Illustrasjon sametingets valgmanntall
Illustrasjon: Egil Ursin

De falske samene

Anita oppdager noe rart på en liste over folk i Moss som kan stemme i sametingsvalget: Noen Frp-politikere hun ikke tror er samer. Vil de jukse seg til stemmerett i Sapmi?

Loga sámegillii.

Anita Persdatter Ravna rynker på nesen. Hun syns noe lukter.

Hun har stukket bort på biblioteket for å sjekke om det har dukket opp noen nye samer i hjemkommunen Moss siden sist sametingsvalg. Pekefingeren glir nedover lista hun holder foran seg.

To navn fra Fremskrittspartiet lyser mot henne. Hun ser seg rundt og skribler dem ned på en papirlapp; det føles litt snokete.

Han ene har gått på skole med datteren hennes og aldri sagt noe om at han er samisk. Merkelig. Det er ikke mange samer i Moss.

Mistenksomheten kommer ikke ut av det blå. Da hun satt på Sametinget for noen år siden, ble det snakket høyt i gangene om at Fremskrittspartiet oppfordret folk til å skrive seg inn i manntallet. At det var mye lettere å melde seg inn enn det folk trodde.

Kan hvem som helst melde seg inn?

Hun får en uggen følelse, og ser for seg et skrekkscenario med et Sameting fylt av falske samer.

Anita Persdatter Ravna valgte å klage inn tre navn hun så i Sametingets valgmanntall. På bildet står hun i kofte i utenfor Moss industrimuseum.

Anita Persdatter Ravna

Anita Persdatter Ravna

En kinkig situasjon

Etter besøket på bibioteket bestemte Anita seg for å sende inn en formell klage til Sametinget på personene hun stusset over.

Men det var litt kinkig. Hva om hun tok feil? Identitet er et ømfintlig tema.

– Jeg husker jeg tenkte at hvis de var samer, så var de selvfølgelig velkommen i manntallet.

Hva om hun hadde rett? Det var en skremmende tanke.

– Jeg tenkte at hvis de, som politikere som jobber for demokrati i Norge, samtidig var med på å undergrave det samiske demokratiet ved å skrive seg inn i manntallet, så var det noe jeg måtte varsle om.

Anita fryktet at det samiske demokratiet stod på spill.

Hun tenkte at den samiske stemmen stod i fare for å drukne i den norske majoritetsstemmen.

Vidda for alle – eller?

Sametingets valgmanntall vokser hver eneste dag. De siste årene har det virkelig skutt fart: fra cirka én innmelding om dagen for fem år siden, til fire–fem daglig i år!

Og det er kanskje ikke så rart at folk søker denne makten når man ser hva som har blitt behandlet i Sametinget de siste årene. Noen av landets største og mest betente arealsaker: vindkraft, vannkraft, reindrift og gruvedrift.

Mineralene i telefonen din i kamp mot naturen som forsvinner.

Går det an å lyve seg inn i Sametingets valgmanntall for å være med og påvirke?

Nå er det over 22.000 samer med i manntallet. Hvor mange samer finnes det som kvalifiserer til stemmerett?

Det finnes store naturressurser både over og under bakken i nord.

Illustrasjon: Egil Ursin

Er du same? Kryss av!

Faktisk kan kanskje så mange som 75 prosent av den voksne befolkningen i Finnmark i dag dokumentere sine samiske aner.

Professor i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Ivar Bjørklund, mener dette har ført til en merkelig situasjon. Altså: Nesten alle lengst nord i landet kan være samer!

Ivar Bjørklund

Ivar Bjørklund

Ivar Bjørklund

Var det meningen at det skulle være så lett å melde seg som same til valget?

– Jeg går bare og venter på at det skal komme vindkrafttilhengere som presenterer seg som samiske, sier Bjørklund.

De som syns rettighetene til reindrifta er urettferdige, kan bli fristet til å ville gjøre noe med det.

Litt sånn: If you can't beat them, join them.

For å joine, altså stemme ved sametingsvalg, må du stå i Sametingets valgmanntall.

Illustrasjon: Egil Ursin

Og for å stå der må du kunne svare «ja» på to kriterier. Det ene er at du oppfatter deg selv som same. Det andre er at du er barn av noen som står i manntallet, eller at du selv eller minst én av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre snakket samisk hjemme.

Det første kriteriet er vanskelig. Det er umulig å kontrollere om folk oppfatter seg selv som samisk eller ikke.

Likevel er det dette kriteriet som det viktigste, ifølge loven.

Men hva betyr det egentlig å være same i dag?

Hvem er «samisk nok»?

Når «alle» kan bruke «samisk-kortet», hvor skal man lete etter den samiske stemmen Norge skal lytte til?

Hva med de mystiske Frp-erne i Moss? Var de falske samer, slik Anita fryktet?

Bestemor med høye kinnben

Bente Øyan Sveum er en av dem Anita klaget inn som mulig falsk. En jukse-same på Kambo utenfor Moss.

Bente forteller at besteforeldrene hennes på farens side var født nordpå. Så vidt hun vet, snakket de ikke samisk.

– Men hvis du hadde sett bilde av bestemoren min, så hadde du skjønt det.

– Hvorfor det?

– Hun var mye lavere enn bestefaren min og hadde høye, fine kinnben.

Bente Sveum, Fremskrittspartipolitiker i Moss.

Bente Øyan Sveum

Bente Øyan Sveum

Bente Øyan Sveum var fylkessekretær for Fremskrittspartiet i en årrekke, både i Oslo og Akershus. Hun har også vært vararepresentant for partiet på Stortinget.

Hun forteller at hennes vei inn i det samiske startet da en som jobbet på partikontoret til Frp i Oslo på et møte hadde tatt til orde for at partiet måtte stille liste til Sametinget. Hun hadde sagt at hun hadde aner nordfra, og at hun godt kunne prøve å stille.

– Så da sendte jeg inn søknad om å få bli same, og det fikk jeg.

Mannen som rekrutterte Bente er nå død.

I 2017 fikk Bente et brev i posten der det stod at noen hadde sendt inn en klage på at hun stod i Sametingets valgmanntall. Det var klagen fra Anita. Men Bente valgte å ikke svare.

– Så jeg regnet jo med at det ville rettes opp ved neste valg. At jeg kanskje ikke var godtatt eller at jeg ville få noen flere spørsmål, men jeg har ikke hørt noe mer siden.

– Så du står fortsatt i Sametingets valgmanntall?

– Ja det gjør jeg, og får stemmesedler tilsendt i posten også.

– Stemmer du?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Jeg stemmer jo i vanlige kommune- og stortingsvalg. Men jeg kjenner ikke noe særlig til det som er i Sametinget. Det må jeg bare innrømme. Og jeg har ikke vært så veldig opptatt av det. Det er for lang avstand for meg til å skulle sette meg inn i Sametingets oppgaver.

Hun ble verken sint eller fornærmet da hun fikk vite om klagen.

– Overhodet ikke. Jeg tenkte det er sikkert en grunn til at hun eller han har sendt inn en klage.

– Er du same?

– Nei. Jeg er jo ikke det. Det er ingen som har spurt meg ... Ja, jeg er jo same nå, ifølge papiret da. Men jeg føler meg jo ikke som noen same, det kan jeg si.

Hva vil egentlig Fremskrittspartiet, sånn rent samepolitisk?

Legge ned Sametinget

Fremskrittspartiets viktigste samiske hjertesak er å legge ned Sametinget. De har faktisk fremmet forslag om det to ganger i Stortinget, senest i fjor.

De mener det et pengesluk uten like. Sametinget rår over 580 millioner kroner i 2023. Pengene skal holde liv i samiske språk og støtte kultur og næringsliv i samiske områder. Det er mindre enn det koster å drifte operaen i Oslo.

Likevel er det unødvendig sløseri, mener Bente Sveum.

– Jeg tenker at det koster skattebetalerne veldig mye penger. Det er det som bekymrer meg. Alle som er samer, kan jo komme inn på Stortinget, sier hun.

Bente Sveum fra Frp, i hagen sin på Kambo utenfor Moss.

– Syntes du det var vanskelig å krysse av på at du oppfatter deg selv som same når du egentlig ikke gjør det?

– Eh, ja. Jeg syns jo, det er jo som jeg har sagt før: Jeg skjønner ikke hvorfor Sametinget er der.

Bente sier hun syns det er urettferdig det kun er samer som får lov til å komme inn på Sametinget, når alle kan komme inn på Stortinget.

– Der kolliderer det litt for meg. Jeg mener at vi er ett folk i Norge. Hvorfor har vi da to ting?

Plenumssalen i Sametinget i Karasjok.

Flaut å være samisk

Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og urfolket samer.

Likevel tok den norske staten seg til rette og la opp til en politikk som undertrykte både samisk kultur og språk. Samer ble ansett som primitive og fremmede som måtte underordnes den siviliserte norske majoritetskulturen.

Samiske barn ble sendt på internatskoler der de kun fikk snakke norsk.

Selv om fornorskningspolitikken formelt ble avsluttet på 1960-tallet, fortsatte mange samer å prøve å framstå som mest mulig norske, for å unngå rasisme og diskriminering.

Da Anita Persdatter Ravna vokste opp i Austertana i Tana kommune, var hun en av disse.

Selv om faren var same og hadde samisk som morsmål, snakket de kun norsk hjemme.

– Vi lærte fort at vi ikke skulle snakke om at vi var samer, sier Anita.

Anita Persdatter Ravna foran speilet.

Hun husker at de på barneskolen hadde en lærer som var sørfra, som pekte ut et geografisk område der samene i kommunen bodde. Innerst inne visste jo Anita at hun selv var same, men i stedet for å si noe, ble hun kjempeglad for at læreren «renvasket» henne. Hun bodde nemlig ikke i området han hadde pekt ut. Hun kunne senke skuldrene og puste lettet ut. Være norsk.

Men det knøt seg i magen. Hun og de andre barna lot være å møte hverandres blikk.

Etter hvert som samfunnets syn på samer endret seg, forsvant også skammen. Den ble byttet ut med en smerte over alt det tapte. Hvordan ta det tilbake?

Et konkret tiltak var sameloven og opprettelsen av Sametinget.

Ideen bak Sametinget var å etablere et folkevalgt organ for samene.

Poenget var å gi samiske interesser en tydelig stemme i den norske offentligheten.

Sametinget i Karasjok. Eksteriør.

For Anita ble det viktig at barna hennes gikk i samisk barnehage og lærte samisk på skolen. Nå er hun stolt over at de to døtrene er et språk rikere.

Familien har tatt det samiske tilbake.

Hva med Frp-samene? Var de også fornorskede samer?

Var det flere enn Bente Øyan Sveum som hadde meldt seg inn på uriktig grunnlag?

Ordførerkandidaten

Michael Byrding Torp er den andre Frp-eren Anita klaget inn. Han er for tiden Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Moss.

Han ønsker ikke å kommentere klagen på ham overfor NRK. Han ønsker heller ikke å fortelle hvorfor han meldte seg inn i manntallet eller hvorfor han ikke lenger står der.

NRKs undersøkelser av Frps listekandidater i de to sørligste valgkretsene viser at det er flere som ikke er samer. En av dem er Nils Petter Tonning, som bor i Surnadal i Møre og Romsdal. Han er leder for Surnadal Frp og gruppeleder for kommunestyregruppa.

Han forteller at en person han ikke lenger husker hvem var, ringte ham og spurte om han ville være med og stå på liste for Frp til sametingsvalget. Han tenkte at dersom noen mente han burde stå der, ja, så var han villig.

Men same, det er han ikke.

– Nei, jeg er ikke same nei. Langt derifra. Jeg bor i Midt-Norge og har bodd her hele livet. Så jeg er ikke same, og jeg kommer ikke til å bli det heller.

Nils Petter Tonning

Nils Petter Tonning

Nils Petter Tonning

– Kjenner du til kriteriene for å stå der?

– Nei.

Tonning forklarer at han ikke husker å ha meldt seg inn, og sier han ikke har fylt ut noe skjema der han erklærer at han oppfatter seg selv som same. Likevel har han altså stått i Sametingets valgmanntall – og stilt til valg for partiet sitt – ved de to siste sametingsvalgene.

Han sier at han tror det er mange flere ikke-samer som står på lista. Men han ønsker ikke å oppgi noen navn.

Skjermdump fra Frps sametingsgruppes Facebookside, der det står at Frp jobber for å stille liste i alle kretser til sametingsvalget. Vider står det at: Hvis du, eller noen du kjenner har lyst til å stille på lista for Frp, ta kontakt.

Skjermdump, Facebook.

Skjermdump, Facebook.

Leter etter samen

En annen Frp-mann som ikke ser seg selv som en same, men som likevel har stilt til valg for partiet, er Johan Fredrik Walle.

Han forteller at et annet Frp-medlem på et tidspunkt lurte på om det var noen i lokalpartiet som hadde samisk bakgrunn og kunne stå på lista til sametingsvalget.

– Jeg hadde bakgrunn, og jeg hadde jeg lyst, sier Walle.

– Oppfatter du deg selv som same?

– Svaret er helt dørgende ærlig nei.

Johan Fredrik Walle sitter i en sofa, intervjusetting med NRK.

Johan Fredrik Walle

Johan Fredrik Walle

Walle vil likevel understreke at han føler en samisk tilknytning. Oldeforeldrene hans var aktive samer, slik han selv beskriver det, og det er han stolt av.

Jeg merker at jeg har en tilhørighet, en kultur jeg støtter fullt og helt, men også en kultur jeg ikke kjenner veldig godt, sier Walle.

NRK har snakket med mannen som rekrutterte Walle, og han sier at han trodde Walle allerede stod i valgmanntallet da han ble spurt om han kunne tenke seg å stille til valg.

Same, Same

Den eneste Frp-eren som sitter på Sametinget, er Arthur Tørfoss fra Nordreisa i Troms.

Det er Stortinget som eventuelt må legge ned Sametinget. Men Tørfoss gjør det han kan for å påvirke fra innsiden.

Arthur Johan Tørfoss fra Fremskrittspartiet på Sametinget.

Arthur Tørfoss

Arthur Tørfoss

Han forklarer at partiet mener det ikke bør være noen forskjell på nordmenn og samer.

Han syns derfor det er helt innafor at folk som ikke oppfatter seg selv som samer, melder seg inn, så lenge de har samiske aner.

– Ja, hvis de har forfedre som har snakket samisk, mor eller far og alt det der, så kan de jo melde seg inn i samemanntallet.

Gjør det noe at folk melder seg inn på uriktig grunnlag? Er det lov?

Ingen straff

Man må faktisk oppfylle begge kriteriene for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet i en e-post til NRK.

Departementet understreker at det å krysse av for at man oppfatter seg selv som samisk, er et reelt vilkår. Og når man erklærer seg som same, er det en forutsetning at det er på bakgrunn av en ekte samisk identitetsfølelse.

Det er imidlertid uklart om det er straffbart å jukse seg inn. Det er nemlig ikke fastsatt noen regler om straff for «uriktig erklæring» i sameloven.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at det kan være straffbart å gi uriktige opplysninger til offentlige myndigheter.

Det er politiet som eventuelt må etterforske mulige lovbrudd.

– Hvorvidt de tilfellene du nevner kan være straffbare, kan vi ikke uttale oss om, skriver departementet i en e-post.

Sjekker Sametinget at de som melder seg inn gjør det på riktig grunnlag?

Du blir ikke kasta ut

– Det er vanskelig å ha kriterier som er hundre prosent kontrollerbare. Det lar seg nesten ikke gjøre, sier plenumsleder på Sametinget, Tom Sottinen.

Han forteller at dette dessuten ikke er noen ny problemstilling. Kontroll-utfordringer ble faktisk diskutert allerede da man laget kriteriene, for førti år siden.

Men den gang landet man på det var godt nok å ha valgmanntallet ute på såkalt offentlig ettersyn. Det var da valgmanntallet lå på slikt offentlig ettersyn, på biblioteket, at Anita Persdatter Ravna fant navnene hun stusset over.

Tom Sottinen legger til at systemet er tillitsbasert: Man må kunne stole på at de som leverer inn en erklæring på at de er same, faktisk er det.

Anita er glad for at hun ikke stolte på navnene på lista. Hun er stolt av at hun turte å klage. Det sitter langt inne å stikke nesa si borti andre sin identitet.

Det ser man tydelig på antall klager på personer i valgmanntallet: Siden 2005 finnes det kun to klager, på til sammen fem personer.

Ingen har blitt kastet ut.

Anita Persdatter Ravna utenfor Moss industrimuseum.

Da Anita Persdatter Ravna satt på Sametinget, representerte hun Norske Samers Riksforbund, NSR.

Da Anita Persdatter Ravna satt på Sametinget, representerte hun Norske Samers Riksforbund, NSR.

Ny tid?

Anitas klage ble henlagt, fordi den kom inn etter klagefristen.

– Det er min feil at jeg ikke sjekka det med klagefristen. Men jeg regner med at Sametinget selv på eget initiativ kan følge kontroll med manntallet, og sjekke at folk som står i manntallet, faktisk fyller kriteriene, sier Anita.

– Hvis Sametinget skal gjøre noe aktivt, så må man foreta mye strengere kontroller, sier plenumsleder Tom Sottinen.

– Men hvordan skal du kontrollere en subjektiv oppfatning av at du selv er same? Det er en personlig mening du har, sier han.

Anita Persdatter Ravna mener tiden er inne for å se på kriteriene på nytt, vurdere om det trengs noen endringer.

– Er Sametinget det det var ment å skulle være? spør hun.

Hun syns det er noe som stinker. Ikke i Moss, men i Sapmi.

Karasjok og Sametinget, bilde tatt fra lufta.

LES OGSÅ: Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.
Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.

NRK opplyser om at journalist Marie Elise Nystad er samboer med sekretariatsleder i NSR, Thomas Myrnes Nygård. Han har ikke vært involvert i journalistenes arbeid med denne saken.

Foto i saken: Benjamin Fredriksen, Gyda Hesla, Roald Marker og Morten Waagø.

Hei!

Takk for at du leste saken!

Har du innspill eller tips, send oss gjerne en e-post.