Hopp til innhold

Kinesiske gigantbedrifter vil investere i Kirkenes

En rekke kinesiske aktører vil investere i grensebyen i nord. – Å skape trygghet og sikkerhet i Norge er regjeringens jobb, sier havnesjefen.

Terje Jørgensen, havnesjef i Kirkenes havn

De siste månedene har Terje Jørgensen fått flere henvendelser fra personer som særlig er interessert i havna. Han mener signalene viser at Kina har forstått Kirkenes sentrale posisjon inn mot «snarveien» gjennom Arktis.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

På få måneder har minst seks kinesiske bedrifter sett til Kirkenes.

En kinesisk tekstilfabrikk, en bilprodusent, en teknologibedrift og et stort investeringsfond.

I tillegg:

Et av Kinas største byggefirma og et av de største shippingselskapene i verden, begge eid av den kinesiske stat.

Alle skal de ha lagt frem ønsker om å etablere seg i Kirkenes, flere av dem under besøk i byen. Både havnesjefen i Kirkenes og ordføreren bekrefter dette.

– Kinesiske aktører ser til Kirkenes, sier havnesjef Terje Jørgensen.

Ifølge Jørgensen handler den kinesiske interessen for Kirkenes om Den nordlige sjøruten. Kirkenes ligger sentralt plassert inn mot denne «snarveien» gjennom Arktis.

Kirkenes, Sør-Varanger

Kirkenes ble rammet hardt av sanksjonene mot Russland.

Foto: NRK / Sebastian Faugstad

Samtidig har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advart om at Kina utgjør en betydelig og økende etterretningstrussel, da Kina skal ha et ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.

Havnesjef Terje Jørgensen har selv vært invitert til den kinesiske ambassaden i Oslo. Der besøkte han ambassadøren Hou Yue.

– Hun bekreftet at kinesiske selskaper er interessert i å transportere gods til Kirkenes og at de vil være med på å utvikle havnen her. At de vil etablere seg her, er reelt, sier Jørgensen.

Den kinesiske ambassaden skriver til NRK at Kina er observatør i Arktisk råd og en viktig arktisk stat som alltid hjelper kinesiske selskaper til aktivitet og samarbeid i Arktis, i tråd med internasjonale lover og regler

Håper sjøveien gir jobber på land

Jørgensen trekker frem tre grunner til at han mener Kirkenes bør gjøre seg klar til å ta imot flere skip fra Kina.

Klimaendringer, uroligheter i Suezkanalen og sanksjoner mot Russland.

– Vi tror at trykket på Den nordlige sjørute kommer til å øke i årene som kommer. Dette vil passe godt for Sør-Varanger, sier havnesjefen.

Han forklarer at folk her trenger nye arbeidsplasser. Det mener han kan følge av økt sjøtransport av gods og varer hit.

Russiske fiskebåter ved kaia i Kirkenes havn

Reparasjoner av russiske fiskebåter i Kirkenes har siden krigen i Ukraina blitt sanksjonert. Det har ført til permitteringer og oppsigelser i verftsindustrien.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Folk og næringsliv i Øst-Finnmark har fått merke konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og sanksjonene som fulgte. Derfor ga regjeringen mer enn hundre millioner kroner ekstra til Øst-Finnmark for å holde hjulene i gang i fjor.

Statsminister Jonas Gahr Støre poengerte da at det som skjer her, er av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Hvis folk ikke har jobb og flytter, tar de litt av Norges kontakt og kontroll med grenseområdet med seg når de drar.

På Kirkeneskonferansen i februar i år løftet også Statsministeren frem Den nordlige sjørute. Støre viste blant annet til at det vil skje mye innen utvikling av teknologi, energi og skipsfart.

– Her i nord, hvor de nordlige sjørutene ligger foran oss, kan vi være i front, sa Støre.

Utsnitt med Nordlige Sjørute via den russiske delen av Nordøstpassasjen

Nordøstpassasjen er den isfylte, om lag 3000 nautiske mil lange sjøveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet langs nordkysten av Europa og Asia.

Grafikk: Håvard Gulldahl / NRK

Sjøruten nord for Russland er cirka en tredjedel kortere enn den gjennom Det indiske hav og Suezkanalen. Det gjør at det kan være både tid og penger å spare på transport her.

De siste ti årene har den kommersielle trafikken her variert mye, påvirket av både klimaforhold og geopolitikk. I 2020 ble det satt ny rekord i både antall seilinger og gods, blant annet av kinesiske skip.

I 2023 gikk det 79 seilaser mellom Russland og Asia, med til sammen 2 millioner tonn last, ifølge Kirkenes-baserte Centre for High North Logistics.

Det betyr at Den nordlige sjøruten fortsatt er lite brukt.

Likevel mener ordfører i Sør-Varanger Magnus Mæland at det er Kirkenes nærhet til «snarveien» som ligger bak at flere kinesiske delegasjoner har banket også på hans dør.

Jeg har vært ordfører i cirka fem måneder i Sør-Varanger, og vi har møtt cirka tre kinesiske delegasjoner. Det har vært mange besøk på kort tid.

Hva konkret er det de ønsker å oppnå i Kirkenes?

Jeg tror nok at den nordlige sjøveien er veldig interessant. Det er en ny handelsrute. Men det er jo helt tydelig når det kommer kinesiske delegasjoner, så er det jo penger også fra Kina. Det er kunnskap fra Kina. Men det er jo både den norske regjeringen og flere andre veldig åpne om at det skal vi ha.

Ordfører Magnus Mæland la ned krans på Frigjøringsmonumentet i Kirkenes, 79 år etter at sovjetiske styrker rykka inn i Kirkenes. Dermed var den tyske okkupasjonen over.

Ordfører Magnus Mæland i Kirkenes mener Norge og Europa tidligere har møtt utenlandske investeringer med naivitet. Han sier det til sist må være regjeringens oppgave å sikre at kritisk infrastruktur ikke blir solgt til utlandet.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Advarer mot kinesisk fotfeste i nord

Ifølge PST er Kina interessert i Norge blant annet på grunn av nordområdenes strategiske beliggenhet, tilgangen på naturressurser og fremtidige handelsruter.

I årets trusselvurdering skriver PST at kinesiske næringslivsaktører på vegne av staten, vil forsøke å etablere virksomhet eller infrastruktur på strategisk plasserte eiendommer i nordområdene.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har pekt på havnene i nord som utsatte etterretningsmål.

Havnesjef Terje Jørgensen sier noen av forslagene som har vært lagt på bordet i Kirkenes har vært i overkant spennende.

– Vi har fått signaler fra kinesiske aktører om at de er interessert i å bygge og finansiere havnen. Det opplever vi som problematisk, og ikke noe vi har fulgt videre, sier han.

Terje Jørgensen, havnesjef i Kirkenes havn, ute på kaia i Kirkenes.

Havnesjef Terje Jørgensen mener norske myndigheter må ta grep om trafikken han mener vil komme til Kirkenes gjennom Nordøstpassasjen.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Ansvaret for at kritisk infrastruktur blir i norske offentlige hender, ligger imidlertid hos sentrale myndigheter, ifølge Jørgensen.

– Vårt ansvar er å utvikle havnevirksomheten her i Kirkenes, for å få næringsvirksomheten opp. Så håper vi at vi kommer i tettere dialog med regjeringen, og får kastet mer lys på akkurat det spørsmålet de stiller om eierskapet til den kritiske infrastrukturen.

Jørgensen mener norske myndigheter uansett vil ha interesse av at kinesiske aktører etablerer seg i havnen.

– Slik får de et grep om den økte trafikken, som vil komme uansett. En internasjonal godshavn i Norge vil gjøre at de får en viss kontroll på fartøy og gods i det som i fremtiden blir en sentral transportåre gjennom Arktis og norske farvann, sier havnesjefen.

Ordføreren sier han har møtt de kinesiske investorene med smil og åpenhet.

Vi må anerkjenne at dette er et særlig strategisk viktig område for Norge. Det at det kommer kinesiske frakteskip gjennom den nordlige sjørute til Kirkenes er helt naturlig. De største selskapene for logistikk er fra Kina, og de er også etablert i Norge, Europa og USA.

Er det problematisk at kinesiske investorer vil satse i Kirkenes?

Da vil jeg faktisk peke til den norske regjeringen. Da statsminister Støre var her i februar, så var det tydelig at vi skal ha forbindelser til Kina. Det samme har utenriksdepartementet vært. Jeg som lokalpolitiker kan gjøre en god del, men å skape trygghet og sikkerhet i Norge er regjeringens jobb.

Hei!

Gjennom det internasjonale prosjektet «Hidden Front» undersøker vi kinesisk innflytelse og avhengighet i Norge, Arktis og Nord-Europa. Vi samarbeider med kollegaer i mange land for å se nærmere på blant annet spionasje og teknologityveri, men også oppkjøp, desinformasjon og propaganda. 

Vi har skrevet om at en kinesisk journalist som også jobbet i Norge utvises på livstid fra Sverige etter spionasjeanklager, om at sporene fra kjempestort cyber-innbrudd i Volkswagen-gruppen peker mot Kina, og sett på at kinesiske gigantbedrifter snuser på Kirkenes.

Tenkte du på noe da du leste, eller har innspill om denne eller andre saker vi burde undersøke? Send oss gjerne en e-post.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan du kan bruke NRKs Secure Drop her.

Trafikken til kinesiske sivile fartøy i 2023. Basert på AIS fra Kystdatahuset.

Nå advarer PST om at også kinesiske fartøy blir brukt som spionskip