NRK Meny
Normal

– Det er faktisk lettere for en utlending å lære samisk

Med sin samiske språkkompetanse og mangeårige erfaring med språkopplæring, peker hun på en rekke momenter ved den brennhete debatten – som dreier seg om hvorvidt den neste sametingspresidenten bør kunne samisk eller ikke.

Jane Juuso (innfelt) og samiskkursmateriell

Jane Juuso (innfelt) og samiskkursmateriell (montasjebilde).

Foto: Bent Johansen, Tor-Emil Schanche / Isak Saba guovddáš/NRK

Jane Juuso har skrevet bok som blant annet berører samiske enkeltindividers revitalisering av samisk språk (ekstern lenke).

Gjennom sitt arbeid hos Isak Saba-senteret, arrangerer hun også samiske språkkurs for såkalt «passive» samiskspråklige samer (ekstern lenke). Dette er samer som gjerne er oppvokst med samisk språk rundt seg, som langt på vei forstår samisk – men som ikke tør snakke språket.

Hun har fått med seg debatten om den neste sametingspresidentens eventuelle samiske språkkompetanse – altså hvorvidt den neste sametingspresidenten bør være samisktalede eller ikke.

– Pinadø lær samisk

Nåværende sametingspresident Egil Olli kom i denne debattens anledning med uttalelser, om den neste som måtte ha ambisjoner om å bli sametingspresident.

– Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, har Olli nylig uttalt.

Debatten om den neste sametingspresidentens språkkunnskaper, oppstod som følge av NRK Sápmis nylige publisering av en undersøkelse, som viser at syv av ti valgmanntallsførte velgere, mener at sametingspresidenten bør kunne samisk (se forrige lenke).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

samisk språkkursmateriell

Det er gjerne en omfattende læremiddelsamling den passive samiskspråklige må gjennom, for å bli en komplett samisktalende. Her fra et språkkurs i regi av Isak Saba-senteret, i Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Hvilken og hvor mye samisk er det snakk om?

Den samiskspråklige fagpersonen Jane Juuso belyser gjerne denne debatten med en rekke momenter. Hun mener at det i kjølvannet av NRK Sápmis undersøkelse, og Ollis uttalelser, reiser seg flere spørsmål.

– For det første – hvilken samisk er det snakk om å kunne? Vi har jo både øst-, nord-, lule-, pite- og sør-samisk i Norge. En nordsamisktalende sametingspresident kan jo eksempelvis uansett ikke kommunisere med en sørsamisktalende velger – på samisk, hvis det er kommunikasjon på samisk som er argumentet.

– Og hva legger man i «å kunne samisk» egentlig? Hvor mye samisk er det meningen at man skal kunne snakke, før man kan si at man kan samisk? Er det perfekt samisk det er snakk om, eller er det snakk om å beherske det? Og jeg ser at det her er snakk om å klare å lære samisk på étt år – innen neste sametingsvalg. Da må jeg spørre – hvor mye samisk klarer en ikke-samisktalende å lære på étt år?

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

– Må droppe politikk for å lære språk på étt år

Jane Juuso mener det kan være særdeles vanskelig å lære seg samisk på étt år, hvis man må gjennom intensiv språkopplæring – kombinert med andre sysler.

– Jeg ser at det nevnes at sametingsrepresentant Willy Ørnebakk liksom ikke kan bli sametingspresident, dersom det blir slik at kun samisktalende bør bli president. Hvor mye samisk skal vi forlange at han må kunne om et år da, for å kunne være presidentkandidat?

Hun mener at dersom det skal være mulig for Ørnebakk å bli en fullkommen samisktalende, så må han ta permisjon i et år for å ta samiskopplæring.

– Men hvor mye valgkamp og politikk får han drive med da, frem til sametingsvalget om et år? Antagelig ingenting – og da blir han vel ikke valgt uansett, spør Jane Juuso retorisk, og småhumrer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Willy Ørnebakk

Slik er vi vant å se Willy Ørnebakk (Ap) – på Sametingets talerstol som sametingsrepresentant. Men dette er han nok nødt til å pause fra i minst et år, hvis han vil bli fullkommen samisktalende, ifølge den samisksspråklige fagpersonen Jane Juuso.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lettere for utlendinger og «søringer» å lære samisk

– Jeg fikk nylig med meg en sak i mediene om en dame som kom fra Belgia, og lærte seg samisk, forteller Jane Juuso.

Dette tilfellet overrasker ikke den samiske språkkurslæreren på noen måte.

– Sammenlignet med de passivt samiskspråklige personene, så er det faktisk gjerne lettere for en som kommer utenfra det samiske samfunnet å lære samisk, og begynne å snakke språket – slik som eksempelvis for en fra Sør-Norge eller en utlending.

Men en passiv samiskspråklig person skjønner gjerne mye samisk, og har sannsynligvis hørt mye samisk i barndommen – gjerne i sitt eget hjem. Skulle man ikke da tro at han eller hun har mye større og bedre forutsetninger for å lære seg samisk, enn en utlending som knapt har hørt språket før?

– Det er tankene som styrer følelsene våre. Negativt selvfokus gjør at vi blir veldig selvkritiske i forhold til det å snakke samisk – og negative tanker fører til redsel for å dumme oss ut. Da tør vi ikke snakke samisk. Vi forventer at det kommer til å skje en katastrofe dersom vi snakker. Vi har alle en følelsesmessig ballast i oss. De passive samiskspråklige er redde for å snakke feil – man tror at når man snakker samisk, så må alt være perfekt. Men det må det slettes ikke, svarer Juuso.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametinget

Den neste sametingspresidenten som stiller seg opp her på Sametingets talerstol, har et krav fra syv av ti velgere, at han eller hun må være samisktalende.

Foto: Elvi Norvang / NRK

Hjertespråk og «språkpoliti»

– Samisk er et hjertespråk. Og hvis man har dårlige erfaringer omkring det å ha forsøkt å snakke samisk, slik som å ha blitt rettet på eller kritisert for å snakke feil, så sitter det ganske hardt. Det gjør at man ikke tør å snakke samisk. Men utlendinger slipper denne «følelses-ballasten», og derfor er det lettere for dem å begynne å snakke samisk.

– De passive samiskspråklige går rundt omkring i samisk områder, og er redd for å snakke samisk. Men engelsk og tysk snakker de uten problem, uten den samme språkfrykten. Og de trenger ei heller slettes ikke å snakke engelsk eller tysk perfekt.

– Men Jane Juuso – har vi da et samisk «språkpoliti» som skremmer de ikke-samisktalende samene fra å snakke samisk?

– I den grad det er et språkpoliti, så opererer dette språkpolitiet inne i hodet på den enkelte. Hvis for eksempel jeg opptrer som et språkpoliti, så er det ikke slik at jeg nødvendigvis er klar over det selv – for eksempel hvis jeg retter på noens språkfeil.

– Uten motivasjon – umulig å lære samisk

– Bevares, det er et todelt ansvar her. De som allerede er førstespråklig samisktalende må være klar over hvordan de veileder og retter på den ny-samiskspråklige. Å kauke ut «Du snakker feil! Det er ikke sånn man skal si det!» – det er en særdeles dårlig måte å rette på. Da er det bedre å gjenta setningen korrekt «i smug», på en pen måte. Vedkommende lærer da samisk, uten å føle at vedkommende blir nedverdiget på noen måte, sier Juuso.

Og hun fortsetter:

– De som skal lære seg samisk, må være motiverte for å lære språket. Hvis man ikke er skikkelig motivert, så lærer man ikke. Mange bruker unngåelsesstrategier som «samisk er så vanskelig å lære», «jeg fikk aldri lært språket da jeg var barn», eller «jeg har ikke tid til å lære samisk».

Presidentkandidatens politikk viktigst

– Det er riktig nok hemmelige valg i Norge, Jane Juuso, men NRK tillater seg avslutningsvis å spørre – når du selv går til stemmeurna om et år, hvor avgjørende er det at sametingspresident-kanditatene hos de respektive partiene er samisktalende, for hvordan du blir å stemme?

– For meg personlig er det nå politikken som er det viktigste – altså hva man mener og hva man står for. Men selvsagt er det jo hyggelig for meg som enkeltvelger dersom sametingspresidenten er nord-samisktalende, helt klart.