Hopp til innhold

«Wannabe-samer» i Finland og «pretendians» i USA: – Vil være urfolk når det gir fordeler

At noen sier de er urfolk uten å være det, er ikke noe som bare skjer i Norge. I USA og Canada er dette et velkjent fenomen. I Finland pågår det en het debatt om hvem som er ekte samer.

Dr. Kim TallBear

Professor Kim TallBear ved Universitetet i Alberta sier at såkalte pretendians eller raceshifters er blitt et økende problem i Nord-Amerika.

Foto: Noella Steinhauer

Før jul avslørte NRK at flere har fått stemmerett ved sametingsvalget uten at de oppfatter seg selv som same.

Sametinget har derfor bestemt seg for å undersøke valgmanntallet for å få finne ut hvor utbredt dette er.

I USA og Canada er ikke denne type utfordring noe nytt. De siste årene har flere profilerte personer blitt anklaget for å ha løyet på seg en urfolksidentitet.

Sist ute er den profilerte professoren og tidligere dommeren Mary Ellen Turpel-Lafond i Canada. Canadas nasjonale kringkaster CBC har i fjor høst undersøkt bakgrunnen hennes og funnet ut at hennes påstander om Cree-tilhørighet ikke stemmer.

Mary Ellen Turpel-Lafond

Mary Ellen Turpel- Lafond (nr. 3 fra høyre) har vært ansett som en av Canadas mest vellykkede og dekorerte urfolksforskere og fagpersoner. Hun har hevdet å ha urfolksbakgrunn gjennom sin far, som hun har sagt var en Cree. Men undersøkelser gjort av CBC viser at faren hadde britiske foreldre.

Foto: DARRYL DYCK / The Canadian Press

Turpel-Lafond har selv nektet å vise fram dokumentasjon for sin urfolksbakgrunn.

Også aktivisten og skuespilleren Sacheen Littlefeather beskyldes for å ha løyet om sin etnisitet. Hun ble verdenskjent på 70-tallet for et av tidenes mest omtalte Oscar-øyeblikk.

Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann

Hollywood-legenden Marlon Brando lagde både ståhei og skandale da han i 1973 nektet å motta Oscar-statuetten for beste mannlige skuespiller. I stedet sendte han Sacheen Littlefeather, som inntok scenen og holdt en tale på vegne av amerikanske urfolk. Den gang ble hun både buet og klappet for fra salen.

Foto: Scanpix

Hun har hele sin karriere fortalt at hun har en far som kommer fra stammen White Mountain Apache, en urfolksgruppe i Amerika.

Men etter hennes død i fjor høst har søstrene gått ut og sagt at hun egentlig var halvt meksikansk og halvt hvit.

Ikke noe nytt fenomen

Problemet med fabrikkerte urfolk har blitt et økende problem både i Canada og USA, ifølge professor Kim TallBear ved University of Alberta i Canada.

– Før trodde jeg at det bare skjedde nå og da, men nå ser jeg at det er veldig utbredt. Jeg frykter at slike fabrikkerte urfolk er i overtall i enkelte deler av landet, sier TallBear.

TallBear tilhører Sisseton-Wahpeton Oyate nasjonen i Sør-Dakota i USA. Allerede da hun vokste opp på 1970-tallet hørte hun historier om folk som lagde falske historier om seg selv som urfolk.

– På 70-tallet kalte vi dem for wannabes. Nå er det andre begreper, som raceshifters og pretendians, sier TallBear.

For å rette opp for tidligere urett med rasisme og kolonisering, ønsker flere institusjoner og universiteter nå å ansette folk med urfolksbakgrunn. Derfor er det et stort problem med falske urfolk spesielt i akademia, mener TallBear.

– Når det å være urfolk kan gi fordeler, så er det flere som er villige til å urettmessig hevde at de er urfolk, sier TallBear.

Betent konflikt

Også i nabolandet vårt Finland har det i mange år vært en svært betent konflikt om hvem som skal få stemmerett til Sametinget.

– Vi har sett grove eksempler på at finlendere ønsker å komme inn i manntallet og bruke Sametinget til å fremme sin egen agenda, sier Petra Laiti.

Hun leder den samiske ungdomsorganisasjonen Suoma Sámi Nuorat. Hun mener at dagens lovverk i Finland åpner for at personer som ikke har noen tilknytning til samisk språk og kultur kan få stemmerett ved sametingsvalget.

Petra Laiti

Leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Suoma Sámi Nuorat, Petra Laiti, har engasjert seg sterkt for å endre Finlands sametingslov.

Foto: Tiina Jutila / Yle

Det er et omstridt kriterium i den finske sametingsloven som er stridens kjerne. I loven er det nemlig et punkt om at etterkommere etter personer som i flere hundre år gamle offentlige protokoller er oppført som «lapp», kan kreve å bli innført i valgmanntallet.

Siden 2011 har den Högsta förvaltningsdomstolen (tilsvarende norsk Høyesterett) gitt over 160 personer stemmerett etter dette kriteriet, selv om det samiske samfunnet ikke kjenner disse personene som samer.

Sametinget hadde avvist søknadene deres om å bli med i manntallet, men de klaget saken inn for domstolen, og vant fram.

Laiti mener det er feil at samene selv ikke får bestemme hvem som kan bli regnet som same eller ikke.

– Høyesteretts tolkning av loven er på kollisjonskurs med den samiske forståelsen av hvem som er same, sier Laiti.

Finland har fått sterk kritikk for dette fra FN, både fra menneskerettighetskomiteen og rasediskrimineringskomiteen. De slår fast at Finland har krenket samenes menneskerettigheter.

– God kontroll i Sverige

I Sverige derimot har man god kontroll på at det bare er samer som slipper inn i Sametingets valgmanntall. Det mener i alle fall leder for Sametingets valgnemnd, Jennie Granberg.

Alle nye søknader om å bli med i valgmanntallet blir gjennomgått av en egen valgnemnd, som er utnevnt at Sametinget.

Jennie Granberg

Jennie Granberg er leder for valgnemnda ved Sametinget i Sverige.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / Sameradion & SVT Sápmi

Granberg mener det ikke er mulig å jukse seg til stemmerett ved det svenske Sametinget.

– Det er umulig i dag. Vi har god kontroll på de som søker og vi undersøker grundig de nye søknadene opp mot ulike arkiver, slik som riksarkivet, kirkebøker og slektsbøker, sier Granberg.

Men også i Sverige er det til tider heftig debatt om valgmanntallet.

I 2016 klaget Samelandspartiet inn hele manntallet, fordi de mente at det fins personer i manntallet som ikke er samer. Partiet krevde at hele manntallet på nærmere 9000 personer skulle gjennomgås på nytt. De fikk ikke medhold av länstyrelsen fordi et parti ikke kan klage inn manntallet, bare enkeltpersoner.

– Det fins alltid noen som stiller spørsmål ved valgmanntallet. Blant annet har det kommet fram at personer som er gift med samer er blitt tatt med i valgmanntallet. Det vet vi om, sier Granberg, som personlig ikke ser noe problem med det.

Ny lov i Finland

I Finland er en ny sametingslov under behandling i Riksdagen.

Den foreslår blant annet å fjerne det omstridte «lappekriteriet» i loven.

Petra Laiti tør ikke å håpe på at loven faktisk blir vedtatt. Sanna Marin sin regjering er nemlig den tredje regjeringen som nå prøver å fremme lovforslaget. To ganger tidligere har lovforslaget falt. Lovforslaget ble i november overlagt Riksdagen, hvor den nå er under behandling.

– Det som er annerledes nå er at resten av befolkningen i Finland er interessert i saken og vi har fått bred støtte for lovforslaget, men det er fortsatt usikkert om lovforslaget går igjennom, sier Laiti.

Hun har med interesse fulgt debatten som nå pågår i Norge.

– Vi har fulgt situasjonen i Finland såpass lenge at det for oss er rart at det i Norge ikke har vært flere diskusjoner om dette.

– For oss har det vært klart lenge at manntallet kan misbrukes, sier Laiti.

Les også: De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall
Illustrasjon sametingets valgmanntall

Les også: Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.
Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.

Korte nyheter

  • PST goziha Arctic Frontiers konferánssa

    Dán vahkku lágiduvvo «Arctic Frontiers» konferánsa Romssas.

    Arctic Frontiers lea deaivvadan- ja čoahkkinarena sihke politihkáriidda, dutkiide ja ealáhusjođiheaddjiide davviguovlluin.

    Dábálaččat leat Ruoššabeal olbmot maid bovdejuvvon, muhto maŋŋá go soahti álggahuvvui Ukrainas, de eai leat sii beassan searvat.

    Dán jagi muitala Arctic Frontiers direktevrra Anu Fredrikson ahte dilálašvuohta lea duođalaš.

    – Eahpitkeahttá mii leat duođalaš dilálašvuođas. Árktalaš ovttasbargu nu go mii dan dovdat lea orustuvvon gaskabohtosaččat. Mis measta ii leat oba ge Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Politiija sihkarvuođabálvalus, PST, leat ráhkkanan konferánsii, ja sii gozihit dan.

    PST jođiheaddji Romssaguovllus, Gunnar Fugelsø muitala NRK:ii ahte sii čuvvot konferánssa.

    – Dat dutkan mii ovdanbukto konferánssas doallá alla dási, ja soaitá leat miellagiddevaš stáhtaide maiguin mis ii leat oktavuohta mii guoská sihkarvuođapolitihkkii.

    Les saken på norsk her:

  • Fare for elg på veien i deler av Finnmark

    Tana kommune melder på sin nettside at det har kommet en del snø den siste tiden. Det fører til at elgen trekker til veiene.

    Kommunen oppfordrer derfor folk til å kjøre forsiktig for tiden.

    På Facebook-siden, Vei og føreforhold i Øst-Finnmark, opplyser viltnemnda at ved flytting av elgfareskilt, så ble det observert fire elg mens de flyttet på skiltene.

    I meldingen på Tana kommunes nettside opplyser de at ved elgpåkjørsel skal man ringe politiet på 02800.

    Det er politiet som kontakter ettersøkslaget, som gjennomfører søk og eventuell avliving av vilt som er blitt påkjørt i trafikken.

    Tana kommune ber veifarende om å merke stedet påkjørselen har skjedd før man kjører videre. Ettersøkspersonell vil eventuelt ta kontakt for nærmere opplysninger om det er behov for det.

    Dersom elgen eller annet vilt blir liggende på veien eller bil blir stående på stedet, så skal man sikre ulykkesstedet med varseltrekant og nødblink. De som ferdes på veien bør også ha på seg refleksvest.

    Det er en del elg som trekker ned til veiene i deler av Finnmark for tiden. I Nesseby kommune ble flere elg observert langs veien da viltnemnda flyttet elgfareskiltene på mandag.
    Foto: Stig Johnsen