Hopp til innhold

Samer får mer penger enn kvener: – Det er noe som er riv, ruskende galt

Kvensk organisasjon sier Norge forskjellsbehandler minoriteter. – Det er 380 års diskriminering, sier kven-leder og peker på fredning av kulturminner som ett av flere eksempler.

Hottigården

Et samisk kulturminne blir fredet automatisk hvis det er fra før 1917. Kvenske kulturminner blir ikke automatisk fredet med mindre de er eldre enn fra 1537. Denne gården, den kvenske Hottigården i Skibotn i Nord-Troms, ble fredet av Riksantikvaren i fjor.

Foto: Bernt Olsen / Bernt Olsen

Loga ášši sámegillii.

– Vi ser at det blir mer og mer positiv diskriminering av samene vis-à-vis kvener og finner, sier Rune Bjerkli.

Han er generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, som er en organisasjon for kvener og norskfinner i Norge.

Kvenene og norskfinnene har status som én av fem nasjonale minoriteter i Norge. Med denne statusen følger det med visse rettigheter.

Norge har nemlig et ansvar for å føre en politikk som ivaretar minoritetenes behov.

Ifølge Rune Bjerkli gjør ikke Norge dette på en god nok måte i dag.

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund

Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, sier han ikke blir hørt når han prøver å få frem forskjellene i bevilgningene til kvenske og samiske formål.

Foto: Kvensk Finsk Riksforbund

Mere penger til samiske formål

Bjerkli trekker fram statsbudsjettet som et eksempel på hvordan Norge diskriminerer kvenene i forhold til samene.

I statsbudsjettet for i år er det satt av 1,67 milliarder kroner til samiske formål, mens kvenske formål får i underkant av 50 millioner kroner.

Det viser tall fra Kommunal- og distrikts departementet. De har ansvaret for regjeringens urfolks- og minoritetspolitikk.

– Det er noe som er helt riv, ruskende galt. Vi har sagt at det her går ikke an, man kan ikke forskjellsbehandle minoriteter på denne måten, sier Bjerkli.

Bjerkli forteller at forbundet har tatt dette opp med myndighetene i flere år, uten å bli hørt.

Han sier at det vanskelig å jobbe med kvensk og finsk språk og kultur i Norge, fordi det ikke finnes penger til det.

– Bare se på meg, jeg er jo både samisk, norsk og kvensk-finsk. Pengene ligger i å drive på med samisk kultur. Det ligger ikke penger i å drive på med kvensk og finsk kultur, sier Bjerkli.

Leder for Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, har tidligere sagt til NRK at forskjellsbehandling fører til splid mellom folkegruppene.

– De setter to små minoriteter opp mot hverandre, sier Seppola.

NRK forklarer

Hva er en nasjonal minoritet?

Hva er en nasjonal minoritet?
  • For at en minoritet skal få status som en nasjonal minoritet er det vanlig å vektlegge at den etniske, religiøse eller språklige gruppen har hatt en langvarig tilknytning til det aktuelle landet
  • Det er ingen klar definisjon på hva langvarig vil si, men det er som regel minst hundre år
Hva er en nasjonal minoritet?
  • I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom og romanifolk
  • Dette er folkegrupper som har hatt tilknytning til Norge i flere hundre år, og som lenge har blitt behandlet som noe fremmed av det norske storsamfunnet
Hva er en nasjonal minoritet?
  • Samene kunne også vært definert som en nasjonal minoritet i Norge, men samene har heller valgt å beholde sin status som urfolk
  • Dette gir samene enda sterkere rettighetsvern, blant annet gjennom ILO-konvensjon nr. 169

– I ferd med å bli et problem

Rune Bjerkli reagerer også på at kvenske og samiske kulturminner, altså konkrete spor etter eldre tiders liv og virke, blir behandlet forskjellig.

Et samisk kulturminne blir fredet automatisk hvis det er fra før 1917. Kvenske kulturminner blir ikke automatisk fredet med mindre de er eldre enn fra 1537.

– Altså, det er 380 års diskriminering, sier Bjerkli.

Hottigården

Hottigården har kjent historie tilbake til 1750, men hovedhuset er bygget tidlig på 1900-tallet. Rune Bjerkli frykter at kvenske kulturminner kan bli klassifisert som samiske, fordi da får man vern og midler til å vedlikeholde kulturminnet.

Foto: Bernt Olsen / Bernt Olsen

Bjerkli sier forskjellsbehandlingen er i ferd med å bli et problem.

– Det er når staten forskjellsbehandler folk at vi får problemer. Det verste er at det er et større problem enn det som kommer ut, fordi folk tør ikke å snakke om det.

Hvorfor tør man ikke å snakke om det?

Det er et saksområde som på en måte er «off base», sier Bjerkli.

Han sier temaet er tabubelagt. At det ikke er «innafor» å ta til orde for at det foregår en urettferdig forskjellsbehandling av samer og kvener, fordi dette blir fremstilt som samehets.

Bildet viser en mobil der det er en mann som peker. Det står en tekst over bildet, der det står: Et folkemøte strømmes i skjul. Historien som fortelles her, er omstridt.

Mener samene har stjålet norgeshistorien

– Ikke konstruktivt å sammenlikne

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for regjeringens urfolks- og minoritetspolitikk. De er ikke med på at de forskjellsbehandler minoriteter.

Samer har som urfolk andre rettigheter, et sterkere vern og en annen organisasjonsform enn de nasjonale minoritetene. Det er lite konstruktivt å sette dem opp mot hverandre for å framheve forskjeller, skriver statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti i en e-post til NRK.

Statssekretær Nancy Porsanger under presentasjon av den samiske folkehelsemeldingen på Sametinget i Karasjok.

Nancy Porsanger Anti er statssekretær med ansvar for urfolk og nasjonale minoriteter.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Hun trekker også fram at det de siste tiårene har foregått en omfattende samisk organisasjons- og institusjonsbygging.

Samene har blant annet fått det folkevalgte organet Sametinget, Samisk høgskole og en rekke språksentre ulike steder i landet, skriver hun.

– Dette gjenspeiles også i bevilgningene til Sametinget og andre samiske formål, sier Anti.

Anti skriver at også kvener og norskfinner skal «sikres effektiv deltakelse i saker som angår dem». Regjeringen vil også styrke «rammevilkårene for de nasjonale minoritetene sine organisasjoner».

– Behandles ikke likt

Lederen for den største kvenorganisasjonen i Norge, Norske Kveners Forbund, Kristin Mellem, mener det er helt på sin plass å snakke om hvordan staten ivaretar de to minoritetene.

Leder for NKF Kristin Mellem

Kristin Mellem er nyvalgt leder for den største kvenorganisasjonen i Norge, Norske Kveners Forbund.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth / NRK

– Samer og kvener har levd veldig tett i de nordlige områdene i århundrer. Så det er klart at hvordan staten velger å tildele penger, virker inn på naboskapet mellom de to folkene, sier Mellem.

Hun mener at statssekretæren har et forklaringsproblem når staten velger å bevilge såpass mye mindre penger til å utvikle kvensk språk og kultur, enn til det samiske.

Hva slags tall legger hun til grunn når hun sier at det ikke foregår forskjellsbehandling? For hvis det ikke foregår forskjellsbehandling, så må hun vel mene at det betyr at disse to gruppene likebehandles. Det er jo ikke sånn situasjonen er.

Mellem sier man må se på proporsjonene, og reflektere over om språk og kultur er like viktig for alle.

Likeverd er et godt prinsipp i et demokrati. Det betyr ikke at vi setter grupper opp mot hverandre, sier Mellem.

– Har samme beskyttelse

Både Bjerkli og Mellem viser til at Norge gjennom internasjonale avtaler er forpliktet til å ta vare på språket og kulturen til både samer og kvener og norskfinner, men at de ikke følger opp sine forpliktelser.

Vi har samme vernet. Og det vernet, det må jo gjelde når midler skal tildeles. Konvensjonen hules ut hvis tildelinger imøtekommer én kultur og ikke den andre, sier Mellem.

Konvensjonen de snakker om er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Den forbyr stater å nekte etniske, religiøse eller språklige minoriteter å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Den slår også fast at alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven.

Artikkel 26 sier klart at minoriteter ikke kan forskjellsbehandles. Denne artikkelen gir ikke norske myndighetspersoner anledning til å sette minoriteter i forskjellige kategorier, slik som urfolk, for å diskriminere minoriteter, sier Bjerkli.

Bundet av internasjonale avtaler

Assisterende direktør ved NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, Gro Nystuen, bekrefter at samer som urfolk har et sterkere vern og andre rettigheter enn de nasjonale minoritetene har. Dette har utgangspunkt i menneskerettighetene.

Der har man kommet med et særskilt vern for urfolk, både gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO konvensjonen nr. 169.

Gro Nystuen

Assisterende direktør i NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, Gro Nystuen.

Foto: NRK


I praksis gir artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter et sterkere vern til urfolk enn til andre minoriteter når det gjelder naturressursutnyttelse som inngår i kulturen, sier Nystuen.

Menneskerettighetene gir dermed samer som urfolk flere rettigheter enn det andre minoritetsgrupper har krav på.

Samer i Norge har rett til å utnytte naturressurser i gitte naturområder og rett til å delta i beslutningsprosesser om inngrep i slike områder.

I norsk lovgivning er det også gitt større språkrettigheter til urfolk, blant annet har samer rett til undervisning på sitt eget språk.

NRK forklarer

Hvorfor er samer urfolk?

Hvorfor er samer urfolk?
  • Samer er urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland
Hvorfor er samer urfolk?
  • Konflikten om Alta–Kautokeino-vassdraget førte til offisiell anerkjennelse av samene som Norges urfolk
  • Denne politisk konflikten varte fra rundt 1968 til 1982, hvor samiske interesser og miljøverninteresser gikk mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Saken fikk stor betydning for utviklinga av norsk samepolitikk
  • I dag står det i Grunnloven at samer er urfolk i Norge
Hvorfor er samer urfolk?
  • Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk, men det er enighet om en del kjennetegn
  • NIM skriver at urfolk er folk som ofte har en særlig tilknytning til sine tradisjonelle landområder, gjerne fra før statens grenser ble laget, og som ikke er det dominerende folket i den staten de er en del av
Hvorfor er samer urfolk?

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, definerer urfolk på følgende måte:

”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

Hvorfor er samer urfolk?
  • En misforståelse som av og til dukker opp i debatten om samenes rettigheter er at betegnelsen ”urfolk” betyr at samene må ha vært de første menneskene på stedet. Dette er ikke riktig
  • Det sentrale er at samene har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området
Hvorfor er samer urfolk?
  • Det som skiller urfolk fra de nasjonale minoritetene, og urfolkskonvensjonen fra de øvrige konvensjonene som beskytter minoritetene, er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder

Nystuen sier at det er riktig at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 forbyr diskriminering, det vil si usaklig forskjellsbehandling, på grunnlag av for eksempel etnisitet.

Spørsmålet er om det er usaklig forskjellsbehandling å gi urfolk særlige rettigheter. FN-systemet, og norsk politikk gjennom mange år, legger til grunn at det finnes noen særrettigheter for urfolk og at dette ikke er usaklig forskjellsbehandling, sier Nystuen.

Nystuen tror ikke man ville kommet noen vei ved å ta dette inn for domstolene.

– Jeg vet ikke om dette har vært prøvd noen gang, i verken internasjonale eller nasjonale domstoler. Det kunne jo vært interessant, men jeg tror i utgangspunktet så ville man antagelig ikke komme noen vei med å si at det var ulovlig diskriminering, sier Nystuen.

Leder for den største kvenorganisasjonen, Kristin Mellem sier de anerkjenner at samer som urfolk har et særlig vern, men:

– Det kan ikke brukes som et argument for å ikke ta vare på kvensk språk og kultur, sier Mellem.

Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund er mer kritisk.

Hvordan måler man behovet for vern i verdens mest utviklede velferdssamfunn?

Hei!

Korte nyheter

  • Gárttai buohccevissui go várjalii nissona sámevaši vuostá

    Klemet Anders Buljo lei ovttas Ann-Mari Pettersen Maggain ja eará gussiiguin jođus ruoktot heajain Álttás sotnabeaivvi čuovganeapmái, go muhtun almmái galgá leat dadjan rasisttalaš dadjamušaid sápmelaččaid birra Maggai.

    Klemet Anders Buljo galgá leat geahččalan jaskkodahttit albmá, juoidá maid álggus nagodii. Go vázzilii eret albmá luhtte, de galgá son leat rohkkáhan Buljo.

    – Fáhkkestaga hoigadii mu nu ahte gahččen vázzinravddas, ja nu doddjui čibbeskálžu, muitala Buljo NRK:i.

    Buljo soaitá šaddat čuohpadit čippi.

    Politiija áššáskuhttinovddasvástideaddji, Cecilie Evertsen, ii muital detáljaid dáhpáhusas, muhto duođašta NRK:i ahte politiijat ledje báikkis. Almmái lea váidojuvvon ja ášši dutkojuvvo.

    Klemet Anders Buljo på sykehuset
    Foto: Privat
  • Hilgu Muolkkuid elektrifiserema

    Les på norsk.

    Finnmárkku stuorradiggeáirras Guovddášbellodagas, Geir Adelsten Iversen, hilgu Muolkkuid elektrifiserema. Son oaivvilda ahte eai olat ráđđehusa eavttuid elektrifiseremii.

    – Mii geat dovdat Finnmárkku diehtit ahte ná stuorra elfápmohuksen ii dáhpáhuva 2030 ovdal. Danne lea dušše hilgut Muolkkuid elektrifiserema ja mearridit ahte doalahat gássafápmorusttega, dadjá Iversen.

    Son dadjá ahte Norgga váráiduhttinsihkarvuođa ferte sihkkarastit nationála fápmovuogádaga bokte, ovdal go Muolkkuid sáhttá elektrifiseret.

    – Stuorra bieggafápmohuksen ii leat čoavddus. Dat bilida dehálaš ealáhusaid Finnmárkkus.

    Geir Adelsten Iversen
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK
  • Avlyser elektrifiseringen av Melkøya

    Loga sámegillii.

    Finnmarks stortingsrepresentant for senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, vil avlyse elektrifiseringen av Melkøya. Han mener regjeringens forutsetninger for elektrifiseringen ikke vil bli oppnådd.

    – Vi som kjenner Finnmark ser at en så stor kraftutbygging ikke kommer til å skje innen 2030. Derfor er det bare å avlyse elektrifiseringen av Melkøya og slå fast at gasskraftverket står, sier han.

    Han sier at Norge må sikre forsyningssikkerheten gjennom det nasjonale kraftsystem før Melkøya kan elektrifiseres.

    – Massiv utbygging av vindkraft er ikke veien å gå. Det vil ødelegge for viktige næringer i Finnmark.

    Geir Iversen (Sp) inne i stortingssalen. Iversen kommer fra Hasvik kommune i Finnmark.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK