 2021-valget for alle partier.

– Vi jobber med å rette opp dette slik at den historiske sammenligningen blir korrekt, sier Solvik.

NRK har fulgt Valgdirektoratets resultater som har vist feil prosentmessig endring siden sist sametingsvalg, og dermed ved flere anledninger også videreformidlet feil prosentmessig endring.

16. september, klokken: 12:44: Tittelen i denne artikkelen er endret etter publisering. Opprinnelig sto det at «Valgdirektoratet viste feil resultat - ble «lurt» av gamle og nye kommuner». Vi presiserer at stemmetallene Valgdirektoratet har lagt ut, er korrekte.

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune