Får færre enn ti skriftlige henvendelser i året

– Vi får svært sjelden noe skriftlig på samisk. Det aller meste som kommer inn, er på norsk. Også dette er naturlig ettersom vi tilhører generasjonen som ikke behersker samisk særlig godt skriftlig, sier rådmann Hilda Vuolab til NRK.

Hun anslår at Karasjok kommune i løpet av året mottar færre enn ti skriftlige henvendelser på samisk. Ifølge samelovens språkregler må kommunen også svare på samisk.

Men ettersom det er så få henvendelser på samisk, blir det meste av utgående post og besvarelser hovedsaklig på norsk.

En halv milliard kroner

Fordi Karasjok helt siden tidlig på 1990-tallet ble en av seks kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet, har den fått tospråklighetspenger fra Sametinget. Formålet med pengene er å kompensere for merutgifter ved å være en tospråklig kommune.

• Les også: Halv milliard til ni samekommuner

Siden 1993 har Karasjok fått 102,9 millioner kroner. Totalt er det overført i overkant av en halv milliard kroner til ni samiske kommuner (se oversikt nederst i artikkelen). Likevel er det langt igjen til samisk og norsk er likestilt i disse kommunene.

• Les også: Norsk dominerer i samiske kommuner

– Vi har ikke funnet noen eksempler på at det samiske perspektivet er fullt ut likestilt med det norske. Selv i Kautokeino, der samisk dominerer i dagligspråket, brukes det mye norsk i den skriftlige saksbehandlingen i kommunen, heter det i en kartlegging Norut-Alta har foretatt.

• Les også: – Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk

Ville ikke skrevet samisk offentlig

Situasjonen er den samme i nabokommunen Karasjok - en kommune som selv markedsfører seg som «samenes hovedstad».

– Litt skriver jeg, men jeg ville ikke ha gjort det offentlig, forteller rådmann Hilda Vuolab til NRK.

Samtidig sier hun at tospråklighetsmidlene fra Sametinget er svært viktig.

– Vi vet at det er kostnadskrevende å betjene en kommune hvor det er to offisielle språk. Kommunene påføres ekstrautgifter, og det er også dokumentert tidligere, sier hun.

Hvert år har kommunen fått 7,3 millioner kr i tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Det har imidlertid vært en utfordring for blant annet Karasjok kommune å dokumentere merutgiftene.

– Vi har hatt kontakt med Sametinget om dette. Her er vi nødt til å sette iverk studier og undersøkelser som kan vise oss hvor mye ekstrautgifter vi påføres når vi skal forvalte en kommune på flere språk, sier Vuolab.

• Les også: Varsler tøffere krav

– Vil gå lang tid før vi skriver på samisk

Det er ikke mange i kommuneadministrasjonen som kan skrive på samisk, opplyser rådmannen.

• Les også: – Nedslående å se at så mye penger ikke fører til at samisk brukes mer

I rapporteringen til Sametinget har Karasjok kommune opplyst at den har 213 ansatte som kan samisk.

– Vi har svært få som kan behandle saker på samisk. Kommune har forsøkt å legge forholdene til rette for at de ansatte skal lære seg samisk. Dette er imidlertid svært vanskelig. Jeg frykter at det kan gå svært lang tid før vi kommer så langt at våre saksbehandlere skriver på samisk, sier rådmann Hilda Vuolab til NRK.

Muntlig foregår det meste på samisk ifølge rådmannen.

– For oss er samisk det mest naturlige. De fleste innbyggerne våre er jo samisktalende, sier hun.

Kanskje det også blir mer skriftlig på samisk håper rådmannen på:

– Med tiden vil dette endres etter hvert som flere fra den yngre generasjonen vokser fram. Disse kan jo skrive på samisk.