Hopp til innhold

Nordlys legger seg flat – beklager lederartikkel om hårsåre samer

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim, sier han er oppriktig lei seg for ordbruken.

Loga sámegillii: Nordlys šálloša Joika-čállosa

Skjermdump

REAKSJONER: Nordlys sin lederartikkel «Ta det rolig» har vakt sterke reaksjoner. Avisen beklager påstanden om at samer er hårsåre om de reagerer på Joika-boksene.

Sterke reaksjoner fra lesere gjorde at Nordlys valgte å korrigere det opprinnelige lederinnlegget, som ble skrevet i debatten om joikakaker.

I Nordnorsk debatt har flere reagert på avisens leder.

Fjellheim sier at kommentarene har gjort sterkt inntrykk.

Deriblant motsvar som ble skrevet av medlem i Norsk kulturråd Maria Utsi (ekstern lenke), og artist Ella Marie Hætta Isaksen.

– Noen har også ringt og fortalt at de gråt, da de leste lederen. Det gjør inntrykk på meg, sier Fjellheim.

Nå legger redaktøren seg helt flat. (ekstern lenke)

I den opprinnelige lederen skrev de blant annet:

«Et slikt krenkelses-hysteri er antakelig mer skadelig for samenes anseelse, enn Joika-kakene noen gang vil være i nærheten av.»

Dette er nå slettet.

– Sårt når det kom fra Nord-Norges største avis

Maria Utsi (39) er tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge. Nå er hun Rådsmedlem i Norsk Kulturråd. Hun er også utdannet teaterviter fra Universitetet i Bergen.

Utsi ble rasende da hun leste lederen i Nordlys.

– Jeg ble fryktelig sint. Jeg opplevde innlegget som belærende og nedlatende.

Maria Utsi

PROVOSERENDE INNLEGG: Maria Utsi ble rasende og valgte å skrive et motsvar.

Foto: Knut Åserud

Det var ekstra sårt for henne at innlegget kom fra Nord-Norges største avis.

Og i tillegg fra lederplass.

– Jeg kunne ikke la det stå uimotsagt. I innlegget prøvde jeg å forklare at min opplevelse, og min virkelighet var ganske annerledes enn deres, sier hun.

– Vi har gjort en feil

Reaksjonene gjorde at avisen valgte å korrigere lederen.

– Vi ser at noen ord og vendinger med god grunn kan oppleves som sårende, og støtende for en god del samer, sier Fjellheim.

Skjalg Fjellheim

LEGGER SEG FLAT: Skjalg Fjellheim legger seg flat, og beklager den opprinnelige utgaven av lederartikkelen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Hvilke ord burde ikke vært brukt?

– Vi påstod jo at samer som reagerer på joikaboksene, er fornærmet eller hårsår. Det er ord som ikke burde vært benyttet.

– Vi er oppriktig lei oss for det, sier Fjellheim.

– Et steg i riktig retning

Han mener at de rett og slett har forsømt seg.

– Vi har ikke vært oppmerksom nok på hvordan et majoritetsblikk kan støte mot erfaringer og opplevelser, som mange innenfor den samiske minoriteten har fått gjennom diskriminering og hets, sier Fjellheim.

Utsi setter stor pris på beklagelsen.

– Nettopp det at de erkjenner at majoritetens blikk ofte kan bryte mot minoritetens opplevelse av virkeligheten.

– Bare den setningen viser en erkjennelse som er et stort steg i riktig retning, sier hun.

Joikakaker skal over på kartong.

NY OG GAMMEL EMBALLASJE: I forbindelse med utskiftning av emballasje inngikk joika et samarbeid med Tise. Da blusset også debatten opp.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.