Hopp til innhold

Presidenten peker ut sin etterfølger

For første gang svarer sametingspresident Egil Olli på hvem som bør bli Arbeiderpartiets presidentkandidat.

– Hyggelig å høre, men jeg svarer ikke endelig før i neste uke

President Egil Olli og visepresident Marianne Balto

Egil Olli gir sin fulle støtte til Marianne Balto.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Marianne Balto er en god kandidat, sier Olli i et intervju med NRK.

– En som du hadde sett på som din etterfølger?

– Ja. Hun har også vært visepresident i mine to første år som president. Marianne har fått den praksis og erfaring som er godt å ha med seg i dette arbeidet. Jeg har ingen vanskeligheter med å gi min støtte til Marianne, svarer Olli.

Ber henne vurdere på nytt

Balto ga tidligere i høst beskjed om at hun ikke akter å stille til valg . Hun var en av de mest aktuelle presidentkandidatene.

I løpet av de siste ukene har lokallaget hennes i Tana bedt om at standpunktet vurderes på nytt.

Nå kommer også president Egil Olli med en klar oppfordring til henne:

– Jeg ønsker at hun vil revurdere sitt standpunkt. Jeg skjønner godt at andre i partiet også har bedt henne om å gjøre det.

– Vil gjøre en utmerket jobb

I intervjuet trekker han også fram samarbeidet han har hatt med Balto. Han forteller at hun er den politikeren som har støtte ham i vanskelige saker.

– Vi har jobbet svært tett i mange år, og derfor er hun den jeg kunne ha anbefalt. Hun er en god kandidat, og vil gjøre denne jobben utmerket for Arbeiderpartiet.

– Og Marianne Balto ville fått din fulle støtte som presidentkandidat?

– Ja, selvfølgelig, svarer den avtroppende presidenten.

Egil Olli sier han ikke har hatt så mange meninger om denne saken fram til nå.

– Nå har du jo lurt meg til å si noe. Men vi har jo snakket sammen hver dag om politiske saker. Jeg har sagt til henne at dersom hun ser muligheter til revurdere sitt standpunkt så hadde i alle fall jeg sett på den som en fordel, sier han til NRK.

Sier ingen ting om andre

Egil Olli ønsker ikke å si noe om andre presidentkandidater.

– Jeg har ikke sammenlignet med noen andre. Du har spurt meg om Marianne, og jeg har svart ærlig på hva jeg mener om henne, sier han.

Arbeiderpartiet har bestemt at president- og visepresidentkandidaten skal velges på et møte i Tromsø lørdag 8. desember.

Willy Ørnebakk er den eneste i Ap som til nå er foreslått som presidentkandidat.

– Jeg er blitt spurt av partiet i Gáisi valgkrets, og har svart ja, sa han tidligere i høst.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK