Hopp til innhold

Aldri har så mange samer stemt

Likevel gikk valgdeltakelsen ned. Flest hjemmesittere – «sofavelgere» – bor i Sør-Norge.

Stortingsvalg eller sametingsvalg?

VALGDELTAKELSEN: Fremmøteprosenten til stortingsvalget var i år på 77,2 prosent. Sametingsvalget hadde en fremmøteprosent på 68,6 prosent.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Aldri har så mange samer i Norge hatt muligheten til å stemme som i 2021.

20 541 personer var registrert i Sametingets valgmanntall. Av disse stemte 14 084, og det gir en valgdeltakelse på 68,6 prosent. Dette er lavere enn i 2017.

Likevel er ikke prosent-nedgangen noe som bekymrer valgforsker.

Slik ser utviklingen ut. Her er valgene 2009, 2013, 2017 og 2021:

Forsker Jo Saglie sier valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke er en like opplagt sak som ved stortings- og kommunevalg.

– Ja, det er en nedgang, men på den annen side er det flere velgere som har stemt. I 2017 var det 11 925 og i år 14 084. Slik sett har sametingsvalget mobilisert flere velgere enn noen gang tidligere, sier Saglie til NRK.

Forsker Jo Saglie

FORSKER: Jo Saglie jobber ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

I antall har altså aldri så mange samer stemt som ved dette valget. Men samtidig har heller aldri så mange latt være å stemme som nå; 6457 personer.

Folk som sjelden eller aldri stemmer, kalles for «sofavelgere» .

For å kunne stemme ved sametingsvalget må man være 18 år, oppfatte seg selv som same. Du kan også enten ha samisk som hjemmespråk eller har forelder, besteforelder eller oldeforelder som snakket samisk, for å kunne bli innført i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallet økte rekord mye foran årets valg.

– Så har økningen i antall avgitte stemmer ikke vært like sterk som økningen i antall innmeldte, dermed går deltakelsesprosenten ned, forklarer Saglie.

Flest hjemmesittere i Sør-Norge

Flest hjemmesittere – både i antall og prosent – var det i Sør-Norge valgkrets. Fire av ti velgere droppet å stemme. Dette er også valgkretsen med flest personer i valgmanntallet.

Her er valgdeltakelsen i de sju valgkretsene i prosent ved de fire siste valgene.

Valgforskeren viser også her til den kraftige økningen i antall stemmer i Sør-Norge. Disse økte fra 1761 til 2632 stemmer.

Jo Saglie forklarer at det er flere grunner til at valgdeltakelsen er lavere i Sør-Norge enn lenger nord.

En av grunnene er at mange bor i kommuner hvor det er færre enn 30 manntallsførte. Disse må forhåndsstemme og det fører til lavere deltakelse.

– Så er det også dårlig dekning av sametingsvalget i mediene. I Finnmark skriver også ikke-samiske medier om sametingspolitikk, men det skjer sjelden i Sør-Norge. Mange bor ikke i et samisk lokalmiljø der det blir diskutert samepolitikk blant venner og familie. Og så er det vanskelig for partiene å nå ut til velgerne, forklarer Saglie.

Ikke interessert i samepolitikk

Det er spesielt to forhold som gjelder for hjemmesitterne – også betegnet som «sofavelgere»:

  • De med lav utdanning er overrepresentert.
  • De er mindre interessert i politikk og samepolitikk spesielt.

23 prosent av hjemmesitterne svarte i en undersøkelse etter 2017-valget at de overhodet ikke er interessert i samepolitikk.

– Det er i hvert fall andre grunner enn å påvirke samepolitikken som gjør at disse har meldt seg inn. Men det kan jo være flere grunner til å melde seg inn enn samisk identitet og ønsket om å påvirke samepolitikken, som er de to grunnene vi forskere har konsentrert oss om, sier Jo Saglie.

Nedenfor vises utviklingen i valgene 2009, 2013, 2017 og 2021 kretsvis.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.