– Jeg ga meg ikke, sier han og smiler.

Da han var 13 år, fikk han endelig lov.

Ikke bare av pappa, men det er også aldersgrensen for å begynne å kjøre cross i Norge.

Det ble starten på en eventyrlig crosskarriere, både i Norge og internasjonalt.

Magnus har blant annet konkurrert i Sverige, Finland, Sveits, Italia, Russland og USA.

– Det var stort å konkurrere i USA, men å bli europamester på hjemmebane i Lakselv var selvfølgelig veldig artig.

Drømmer om frikjøring

Snøskuter har blitt til en livsstil som Magnus deler med mange i hele Finnmark.

– Snøskuterkjøring er en viktig del av livet for oss som bor her oppe.

Derfor maner 36-åringen til at det bør åpnes egne områder for såkalt frikjøring i Finnmark. Det vil si kjøring utenfor løypa. Slik kjøring er nemlig ikke lov i dag.

Likevel har Magnus kjøpt seg en snøskuter som først og fremst er laget for kjøring i dypsnø.

En doning med navnet Shredder Lynx 850 turbo. Prislapp: en kvart million kroner.

Til sammenligning har Sverige flere områder hvor snøskuterkjørere kan kjøre fritt. Det er dette Magnus drømmer om.

– Det er på tide at også Norge setter av områder for frikjøring, sier han.

I tillegg til frikjøringsområder ønsker Magnus seg et bredere nettverk av løyper og også «lengre åpningstid»:

– Jeg skulle ønske at sesongen for løypekjøring hadde vart helt til det ikke lenger er mulig å kjøre mer. At den ikke blir avsluttet en viss dato, sier han.

I deler av Nord-Troms og Finnmark stenges løypene etter 5. mai.

Forbudt å frikjøre

Å kjøre slik Magnus gjør i videoen, er ulovlig dersom man ikke har fått dispensasjon.

NRK fikk innvilget dispensasjon for å filme Magnus frikjøre med snøskuteren i Kviby, noen mil fra der Magnus nå bor, Alta.

– Det hadde vært fint å ha et stort frikjøringsområde her i Kviby. Det er nært til løypa og det er nært også til Alta. Her kunne man ha tent bål og kosa seg. Kjørt, hoppa og styrt.

Problemet for Magnus er at det ikke gis dispensasjon til frikjøring utfor løypa. Det gis kun til nyttekjøring. For eksempel for å hente ved i skogen.

Men han syns naturen er stor nok til både dyr og frikjørere.

– Jeg tenker at det er plass til alle.

– Forskjellsbehandling

Men kan frikjørere, reindrift, fugler og dyreliv sameksistere i nord?

Loven skal ta hensyn til kalving av reinsdyr og andre dyr og fugler i naturen.

Magnus syns det er rart at det tilsynelatende ikke er like stort fokus på dyreliv i Sør-Norge.

– Jeg syns det er rart at i Oslo, så er det fullt av båter i fjorden med en gang det er høysesong for det, og det virker ikke som det tas hensyn til noe fugleliv der.

Magnus mener loven forskjellsbehandler folk i nord sammenlignet med folk i sør. I norske fjorder er det lov å kjøre med vannskutere og fritidsbåter under hekkeperioden etter 5. mai, når dyr får unger og fugler hekker, men det er forbudt å kjøre snøskuter i den samme perioden i nord, av hensyn til dyrelivet.

– Hadde vidda vært i Oslo, så hadde det vært områder til frikjøring her, sier han.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) eier ikke vannskuter, men han er opptatt av at folk skal trives i Norge.

I 2016 kjørte han i bokstavelig talt i front for å oppheve vannskuterforbudet i Norge, sammen med medlemmer i Norges Vannscooterforbund.

Tre år senere bestemte Stortinget å tillate vannskutere og likestilte det med fritidsbåter i Norge. Kommuner har likevel mulighet til å lage egne retningslinjer for vannskuter, men de kan ikke forby det.

Nå vil Hoksrud kjempe for at det skal bli lov å kjøre snøskuter også etter 5. mai og etablere frikjøringsområder i Norge.

– Det er ingen grunn til at det skal være forskjell i Norge om du er i Sør-Norge og holder på med vannskuter eller om du er i Nord-Norge og kjører med snøskuter.

Frp dannet et flertall sammen med Høyre, Venstre og KrF for å endre motorferdselloven i 2021.

Nå er det over én million fritidsbåter bare i Oslo. I hele Norge var det totalt registrert 95.934 snøskutere i fjor.

I hele vinter har familien til Mihkkal Máhtte Gaup gjetet sine rein i en større flokk sammen med andre familier. De har passet på sine reinsdyr noen mil nord for Kautokeino.

Før de flytter reinsdyrene til kysten, har de drevet flokken inn i et skillegjerde, hvor de trekker ut sine rein.

Mihkkal Máhtte sin familie har et eget område hvor de lar reinsdyrene kalve, i Kviby.

Det er det samme området som Magnus syns er et passende sted for frikjøring.

– Frikjøring stresset reinflokken

I fjor oppdaget Mihkkal Máhtte en som kjørte snøskuter utfor løypa og i fjellsidene i Kviby.

Mihkkal Máhtte sier at han sa ifra til kjøreren at de hadde rein på fjellet og ba ham om å snu.

– Han nektet for at han kjørte ulovlig og sa han kunne kjøre hvor han ville.

Ifølge Mihkkal Máhtte stresset dette reinflokken som begynte å trekke i ulike retninger.

– Vi måtte kjøre en god del mer for å få kontroll på flokken igjen.

Mihkkal Máhtte syns motorferdselloven fungerer veldig godt slik den er i dag.

– Vi har god kontakt med fylkesmannen, og er usikker på hvordan kommunikasjonen vil bli dersom de lokale kommunene skal overta mer ansvar, sier han.

Spinner på fjellsider

Reinsdyr beiter lav og andre urter som vokser naturlig i naturen, derfor er Mihkkal Máhtte imot flere løyper og frikjøring. Han sier det ødelegger reinens matfat.

– Enkelte spinner på fjellsidene slik at jorda veltes opp og etterlater svarte flekker. Snøskuterne har blitt veldig kraftfulle og beltene har blitt grovere, sier han.

Han sier at kjøring i løyper ikke ødelegger, men rastingen som skjer utfor løypene er han ikke så glad i.

– Det er rester av bålsteder nesten på alle barflekkene om våren, akkurat de stedene som er mest verdifulle for reinsdyrene. Der kunne de ha fått i seg næring uten å måtte grave i snøen.

Mihkkal Máhtte mener at flere løyper kan føre til mer ulovlig kjøring utfor løypene. Spor utfor løypa gjør at snøen smelter saktere, som igjen gir mindre tilgang til beite for reinsdyrene.

«Særrett» skaper harme i Sametinget

Det at Mihkkal Máhtte og andre reineiere får lov til å kjøre fritt i forbindelse med næring, er regulert av en annen lov: Reindriftsloven.

Her heter det at «Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan».

De kan bli bøtelagt hvis de kjører fritt i områder som ikke er tilknyttet reindrifta.

Motorferdselloven har vært viktig for å verne blant annet reinsdyra på vidda.

Dette hensynet har vært naturlig for Sametinget å støtte, fordi det som selvstendig folkevalgt organ skal være talerøret for samene ut i storsamfunnet.

Men de siste årene har et raskt voksende opposisjonsparti fremmet en annen politikk enn de tradisjonelle partiene.

«Hva med alle de andre som bor i Finnmark som har tradisjoner for å bruke utmarka?» spurte Nordkalottfolket da Sametinget behandlet høringsuttalelsen til motorferdsellovutvalget i mars.

Nordkalottfolket ønsker nemlig at alle i Finnmark: Samer, kvener og nordmenn, skal kunne bruke og høste av naturen. Og da gjerne med motoriserte kjøretøy.

Partiet mener reindriftas tillatte nyttekjøring er en såkalt særrettighet som er urettferdig, og tar til orde for at næringer som bærplukking, jakt og fiske burde likestilles med reindrift.

Men partiet er i mindretall på Sametinget og fikk ikke flertall for sine forslag. Istedenfor leverte de sin egen høringsuttalelse.

Sametingets flertall, med Norske Samers Riksforbund i spissen, mener det er behov for å sikre tillatelser til nyttekjøring i utmark for samer utenfor reindrifta, fordi det vil «styrke og ivareta kulturgrunnlaget for samisk kultur».

Øyner håp

Nå har imidlertid politikken til partier som Nordkalottfolket og Frp gitt Magnus håp om at det kan være endring i sikte for snøskuterentusiastene.

I Norge er det kun lov å kjøre snøskuter i merkede løyper, men snøskuterkjørere har mulighet til å raste 300 meter utfor løypa.

Dem som lar seg friste til å kjøre utfor løypenettverket, blir det bare flere av. Det kommer tydelig frem fra Statens naturoppsyn, som melder om økende ulovlig kjøring utfor løyper.

Noen kjører ulovlig helt bevisst og regner med å bli tatt og bøtelagt.

Altaværingen har valgt å engasjere seg politisk i Finnmark Fellesråd for Snøscootere og ATV-brukere (FFSA).

FFSA-styremedlemmet tenker dette er en unik mulighet for å sørge for at også den yngre generasjonen får sin stemme i paraplyorganisasjonen for snøskuter- og ATV-foreningene i nord.

– Jeg ønsker å jobbe med å få til et revidert lovverk for mer aktivitet ute. Det gir flere muligheter for alle, også frikjøring innenfor et nøye utredet området, sier Andreas.

Selv drar han flere turer til Sverige for å frikjøre med snøskuter, for der kan han kjøre lovlig utenfor løypa i enkelte områder.

– Nå er det på tide at Norge ser mot Sverige, USA og Canada, sier han.

Det er blitt solgt snøskutere som er laget for dypsnø i Norge siden 1993, understreker han.

– Slik som loven er i dag, er det stor sannsynlighet at mange kommer til å bryte loven på grunn av frikjøring, sier han.

Andreas etterlyser noen form for evidensbasert forskning som viser til at frikjøringsområder ikke er mulig å få til på en god måte.

Når det gjelder tidlig nedstengning av løypenettet i starten av mai, er han helt enig med Magnus.

Dette er den fineste tiden på fjellet. Da må det være lov å kjøre snøskuter og kose seg dersom det er snø og gode forhold for ferdsel, mener Andreas.

– Skal man stenge løypene tidligere, så må også dette baseres på forskning, ikke synsing fra enkeltpersoner, sier han.

Ser på loven

Nå skal et eget motorferdsellovutvalg se på hvordan motorferdelloven kan forenkles.

Utvalget skal se på to motsetninger. De skal både verne om naturmiljøet og fremme trivselen for menneskene.

Naturmiljø betyr kort forklart et område som ikke er påvirket av oss mennesker.

– Jeg kommer ikke til å si noe om arbeidet med loven før vi har levert forslaget.

Det sier lederen i motorferdsellovutvalget, Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Utvalget skal foreslå endringer til Stortinget innen 1. desember i år.

Men hva vil veie tyngst: Natur eller trivsel?

Er det plass til begge?

Geahča TV-ášši sámegillii: