Aldri har så mange samer stemt

Aldri har så mange samer i Norge hatt muligheten til å stemme som i 2021.

20 541 personer var registrert i Sametingets valgmanntall. Av disse stemte 14 084, og det gir en valgdeltakelse på 68,6 prosent. Dette er lavere enn i 2017.

Likevel er ikke prosent-nedgangen noe som bekymrer valgforsker.

• Les også: Slik er Sametinget akkurat nå

Slik ser utviklingen ut. Her er valgene 2009, 2013, 2017 og 2021:

Forsker Jo Saglie sier valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke er en like opplagt sak som ved stortings- og kommunevalg.

– Ja, det er en nedgang, men på den annen side er det flere velgere som har stemt. I 2017 var det 11 925 og i år 14 084. Slik sett har sametingsvalget mobilisert flere velgere enn noen gang tidligere, sier Saglie til NRK.

I antall har altså aldri så mange samer stemt som ved dette valget. Men samtidig har heller aldri så mange latt være å stemme som nå; 6457 personer.

Folk som sjelden eller aldri stemmer, kalles for «sofavelgere» .

For å kunne stemme ved sametingsvalget må man være 18 år, oppfatte seg selv som same. Du kan også enten ha samisk som hjemmespråk eller har forelder, besteforelder eller oldeforelder som snakket samisk, for å kunne bli innført i Sametingets valgmanntall.

• Les også: Brukte 10 dager på å telle 14.000 stemmer

Valgmanntallet økte rekord mye foran årets valg.

– Så har økningen i antall avgitte stemmer ikke vært like sterk som økningen i antall innmeldte, dermed går deltakelsesprosenten ned, forklarer Saglie.

Flest hjemmesittere i Sør-Norge

Flest hjemmesittere – både i antall og prosent – var det i Sør-Norge valgkrets. Fire av ti velgere droppet å stemme. Dette er også valgkretsen med flest personer i valgmanntallet.

Her er valgdeltakelsen i de sju valgkretsene i prosent ved de fire siste valgene.

Valgforskeren viser også her til den kraftige økningen i antall stemmer i Sør-Norge. Disse økte fra 1761 til 2632 stemmer.

Jo Saglie forklarer at det er flere grunner til at valgdeltakelsen er lavere i Sør-Norge enn lenger nord.

En av grunnene er at mange bor i kommuner hvor det er færre enn 30 manntallsførte. Disse må forhåndsstemme og det fører til lavere deltakelse.

– Så er det også dårlig dekning av sametingsvalget i mediene. I Finnmark skriver også ikke-samiske medier om sametingspolitikk, men det skjer sjelden i Sør-Norge. Mange bor ikke i et samisk lokalmiljø der det blir diskutert samepolitikk blant venner og familie. Og så er det vanskelig for partiene å nå ut til velgerne, forklarer Saglie.

• Les også: Mirja Cicilia må forhåndsstemme hvis stemmen hennes skal bli registrert

Ikke interessert i samepolitikk

Det er spesielt to forhold som gjelder for hjemmesitterne – også betegnet som «sofavelgere»:

• De med lav utdanning er overrepresentert.
• De er mindre interessert i politikk og samepolitikk spesielt.

23 prosent av hjemmesitterne svarte i en undersøkelse etter 2017-valget at de overhodet ikke er interessert i samepolitikk.

– Det er i hvert fall andre grunner enn å påvirke samepolitikken som gjør at disse har meldt seg inn. Men det kan jo være flere grunner til å melde seg inn enn samisk identitet og ønsket om å påvirke samepolitikken, som er de to grunnene vi forskere har konsentrert oss om, sier Jo Saglie.

• Les også: Valgdirektoratet ble «lurt» av gamle og nye kommuner:­ – Sametingsvalget er et B-valg

Nedenfor vises utviklingen i valgene 2009, 2013, 2017 og 2021 kretsvis.