Vitne: – Denne saken er den verste samehetsen jeg har opplevd

Mann i 50-årene møtte på nytt i retten etter å ha skrevet innlegg om «samejævlan». – Jeg syns den var morsom, sier den tiltalte i retten.

Hans Petersen

VITNE: Hans Petersen har sett seg mektig lei av samehets.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK Sápmi

I februar dømte Salten tingrett en mann i 50-årene fra Salten i Nordland for hatefulle ytringer mot samer. Straffen ble satt til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.

Det er første gang at en sak om samehets blitt tatt til domstolen.

Mannen anket dommen.

Onsdag erklærte den tiltalte seg ikke skyldig for andre gang, da tiltalen ble lest opp i Hålogaland lagmannsrett i Bodø.

– Jeg er ikke særlig stolt over å være i denne situasjonen, sier den tiltalte i retten.

– Vanlig å harselere med samer

Forsvarsadvokaten Tor Haug understreker at den tiltalte ikke hadde som mål å krenke samene, og at han ikke har subjektiv skyld i saken.

Subjektiv skyld kan for eksempel bety at handlingen ble gjort med viten og vilje – eller at personen ikke forsto, men burde ha forstått at han begikk en straffbar handling.

Tor Haug

FORSVARSADVOKAT: Tor Haug mener det er vanlig at samer får høre det.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Haug mener at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger, men også i det daglige.

– Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten, sier Haug i retten.

Han mener at klienten hans er uskyldig og må frifinnes.

Humor eller samehets?

Den tiltalte sier i retten at han var inspirert av den kjente komikeren Atle Antonsen da han skrev kommentaren.

Han viser til den delen av kommentaren hvor «den latterlige klovnedrakten» blir omtalt.

Hallo dem hører heime på viddah.. Ikke her med den latterlige klovne drakten dem fær å vasa i. Kjenner du lokta av tennveske, er det en same ikke langt unna på 1, 30 og lokter bål.

Utdrag fra kommentaren

I innlegget som mannen skrev på nettet 2. august i fjor fortalte han også om hvordan han selv bevisst prøver å kjøre på reinene.

«Klarer som regle å treffe med døra», skrev han.

Han betegnet samer som blant annet samejævler, at de er uærlige og røyker hasj.

Her kan du lese hele innlegget:

Kommentar om samer i Avisa Nordland sitt kommentarfelt på Facebook
Foto: Skjermbilde / Facebook-innlegg datert 2. august

Når aktor Gaute Rydmark spør den tiltalte om han selv syns kommentaren er morsom, så blir han stille. Det går nesten ett minutt før den tiltalte svarer.

– Jeg syns den var morsom.

I sluttprosedyren henviste aktor Rydmark til dette svaret, fordi det kunne virke som om den tiltalte nølte med å svare på om han selv syns kommentaren var morsom.

Gaute Rydmark

AKTOR: Denne saken er så spesiell at den kan gå helt til høyesterett, mener aktor Gaute Rydmark.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– En premiss for å være morsom er at man selv syns at det man sier er morsomt, poengterte Rydmark.

Aktoren er tydelig på at humoren i denne kommentaren ikke eksisterer.

– Verste samehetsen

Det er Hans Petersen fra Rognan som anmeldte mannen til politiet, etter at han så hva den tiltalte hadde kommentert på Avisa Nordlands Facebook-side.

I dag var han innkalt som vitne i lagmannsretten.

Hans Petersen

VITNET: Hans Petersen vitnet i rettssaken som han selv har anmeldt til politiet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Petersen forklarer at det er viktig for han å reagere mot samehets.

– Det er viktig at samer skal kunne være stolt over å være same, sier Petersen.

Petersen har anmeldt samehets 20 ganger tidligere før påtalemyndigheten opprettet en sak.

– Denne saken som er i retten i dag er den verste samehetsen jeg har opplevd, sier Petersen.

Prinsipiell sak

Aktor Gaute Bendos Rydmark understreker at ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge, men denne saken skal gi en pekepinn på hva som er greit å si og hva som ikke er greit.

– Dette er en prinsipiell sak og det er nok grunnen til at den har gått videre til lagmannsretten, sier aktor Rydmark.

Aktor tror at saken kan gå helt til topps, til høyesterett, og skape en presedens, en forståelse om hvordan lignende saker skal bli behandlet i retten i fremtiden.