Hopp til innhold

Vitne: – Denne saken er den verste samehetsen jeg har opplevd

Mann i 50-årene møtte på nytt i retten etter å ha skrevet innlegg om «samejævlan». – Jeg syns den var morsom, sier den tiltalte i retten.

Hans Petersen

VITNE: Hans Petersen har sett seg mektig lei av samehets.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK Sápmi

I februar dømte Salten tingrett en mann i 50-årene fra Salten i Nordland for hatefulle ytringer mot samer. Straffen ble satt til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.

Det er første gang at en sak om samehets blitt tatt til domstolen.

Mannen anket dommen.

Onsdag erklærte den tiltalte seg ikke skyldig for andre gang, da tiltalen ble lest opp i Hålogaland lagmannsrett i Bodø.

– Jeg er ikke særlig stolt over å være i denne situasjonen, sier den tiltalte i retten.

– Vanlig å harselere med samer

Forsvarsadvokaten Tor Haug understreker at den tiltalte ikke hadde som mål å krenke samene, og at han ikke har subjektiv skyld i saken.

Subjektiv skyld kan for eksempel bety at handlingen ble gjort med viten og vilje – eller at personen ikke forsto, men burde ha forstått at han begikk en straffbar handling.

Tor Haug

FORSVARSADVOKAT: Tor Haug mener det er vanlig at samer får høre det.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Haug mener at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger, men også i det daglige.

– Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten, sier Haug i retten.

Han mener at klienten hans er uskyldig og må frifinnes.

Humor eller samehets?

Den tiltalte sier i retten at han var inspirert av den kjente komikeren Atle Antonsen da han skrev kommentaren.

Han viser til den delen av kommentaren hvor «den latterlige klovnedrakten» blir omtalt.

Hallo dem hører heime på viddah.. Ikke her med den latterlige klovne drakten dem fær å vasa i. Kjenner du lokta av tennveske, er det en same ikke langt unna på 1, 30 og lokter bål.

Utdrag fra kommentaren

I innlegget som mannen skrev på nettet 2. august i fjor fortalte han også om hvordan han selv bevisst prøver å kjøre på reinene.

«Klarer som regle å treffe med døra», skrev han.

Han betegnet samer som blant annet samejævler, at de er uærlige og røyker hasj.

Her kan du lese hele innlegget:

Kommentar om samer i Avisa Nordland sitt kommentarfelt på Facebook
Foto: Skjermbilde / Facebook-innlegg datert 2. august

Når aktor Gaute Rydmark spør den tiltalte om han selv syns kommentaren er morsom, så blir han stille. Det går nesten ett minutt før den tiltalte svarer.

– Jeg syns den var morsom.

I sluttprosedyren henviste aktor Rydmark til dette svaret, fordi det kunne virke som om den tiltalte nølte med å svare på om han selv syns kommentaren var morsom.

Gaute Rydmark

AKTOR: Denne saken er så spesiell at den kan gå helt til høyesterett, mener aktor Gaute Rydmark.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– En premiss for å være morsom er at man selv syns at det man sier er morsomt, poengterte Rydmark.

Aktoren er tydelig på at humoren i denne kommentaren ikke eksisterer.

– Verste samehetsen

Det er Hans Petersen fra Rognan som anmeldte mannen til politiet, etter at han så hva den tiltalte hadde kommentert på Avisa Nordlands Facebook-side.

I dag var han innkalt som vitne i lagmannsretten.

Hans Petersen

VITNET: Hans Petersen vitnet i rettssaken som han selv har anmeldt til politiet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Petersen forklarer at det er viktig for han å reagere mot samehets.

– Det er viktig at samer skal kunne være stolt over å være same, sier Petersen.

Petersen har anmeldt samehets 20 ganger tidligere før påtalemyndigheten opprettet en sak.

– Denne saken som er i retten i dag er den verste samehetsen jeg har opplevd, sier Petersen.

Prinsipiell sak

Aktor Gaute Bendos Rydmark understreker at ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge, men denne saken skal gi en pekepinn på hva som er greit å si og hva som ikke er greit.

– Dette er en prinsipiell sak og det er nok grunnen til at den har gått videre til lagmannsretten, sier aktor Rydmark.

Aktor tror at saken kan gå helt til topps, til høyesterett, og skape en presedens, en forståelse om hvordan lignende saker skal bli behandlet i retten i fremtiden.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sine egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.»

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)