Hopp til innhold

Ragnhild føler seg mistenkeliggjort som falsk same

Ragnhild ber politikerne få bedre kontroll på Sametingets valgmanntall, slik at sjøsamer ikke blir sett på som samer som ikke er gode nok.

Loga davvisámegillii.

Ragnhild Kuru Eltervaag

Ragnhild Elise Nymoen Kuru Eltervaag (55) jobber som fysioterapeut i Stavanger og er en stolt sjøsame.

Foto: Odin Omland / NRK

Ragnhild Elise Nymoen Kuru Eltervaag (55) er én av mange fornorskede samer som i en voksen alder fant ut at hun egentlig er same.

Fra 1850 og helt frem til 1960 hadde Norge en målrettet fornorskningspolitikk. Samer skulle tvinges til å bli norske.

De ble fortalt at barna deres hadde større mulighet til å lykkes i samfunnet dersom de kun lærte dem det norske språket.

Mange barn ble dermed fornorsket, og vokste opp uten samisk språk og kultur.

Dette skjedde også med Ragnhild.

– Min samiske bakgrunn visste jeg lite om da jeg var liten, forteller hun.

Hun har lenge undret om hun kan være same.

For fem år siden søkte Ragnhild i slektshistorien sin, og der fant hun flere samiske oldeforeldre.

Men det var først da Ragnhild fikk høre en salme som oldefaren hennes hadde skrevet på samisk, at hun virkelig ble rørt.

Det gjorde så sterkt inntrykk på henne at hun begynte å gråte.

Ikke bare én tåre. Hun strigråt.

Føler seg mistenkeliggjort

Ragnhild valgte å melde seg inn i sametingets valgmanntall, slik at hun kan stemme ved sametingsvalg.

Men der føler hun seg mistenkeliggjort.

Hun opplever at folk som henne, med fjern samisk slekt, ikke blir sett på som ekte samer etter at NRK skrev saken om «De falske samene». NRKs undersøkelser viste at en rekke personer er blitt godkjent til Sametingets valgmanntall uten å være samer.

Ragnhild klarte ikke lenger å holde igjen sine følelser og bestemte seg for å skrive en kronikk.

«Folk som på riktig grunnlag har meldt seg inn i manntallet må slippe å føle på at de ikke tilhører Sápmi, at de ikke er samiske nok. En stor del av den samiske befolkningen var kystsamer.

Etterkommere av disse, og som ikke er for fjernt fra forfedrene, har reell samisk bakgrunn», skriver Ragnhild Elise Nymoen Kuru Eltervaag i kronikken.

Nå etterlyser Ragnhild bedre kontroll av innmeldingene til valgmanntallet. Hun ønsker ikke å bli hetset for å ikke være god nok same.

Ragnhild Elise Nymoen Kuru Eltervaag

Som 12-åring fikk Ragnhild de første hintene om at hun hadde samiske og kvenske aner.

Foto: Odin Omland / NRK

Jakten på slektshistorien

Ragnhild vokste opp i Mosjøen i Nordland.

Hun antok at familien var norsk.

Men så, som 12-åring, dro hun på fisketur sammen med faren.

Mens de gikk over en myr, oppdaget hun et reingevir som stakk halvveis opp av myren.

Hun ble begeistret da geviret var helt og fint. Ragnhild minnes at faren snudde seg, kom bort og sa: «Denne skal vi henge på veggen på hytta.»

Ragnhild var stolt over funnet.

Så sa faren noe som gjorde Ragnhild veldig nysgjerrig:

«Hjemme hos oss, så snakket de både samisk og finsk.»

Året etter druknet Ragnhilds far på havet ved Helgelandskysten. Hun fikk aldri mulighet til å spørre ham mer om fortiden.

Men hun kunne ikke la være å tenke på samtalen.

Da Ragnhild ble 15 år, spurte hun moren om råd. Moren ba henne ta kontakt med kirka i Tromsø.

De inviterte henne nordover for å lete i kirkeboka selv, men det ble det aldri noe av.

Det gikk lang tid før hun tok opp tråden igjen og lette videre.

– Stikkprøver er for dårlig

NRK har spurt gruppelederne i de største partiene på Sametinget om kontrollen av Sametingets valgmanntall bør styrkes. Flertallet er enige med Ragnhild.

For å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntallet må man oppfatte seg selv som same, og minst én oldeforelder må ha hatt samisk som hjemmespråk.

Dette er ett av kriteriene for å melde seg inn, og det eneste som kan kontrolleres. Men i dag gjennomfører Sametinget kun enkelte stikkprøver.

Det mener Senterpartiets gruppeleder Elisabeth Erke er altfor dårlig.

Elisabeth Erke

Senterpartiets gruppeleder Elisabeth Erke. Sp har én representant i Sametingsrådet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det har vært én person som har ansvar for registreringen. Det sier seg selv at man da ikke har kapasitet til å gjøre nødvendige undersøkelser, sier Erke.

Gruppelederen etterlyser flere ressurser til kontrollarbeidet.

Sametinget informerte ved siste plenumsmøte at innmeldingene fra november til desember i fjor har økt. På bare én måned tikket det inn 250 innmeldinger til valgmanntallet, eller åtte innmeldinger per dag.

Erke ser en tendens hun mener kan være en forklaring på økningen:

– Jeg har hørt folk si: «Jeg skal også melde meg inn i Sametingets valgmanntall. Jeg skal sjekke om jeg finner noen aner, fordi at det her er med samiske interesser og utvikling, det går for langt», sier Erke.

Ut fra utsagnet frykter Erke at folk som ikke er samer, melder seg inn i valgmanntallet. Det mener hun kan ødelegge det samiske demokratiet, fordi disse folkene mangler det samiske perspektivet.

Man kommer inn med en majoritetstenkning hvor målet er å redusere Sametingets makt, sier hun.

Les også De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall

Bryter loven

De som er i valgmanntallet og som ikke oppfyller kriteriene, bryter selvfølgelig loven og skal ikke ha stemmerett i sametingsvalg, sier gruppeleder Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Det var NSR som ba Sametinget om å undersøke valgmanntallet etter at NRK avslørte at personer har kommet inn på falske premisser. Dette forslaget fikk flertall, og det er klart at Sametinget nå vil undersøke størrelsen og omfanget av falske innmeldinger.

Beaska Niillas

Norske Samers Riksforbunds gruppeleder Beaska Niillas. NSR er det største partiet i Sametinget, med fire representanter i Sametingsrådet.

Foto: Sametinget

– Vi vet ikke hvor mange det er snakk om. Vi vet heller ikke om det er et stort problem eller ikke. Derfor er det nødvendig med en undersøkelse, sier Beaska Niillas.

Sametinget ansetter nå en jurist som blant annet skal se nærmere på de ulovlige innmeldingene NRK har avdekket.

Det kan også bli aktuelt å legge inn en egen påminnelse i innmeldingsskjemaet om at det kan være straffbart å oppgi feilaktige opplysninger til offentlige myndigheter.

De som gir uriktige opplysninger til offentlig myndighet, risikerer straff med bot eller fengsel inntil to år, opplyser Justisdepartementet på et generelt grunnlag.

Beaska Niillas er også tydelig på at kontrollen av valgmanntallet må styrkes.

– Det kan ikke være sånn at alle bare kan melde seg inn. Dersom det er vidt problem, da er ikke valgmanntallet legitimt lenger, sier Niillas.

Til sammenligning har både Sverige og Finland egne nemnder som går gjennom innmeldingene og sjekker at de som søker faktisk er kvalifisert. Sametinget skal se på muligheten for få på plass noe lignende i Norge.

Les også Vil granske om folk jukser til seg samisk stemmerett

Sametinget i Karasjok.

– Ikke nødvendig å undersøke valgmanntallet

Nordkalottfolket (NKF) var det eneste store partiet i Sametinget som stemte nei til en undersøkelse av valgmanntallet.

Det var helt unødvendig, for dette er plenumsleders jobb, og skulle vært gjort av plenumsleder uansett.

– Å gjøre et politisk vedtak på å «gjøre undersøkelser», ser jeg på som at man forsøker å vise ytterligere handlekraft, men for samer flest fremstår det som om alle som har meldt seg inn den siste tiden, skal mistenkeliggjøres.

Det skriver NKF-gruppeleder Toril Bakken Kåven i NKF i en e-post.

Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Toril Bakken Kåven

Nordkalottfolkets gruppeleder Toril Bakken Kåven. Partiet som hadde tre representanter i 2017, har nå vokst seg til å bli Sametingets nest største, med 9 av 39 sametingsrepresentanter.

Foto: Åse Pulk/NRK

Bakken Kåven går ut ifra at kontrollen av valgmanntallet følger vanlige kvalitetssikringsrutiner, slik man har i de fleste andre områder av samfunnslivet.

Derfor er hun usikker på om kontrollen bør forbedres.

– Umulig å svare på, uten å vite hvordan plenumsleder har fulgt opp dette de siste årene, skriver Bakken Kåven.

Ansvaret for å kontrollere innmeldinger til Sametingets valgmanntall ligger i dag hos Sametingets administrasjon, som ledes av plenumsleder.

– Om man ikke har hatt kontroller i det hele tatt, har man ikke skjøttet sin oppgave, legger hun til.

Sametingets plenumsleder, Tom Sottinen, svarer at systemet for innmeldinger hittil har vært basert på tillit. Da sameloven ble vedtatt, tok man for gitt at det ville være tilstrekkelig å utføre stikkprøvekontroller, samt sette ut valgmanntallet på offentlig påsyn to ganger i hver valgperiode.

Les også Rekordmange skaffer seg stemmerett til sametingsvalget – men ikke alle jubler

Arne Kristian Vestre, på en kai i Øksfjord. Vestre er leder for Nordkalottfolket.

Ikke noen tro på detektivvirksomhet

– Jeg håper at plenumsledelsens gjennomgang kommer med noen svar, skriver gruppeleder Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiet (Ap) i en e-post.

Ronny Wilhelmsen

Arbeiderpartiets gruppeleder Ronny Wilhelmsen. Ap er det nest største opposisjonspartiet i Sametinget.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Han tror gjeldende kriterier for hvem det er som kan melde seg inn i valgmanntallet gjør det vanskelig å gjennomføre gode kontroller.

– Jeg har ikke tro på løsninger som detektivvirksomhet eller løgndetektortester i hvert fall, skriver han.

Slektsfunnet

For Ragnhild førte imidlertid detektivarbeid frem. Da hun var femti år, ble ringen sluttet.

Etter omhyggelig slektsforskning fikk Ragnhild nemlig den endelige bekreftelsen på at hun virkelig er same.

Hun fant flere samiske oldeforeldre i slekten sin, hvor den ene pekte seg litt ut.

Det var den læstadianske predikanten og tolken Nils Larsen fra Kvænangen. Han skrev også to salmer på samisk i sin tid.

Nils Larsen

Nils Larsen (1860–1941) skrev to salmer til den kjente samiske salmeboken «Vuoiŋŋalaš lávlagat», hvor salmen «Leage dorvvus» er den mest kjente.

Foto: Privat

En venn av Ragnhild fikk en som kunne samisk til å synge inn salmene.

Tårene rant da jeg hørte salmene bli sunget. Jeg gråt ikke bare én tåre, jeg strigråt. Det var da jeg tenkte at nå skal jeg lære meg samisk, sier Ragnhild.

NRK har rettet en feil i artikkelen 16.02.2023.

Vi publiserte først:

«For å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntallet må man være av samisk slekt, med minst en samisk oldeforelder.»

Det riktige er:

«For å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntallet må man oppfatte seg selv som same, og minst én oldeforelder må ha hatt samisk som hjemmespråk.»

Korte nyheter