Magga tvilte på utvidelsen av Sametingets kriterier

– Jeg syns ikke det var en særlig god idé å endre til oldeforelder-generasjonen, men nå er det gjort, sier Ole Henrik Magga.

Da Sametinget ble etablert i 1989 var det 5497 stemmeberettigede i Sametingets valgmanntall.

Den gang stemte Sametingets flertall frem Magga som den første sametingspresidenten.

Han tvilte da Sametinget skulle bestemme om de skal utvide valgmanntallets kriterier fra besteforeldre- til oldeforeldre-generasjonen.

– Hvor langt bak i slekt kan folk være for at de skal ha den rimelige interessen og hvorvidt det er rimelig at de blir tatt med i betraktningen. Dersom det er flere generasjoner bak i slekta, så kan de for lengst ha mistet kontakten med det samiske, slik at det er en sak som må vurderes.

– Den gang trodde jeg også at alle ville følge loven, sier Magga.

Han understreker at det selvfølgelig er forskjell fra person til person, men vanligvis er det slik at en person som lever flere generasjoner etter sine oldeforeldre, har distansert seg ganske langt vekk fra det samiske.

Utvidet kriteriene

Da det første sametingsvalget ble gjennomført i 1989, kunne de personene stemme som oppfattet seg selv som same, og hadde minst én besteforelder som hadde har eller har hatt samisk som hjemmespråk.

Men allerede etter valget tok mange til orde for å endre kriteriene.

I 1992 satte Sametinget og Kommunaldepartementet sammen en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvem skal ha stemmerett i det samiske parlamentet.

Arbeidsgruppens flertall foreslo å utvide det andre kriteriet fra besteforeldre til oldeforeldre. I tillegg skulle barn av en som er medlem i valgmanntallet kunne melde seg inn uten ytterligere krav for dokumentasjon til de samiske språkene.

Arbeidsgruppen argumenterte for utvidelsen at «Sametinget bør være mest mulig representativ til den samiske befolkningen og vil ikke at reglene skal ekskludere noen som oppfatter seg som same og ønsker å stå i valgmanntallet.»

Dersom kriterier ikke ble endret, argumenterte arbeidsgruppen med at «Streng avgrensningen vil slå spesielt uheldig ut i kyst- og fjordområdene i Nord-Norge og for det sørsamiske området, der den samiske identiteten er meget sterk, mens språkets stilling er svak som følge av velkjente historiske grunner», står det skrevet i arbeidsgruppens utredning.

Arbeidsgruppens forslag ble enstemmig vedtatt av Sametinget i 1997, med tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga i spissen.

For ham var det viktig å samle alle sametingspolitikere bak en såpass viktig politisk beslutning, selv om han personlig tvilte.

Sametinget undersøker ikke kriteriene

Sametingets plenum vedtok i desember i fjor å undersøke valgmanntallet, etter at NRK avdekket personer i Sametingets valgmanntall som brøt kriteriene.

Men kriteriene skal ikke bli vurdert.

– Kriterier er ikke en del av mandatet som vi har fått av plenum, bekrefter plenumsleder i Sametinget Tom Sottinen.

Utvidelsen av kriteriene i 1997 førte ikke til at flere meldte seg inn i valgmanntallet, men i perioden 2001 frem til 2005 økte manntallet med rundt 2500.

I det siste har det derimot blitt veldig populært å melde seg inn i valgmanntallet.

I fjor, bare på ett år, mottok Sametinget derimot 1600 nye innmeldinger til Sametingets valgmanntall, eller fire søknader daglig.

– Vi opplever voldsom interesse for å delta i det samiske demokratiet og jeg tror den samiske identitetsfølelsen blir styrket på grunn av det, sier han.

Jo flere det er som melder seg inn valgmanntallet, desto større legitimitet får Sametinget, mener Sottinen.

Samtidig opplever han at feiringen av samenes nasjonaldag øker i omfang i Norge. Han viser til at interessen for samisk kunst, musikk og spesielt film også er økende.

Sottinen mener det var riktig å utvide kriteriene.

– Vi må jo huske på at fornorskningsprosessen har gjort sitt, at mange har mistet det samiske språket, og spesielt ute på kysten i Nord-Norge har fornorskningsprosessen vært brutal, sier han.

Samer er samer selv om de har mistet språket, mener plenumslederen.

– Selv om man da mistet tilknytningen til språket, så har man ikke mistet den samiske identitetsfølelsen eller kulturen, den lever jo der, sier Tom Sottinen.

Kan bli aktuelt å vurdere kriteriene

Det var Sametingets største parti, Norske Samers Riksforbund (NSR), som fremmet forslaget om å undersøke Sametingets valgmanntall for plenum.

Selv om undersøkelsen ikke skal ta stilling til kriteriene, så kan dette bli aktuelt i fremtiden, mener NSRs gruppeleder Beaska Niillas.

– Dersom undersøkelsen viser at dette er et stort problem, og folk ikke bryr seg om regler, så må vi selvfølgelig vurdere også kriteriene, sier Niillas.

Sametingets største opposisjonsparti Nordkalottfolket er imot innskrenking av kriteriene.

– Vi nærmer oss nå en situasjon hvor fornedrelsen etter fornorskningen slipper taket, og kystfolket tør skrive seg inn i manntallet, og det bør selvfølgelig vi som politikere, og Sametinget som institusjon være svært fornøyd med, skriver NKF-gruppeleder Toril Bakken Kåven i en e-post.

Sametingets nest største opposisjonsparti Arbeiderpartiet er derimot positiv til å vurdere kriteriene.

Tvilte på utvidelsen

Selv om Ole Henrik Magga politisk støttet utvidelsen av kriterier, spesielt på grunn av fornorskningspolitikkens konsekvenser, tvilte han personlig på avgjørelsen.

– Jeg var veldig tvilende til å utvide kriteriene for mye, sier han.

Magga frykter at utvidelsen kan ha vært ødeleggende for samer som er oppvokst med samisk språk og kultur, og svekke formålet som Sametinget er tuftet på. Den skal først og fremst bevare og utvikle de samiske språkene og kulturen.

– Selve formålet kan forsvinne og bli ødelagt for de personene som lever med det samiske i hverdagen og lever etter de samiske verdiene. Det er de som bør være med å stemme.

– De som derimot har funnet en oldeforelder med samisk språk som hjemmespråk, det syns jeg ikke er rimelig lenger, men det er en sak som må vurderes, sier Magga.