Hopp til innhold

– Hyggelig å høre, men jeg svarer ikke endelig før i neste uke

Egil Ollis klare oppfordring om å stille som Aps presidentkandidat får ikke Marianne Balto til å forhaste seg.

Egil Olli og Marianne Balto

Olli og Balto har snakket sammen i løpet av de siste ukene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er selvsagt gledelig å høre at han viser meg så stor tillit. Det er store sko jeg eventuelt må fylle hvis jeg skal følge Egil Olli. Jeg er svært glad for støtten han gir meg, sier Balto til NRK.

– Avgjørelsen er ikke tatt

I et radiointervju med NRK i dag peker den avtroppende sametingspresidenten for første gang på den han mener bør bli hans etterfølger.

– Jeg har ingen vanskeligheter med å gi min støtte til Marianne, sier Egil Olli.

Marianne Balto sier oppfordringen fra sjefen vil bli en del av vurderingene. Hun fastholder imidlertid at hun ønsker å bruke tiden som Tana Arbeiderparti har gitt henne til å tenke seg om.

– Jeg har ikke tatt noen avgjørelse ennå, og er fortsatt i tenkeboksen. Tana Arbeiderparti vil få mitt endelige svar før nominasjonsmøtet i neste uke, sier hun til NRK.

Tidligere i høst ga 57-åring beskjed om at hun ikke ønsket å stille til gjenvalg, men i den senere tid har blant annet Tana Arbeiderparti bedt henne revurdere avgjørelsen.

– Ikke en selvfølge

Balto understreker det ikke bare er opp til henne å avgjøre denne saken.

Hun forteller om svært mange henvendelser fra folk i partiet og velgere den siste tiden.

– På mange måter føler man seg ønsket. Henvendelsene er både ærlige og oppriktige, og jeg må jo tro på folk. Jeg er i dialog med Tana Arbeiderparti hele tiden. Vi må også huske på at det ikke er en selvfølge at jeg blir nominert. Det er jo en egen komité som skal foreslå for nominasjonsmøtet, og hvis jeg eventuelt sier ja, så stiller jeg meg til disposisjon, sier hun.

Nominasjonsmøtet i Østre valgkrets (Øst-Finnmark) avvikles søndag 18. november i Kirkenes.

– Overraskende

Marianne Balto sier de mange henvendelsene har overrasket henne.

– Det var ganske stilt om presidentkandidat-valget i hele sommer og store deler av høsten. For meg er det viktig å føle hva jeg selv ønsker. Det er ikke en hvilken som helst rolle man eventuelt sier ja til, og som kanskje klarer å oppnå, sier hun.

Hun sier at det politiske er det viktigste i vurderingene.

– For meg har politikken alltid vært sentral. Aps samepolitiske konferanse fikk gjenopprettet balansen i valgprogrammet, og er dermed i henhold til det jeg kan stå for, sier Balto.

I Ap har debatten omkring presidentkandidatens samiskkunnskaper stått svært sentralt. Her har Balto gitt uttrykk hva hun mener.

– Hver eneste dag jobber vi for at alle andre institusjoner skal bruke og synliggjøre samisk mest mulig. Dersom Sametinget selv ikke følger opp, så åpner dette for at andre kan svekke bruken og utviklingen av vårt språk. Sametingets legitimitet svekkes hvis vi gjør noe annet enn det vi ber andre om å gjøre, sa hun til NRK nylig.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.