Hopp til innhold

Balto Ap-toppkandidat likevel?

Først kom beskjeden om at Marianne Balto forlater Sametinget. Nå ber lokallaget i Tana henne om å revurdere avgjørelsen sin.

Bilde

Marianne Balto har blitt bedt om å tenke seg om av Per Ivar Henriksen.

Foto: Kenneth Hætta/Sametinget (montasje)

– Vi ønsker en presidentkandidat fra Finnmark. Steinar har nå takket nei, og Marianne var vårt førstevalg fra begynnelsen av, og derfor har vi bedt henne om å tenke seg om en gang til.

Det sier sekretær Per Ivar Henriksen for Tana Arbeiderparti.

Etter at det ble klart at Steinar Pedersen takker nei til å stille som førstekandidat fra Østre valgkrets til sametingsvalget neste år, ser Tana Arbeiderparti seg nødt til å se seg om etter andre kandidater fra Tana til denne plassen. Derfor har de bedt Marianne Balto om å revurdere sitt syn om ikke å stille til sametingsvalget.

– Marianne har ikke avvist vårt spørsmål, men bedt om å få tenke litt over saken – og det aksepterer vi, selvfølgelig, sier Henriksen.

Per Ivar Henriksen sier at selv om de internt i partiet ikke har vedtatt at en kommende sametingspresident må snakke samisk, så har det vært ønskelig for Tana Ap da de er en samiskspråklig kommune.

– Har fått støtte fra folk og i partiet

Sametingsrådsmedlem Marianne Balto bekrefter overfor NRK at hun nå skal tenke seg om. For bare tre uker siden slapp hun nyheten om at hun forlater Sametinget etter denne perioden og at hun ikke ønsker å bli renominert.

Hun sier til NRK at hun er glad for at Tana Ap har tiltro til henne og at de ønsker henne som sin førstekandidat.

– Jeg ønsker å vise respekt for deres ønske og derfor har jeg gått med på å vurdere saken på nytt igjen. Vi hadde nettopp samepolitisk konferanse og både da og de siste dagene har jeg fått spørsmål om jeg ikke skal revurdere. Jeg opplever at det er stor interesse for dette.

– Men hvorfor ønsker du å revurdere avgjørelsen din?

– Det er fordi Tana Ap har bedt meg om å seriøst vurdere det på nytt. Det er også mange av velgerne som har bedt meg om det samme, og derfor vil jeg nå bruke de kommende dagene til å tenke over saken før jeg vil komme med en avgjørelse.

Marianne Balto kan ennå ikke si noe om når det blir.

Desperate?

Ravdna Buljo Gaup

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup sier det blir spennende å følge med på prosessen videre.

Foto: NRK

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup i NRK Sápmi sier at dette er en direkte konsekvens av at Steinar Pedersen ikke vil inn i samepolitikken, og at dette viser hvor rotete situasjonen er i same-Ap.

– Det fremstår som veldig klart at de nå fremmer Balto på nytt fordi de ikke ønsker Willy Ørnebakk som president, det er en desperat hast med å finne motkandidater. Det sier noe om den tilstanden som nå råder i Arbeiderpartiet på Sametinget, de klarer ikke å enes og samles om en kandidat, sier hun.

KOMMENTAR: Kaos i same-Ap

Rávdná Buljo Gaup sier at dette også viser at same-Ap ikke har en strategi for hvordan de skal vinne valget og hvordan de skal sikre seg presidentvervet.

Du har sagt tidligere at Marianne Balto ikke nødvendigvis har nok støtte for å bli president. Balto viser selv til en støtte som hun opplevde på den samepolitiske konferansen sist helg. Hva er det som har skjedd der?

– Det har nok blitt veldig tydelig at det bare er en presidenkandidat og det er Willy Ørnebakk. Nå må de som ikke ønsker han som president, finne en kandidat som virkelig kan konkurrere med han. Og Marianne Balto er en slik kandidat.

– For mange kokker

Det har ennå ikke vært nominasjoner i Østre valgkrets, og nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup sier at det kan bli interne kamper om maktposisjonene. Likevel er det avgjørende i saken om hvem partiet mener er best egnet til å samle partiet og også vinne valget.

– Jeg er ikke sikker på om de klarer å enes om en kandidat. Det blir spennende å se hva Balto nå gjør. Hun er ikke en nybegynner i politikken og hun frykter nok ikke stormen om den kommer. Hun har sagt at det er for mange kokker involvert i presidentspørsmålet og de mange kokkene styrer fremdeles.

– Hva vil være avgjørende for Baltos beslutning nå tror du?

– Jeg tror at hun vil ha en form for garanti, at de ulike kretsene vil gå inn for å støtte henne som kandidat. Det er naturlig for enhver politiker å sondere terrenget om hvor stor støtten til vedkommende er, sier nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK