Fra ei havn i Nord-Norge går en mistenkt russisk agent om bord i fisketråleren «Taurus».

Han blir fotografert idet han setter føttene på kaia igjen. I hånda holder han en svart bag.

Den russiske fisketråleren Taurus i Tromsø

Tråleren er blant 50 russiske skip som stadig dukker opp på steder der de kan spionere.

Sporene deres går over olje- og gassfelt, like ved militærøvelser og når amerikanske atomubåter dukker opp.

På et annet russisk fiskefartøy oppdager politiet noe rart. Hva gjør en gammel sovjetradio bak ei låst dør?

Spionskipene

Fiskebåter og andre fartøy fra Russland kan drive spionasje og etterretning i Norge

Radioen om bord på fiskefartøyet «Lira» er fra den kalde krigens dager. Med kyrillisk skrift er den merket med Б3-28.

Radioen ble ikke funnet på broa, der kapteinen styrer den over 120 meter lange fiskefabrikken. Det er der kommunikasjonsutstyret vanligvis er plassert, slik at han kan kommunisere med omverden.

Den gamle radioen skal ha blitt funnet bak en låst dør på et lavere dekk.

Politibetjentene i Kirkenes hadde først sjekket identitetspapirer som vanlig. Men da de tok en ekstra sjekk inne på skipet, måtte de be mannskapet om å låse opp den stengte døra. Der skal det ha sittet en mann ved siden av den beige radioen.

Historiene om radioene og den russiske agenten har vi fått tilgang til hos de «hemmelige tjenestene». Det er de som skal følge med på trusler mot Norge. De har lenge advart. De mener det er mange øyne som følger med i nord.

Det siste året har NRK sammen med de nordiske allmennkringkasterne Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle brukt åpne trafikkdata for å kartlegge hvordan russisk skipstrafikk kan bli brukt til spionasje i Norden. Det kommer fram i Brennpunkt-dokumentaren Skyggekrigen.

Vi har undersøkt AIS-posisjoner fra flere hundre sivile russiske fartøy fra 2013 frem til i dag. Skipene «Taurus» og «Lira» driver tilsynelatende med lovlig aktivitet. Men de tilhører en flåte av blant annet fiskefartøy, godsbåter og forskningsskip som skiller seg ut.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier etterretningstrykket mot Norge har økt. At russiske myndigheter er villig til å ta større risiko enn før.

Nå har naboskapet gått fra kaldt til iskaldt, etter at 15 russiske diplomater ble erklært uønsket i Norge. Norske myndigheter mener de er spioner som truer Norge.

De mener spionasjen ikke bare skjer på land. Til havs er det færre øyne som følger med på det som skjer.

– Etterretningsaktiviteten gjøres på toppen av den vanlige kommersielle aktiviteten, sier sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes.

Nils Andreas Stensønes, Sjef for Etterretningstjenesten i Norge.
Foto: Erlend Koppergård / NRK

– Vi identifiserer enkelttilfeller og sannsynlighet for at enkeltfartøyer driver etterretning, men det konkrete omfanget er egentlig ganske vanskelig å ha oversikt over, fortsetter han.

Minst 50 skip

For første gang kan vi si noe om omfanget av russiske etterretningsaktivitet i nordiske farvann.

En systematisk gjennomgang av sporene viser at minst 50 skip i ti år har hatt mulighet til å samle informasjon i det skjulte.

– Det dere har funnet her er på en måte kjernen.

På bordet foran forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen ligger flere titalls ark fra vår kartlegging. Arkene viser bevegelsene til skip vi har undersøkt.

Forsker Ståle Ulriksen på Sjøkrigsskolen i Bergen ser på bildene av russiske sivile skip.
Foto: Erlend Koppergård / NRK

Sporene på kartene viser at de plutselig dukker opp når det har vært en Nato-øvelse. De var like ved da viktige fiberkabler ble kuttet utenfor Vesterålen og skadet utenfor Svalbard i fjor.

Vi ser spor ved småflyplasser, dypvannskaier og broer som knytter landet sammen. Viktige knutepunkt, som for eksempel det norske forsvaret trenger for å kunne flytte sine styrker. Vi ser spor over viktige olje- og gassfelt.

De russiske fartøyene siger forbi militære øvingsområder. De søker nødhavn i områder der Norge og allierte land trener med sine ubåter. De dukker opp når amerikanske marinefartøy kommer til Tromsø.

Kartet viser hvordan fiskefartøyet har seilt forbi Andøya flere år på rad.

Russisk fiskefartøy 1

De stiplede linjene viser sporene etter et russisk fiskefartøy. På Andenes i Nordland har Forsvaret hatt en større base for overvåkingsfly, rakettskytefelt og militært øvingsområde. Ofte med besøk fra USA og andre Nato-allierte.

Bildet viser et kartutsnitt som viser et russisk fiskefartøys bevegelser, sporet av AIS-signal. i 2022 bevegde de seg frem og tilbake mellom fjordene på Sunnmøre, like sør for Ålesund.

Russisk fiskefartøy 2

Et annet russisk fiskefartøy seiler frem og tilbake i flere av fjordene på Sunnmøre. Forsker Ståle Ulriksen mener at dette kan være et eksempel på at de kartlegger bunnforholdene i norske fjorder.

Kartet viser AIS-springer mellom 2013 og 2023 i Bjørnafjorden, sør for Bergen.

Øvingsområdet for ubåter

Bjørnafjorden i Vestland er ofte i bruk som øvingsområde for Norge og Natos ubåter. Flere russiske sivile skip har lagt seilasen hit, uten at de har gjort anløp her. Noen farter fram og tilbake, før de forlater fjorden igjen.

Russisk frakteskip utenfor Andenes: Kartet viser at skipet ofte passerer rett utenfor det militære området ved Andøya flystasjon.

Frakteskipet

Det russiske fraktefartøyet har flere år på rad sirklet utenfor Andøya. Like utenfor Andenes er det et forbudt militært område. Analysen vår viser at flere sivile russiske skip går forbi området, flere stanser og sirkler like ved.

Akademik Lazarevs ais-sporinger i 2019 og 2021 utenfor norskekysten. De har systematisk beveget seg i havområde langs norskekysten.

Det statlige forskningsskipet

Dette er sporene etter «Akademik Lazarev». Med utstyret de har kan de kartlegge bunnforhold som viser hvor fiber- og strømkabler, og olje- og gassrør går. Vi har spurt rederiet om bevegelsene, men ikke fått noe svar.

Dette er det etterretningssjefen i Norge kaller norske verdier.

– Russland er interessert i norsk teknologi. Og det kan du til en viss grad få noe innblikk i via maritim aktivitet.

Han mener det de er mest interessert i er våre militære anlegg og styrker, samt alliert tilstedeværelse og bevegelse, og hvordan de kommuniserer og hvilke ferdigheter de har.

Etterretningssjefen sier sivile fartøy som fremstår som helt normale, kan ha med personell om bord eller være spesielt utrustet for å hente informasjon. Som med antenner eller annet utstyr.

For Russland har endret retning. President Vladimir Putin har tatt avstand fra Vesten.

– Vi ser det svært tydelig nå. Russland sier det er slutt på å samarbeide med Vesten, nå er det konfrontasjon. Og da må vi forholde oss til Russland med det som bakbilde, sier Stensønes.

Og med Sverige og Finlands ønske om medlemskap i Nato, har styrkeforholdet i nord endret seg ytterligere.

– Et hovedmål for Russland kan være å hindre Norge i å motta forsterkninger hvis det blir en militær konfrontasjon og Norge skulle ha behov for militære forsterkninger fra Nato. Da er havner og infrastruktur rundt havner en sårbarhet som vil være verdt å notere seg, sier forsker Åse Gilje Østensen.

Til daglig jobber hun som førsteamanuensis på Sjøkrigsskolen.

– Har ikke noe valg

I fjor fikk alle skip med russisk flagg en ny ordre fra president Vladimir Putin. Noen måneder etter at han invaderte Ukraina, beordret han alle sivile skip og mannskap til å være forberedt på å bidra militært.

– Den russiske maritime doktrinen legger fram en ganske klar linje der man etterspør bruk av sivile skip til militære formål. Man uttrykker at dette er noe man kommer til å bruke i større grad, sier Østensen.

Åse Gilje Østensen er forsker på Sjøkrigsskolen
Foto: Erlend Koppergård / NRK

Forskeren tviler på at russiske sjøfolk har et valg. For Russland har ikke sterke skiller mellom sivile og militære oppdrag, sier hun.

– Rent fysisk vil sivile fartøy riktignok bli brukt til andre ting. Men Russland er et autoritært regime, og hvis Kreml ber deg om å utføre et oppdrag så har du egentlig lite valg i hvorvidt du skal utføre det eller ei.

Hun beskriver en flåte som er en naturlig del av trafikkbildet langs norskekysten, og som går under radaren.

Under dekke av lovlig aktivitet kan de sivile skipene være et nyttig militært verktøy for å gjøre Nord-Norge og Arktis om til russisk hjemmebane.

Fra de «hemmelige tjenestene» har vi fått beskrevet to metoder som kan avdekke spionasje fra sivile fartøy.

Det går an å undersøke hvor de seiler og hvilke bevegelsesmønstre de har.

En annen metode er å se på hvordan fartøyene er utstyrt, for eksempel med antall antenner på taket, eller utstyr som de kan kommunisere med.

De gamle sovjetiske radioene

Det var i begynnelsen av november 2022 at søsterskipene «Ester» og «Lira» kom til Kirkenes. De russiske fiskefartøyene hadde seilt rett fra Færøyene og til grensebyen i nord.

På kaia stod politiet klar til nok en rutinekontroll. De begynte med «Lira». Alt så fint ut inne på fabrikkskipet. Helt til de møtte den låste døra. Bak den skal de ha oppdaget en person ved siden av noe som så ut som svært gammelt radioutstyr.

Politiet har begynt å ta bilder når de ser noe som ikke passer inn. Radioutstyret bak den låste døra var i denne kategorien. Dermed tok politiet bilder og sendte dem til PST, før de fortsatte kontrollen.

Men bare noen timer seinere gjorde de samme oppdagelse på søsterskipet «Ester».

Fiskefartøyet Ester til kai i Kirkenes.
Foto: Erlend Koppergård / NRK

Også på dette skipet skal det ha sittet en mann ved siden av en gammel radio, inne på en lukket lugar inne i fartøyet.

Politipatruljen undersøkte ikke dette nærmere, de visste ikke hva det var de så på. Det kunne jo være gammelt utstyr fra båtene ble bygd, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Men de tok flere bilder som de sendte til PST.

Først noen dager senere blir bildene analysert av noen som visste bedre hva de skulle se etter.

Gammel Sovjetisk radio funnet på fiskefartøyet Lira. Radioen har hvite analoge knapper, med kyrilliske bokstaver.

«Lira»

Dette er radioen som ble oppdaget på «Lira». Det er en analog radio som skal kunne sende og motta morse eller tale. Radioen er av typen HF, som har en svært lang rekkevidde.

Sovjetisk HF-radio funnet på russisk fiskefartøy
Politiet i Finnmark

«Ester»

På «Ester» oppdaget politiet en nesten identisk radio som den de fant om bord på «Lira». Bildene viser at de to radioene er av samme type, og slitasjen tyder på at de kan være godt brukt.

Vi har fått en pensjonert britisk offiser fra marineetterretningen i Royal Navy til å se på bildene av radioen. Han bidrar under forutsetning av anonymitet. Vi har valgt å kalle ham «James».

– Fra bildene kan jeg se at dette er maritimt utstyr, og det kan brukes både til å sende og motta samtaler og morsesignaler. Det ser ut som de er veldig godt brukt, sier han.

Han peker på det han mener er bruksmerker på apparatene. «James» legger til at det er spesielt å se at det ikke ser ut til å være koblet til noe utstyr.

– De kan brukes til både militære og sivile formål. Det er ikke lett å si uten å vite hvilke frekvenser som har vært brukt, eller hvilket utstyr som er koblet til.

Radioutstyr som dette skal ifølge «James» ha en rekkevidde langt utover hele Barentshavet og Norskehavet.

Sjef for PST i Finnmark, Johan Roaldsnes, sier dette er noen av funnene som har forsterket deres mistanke om at det blir drevet spionasje fra vanlige fiskefartøy.

Johan Roaldsnes, sjef for PST i Finnmark
Foto: Erlend Koppergård / NRK

Han mener en slik radio kan gi militære muligheter.

– De kan jo sende ut militære meldinger og motta meldinger.

– Hvilken interesse har de av det?

– Nei, det er jo i den grad Russland trenger å bruke de sivile fartøyene til støtte for militære formål, forklarer Roaldsnes.

NRK har ved flere anledninger forsøkt å finne ut hvorfor fiskefartøyene har radioene om bord, og hva de bruker dem til.

Vi har fått avslag fra skipsagenten til skipet. Vi fikk heller ikke lov til å bli med da politiet skulle på inspeksjon av «Lira» i januar. Kapteinen sa nei til at vi skulle få komme om bord, og ville heller ikke snakke med oss på kaia.

Vi har også forsøkt å sende e-post til rederiet som eier fartøyene, men så langt har vi ikke fått noe svar.

«Lira» og «Ester» er bare to av fiskefartøyene som skiller seg ut. Et annet fartøy er tråleren «Taurus».

Dukker ofte opp

Tråleren «Taurus» går med ujevne mellomrom fra fiskefeltene i Barentshavet og Norskehavet, til ulike havner i Nord-Norge.

Sporene etter «Taurus» viser at de siger forbi når amerikanske atomubåter kommer til overflaten. Vår kartlegging viser at det har skjedd minst fire ganger i løpet av de siste årene.

De er langt oftere i land i Norge, enn i hjembyen Murmansk i Russland. I år har 122 russiske fartøy fått lov til å fiske i de norske havområdene.

Europa har stengt havnene sine for russiske fartøy. Det er en del av sanksjonene etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.

I dag er det kun havner i Kirkenes, Båtsfjord, Tromsø og på Færøyene som er åpne for russiske fiskefartøy, som «Taurus».

Den russiske fisketråleren Taurus kommer inn til kai i Tromsø, sent i november 2022.
Foto: Inghild Eriksen / NRK

Det har vært omstridt, men opprettholdt av hensyn til fiskerisamarbeidet Norge har med Russland. De sterkeste kritikerne mener norske myndigheter har null kontroll på hvem som kommer og hva de gjør.

I 34 av 51 havnebesøk i Norge mellom 2015 og 2022 har «Taurus» levert fisk. Men sporene kan tyde på at det ikke bare er torsk, hyse og sei de fisker etter.

Vår kartlegging viser at det russiske fiskefartøyet har dukket opp på uvanlige steder.

AIS-sporene etter «Taurus» viser at tråleren i slutten av januar 2016 seiler nordover, før de plutselig setter kursen rett mot det forbudte militære øvingsområdet utenfor Andøya.

De røde AIS-sporene på sjøkartet viser at tråleren «Taurus» har seilt nord for Andøya i april 2016. I samme periode var det varslet en skyteøvelse i området.

De røde AIS-sporene viser at «Taurus» seiler sørover i slutten av oktober 2018. De setter kursen rett mot Ålesund. I samme periode er det en stor Nato-øvelse i Trøndelag.

AIS-sporene til «Taurus» viser at de seiler ut Malangsfjorden og Hekkingen noen timer etter at en amerikansk atomubåt har hatt mannskapsbytte her i slutten av mars 2019.

I begynnelsen av mai 2021 kommer en amerikansk atomubåt inn til Tromsø. Samtidig siger tråleren «Taurus» forbi. Først på tur sørover, deretter når de seiler nordover dagen etter.

De røde AIS-sporene viser at «Taurus» har gått inn i Malangsfjorden og sirkler der i et døgn i midten av april 2021.

De gikk rett mot militære skytefelt og inntil militærbaser, der all ferdsel er forbudt. De har ligget like ved Sjøforsvaret kystvaktbase på Sortland når kystvaktskip lå til kai.

Ved et tilfelle ser det ut til at «Taurus» har avbrutt fisket og gått direkte til Ålesund.

Tilfeldigvis var det en større Nato-øvelse i Trøndelag da tråleren passerte.

Natos fryktede atomubåt

I begynnelsen av desember i fjor lå den russiske fisketråleren «Taurus» til kai i Tromsø.

Etter få dager bestilte de los for å seile nordover igjen. Ut til fiskefeltene ved Svalbard. Men ifølge lostjenesten utsatte de avgangen gang på gang.

Ventet de på noe?

Egentlig trenger ikke tråleren los, det er kun skip over viss lengde som er pålagt å bruke det.

Til slutt ble losen avbestilt, selv om det var uvanlig tykk tåke denne desemberkvelden.

Samtidig var det noe som skjedde ved Grøtsund. En amerikansk gjest var på tur inn til Tromsø for aller første gang. Der skulle mannskapet få komme på land og de skulle fylle båten med forsyninger, før de satte kursen mot østkysten av USA.

Dette er en topp moderne atomubåt.

Amerikanerne hadde skrytt av at ubåten kunne gli lydløst gjennom verdenshavene og samle informasjon. Den skulle kunne angripe fra dypet, uten forvarsel.

Fra Grøtsund i Tromsø er det 52 mil i luftlinje til Kolahalvøya. Der har den russiske Nordflåten sin base. Det er også der president Vladimir Putin skal ha lagret flere av sine atomstridshoder.

Når en av Natos mest fryktede ubåter dukker opp like over grensa, er det noe Russland vil vite mest mulig om.

Den amerikansk atomubåten «USS South Dakota» blir tauet inn i den mørke tåka til Tromsø.

Samtidig er mannskapet på den russiske fisketråleren «Taurus» endelig klar til å kaste loss.

Kystvaktskipet «KV Bison» kommer dem i møte.

De følger nøye med når tråleren legger fra kai.

«KV» Bison legger seg foran «Taurus» på seilasen ut fra Tromsø.

Utenfor Grøtsundet siger «Taurus» rolig forbi den amerikanske atomubåten.

Deretter setter tråleren opp farten og passerer kystvaktskipet og forsvinner ut til fiskefeltene.

Å gjenkjenne lyden av en av USAs mest snikende ubåter kan være en stor fordel dersom det skulle bli krig.

Russisk etterretning ønsker å finne ut av mest mulig, forteller de som er eksperter på etterretning.

Sjef for PST i Finnmark, Johan Roaldsnes sier russisk etterretning vil vite hva som er normalt, slik at de kan forstå når det er noe stort på gang.

– En stor andel av russiske sjømenn vil fotografere allierte militære fartøy, når de ser dem. Det er en sånn slags sjømannsplikt for hjemlandet, sier Roaldsnes.

Blir det brått bestilt hundrevis av ekstra porsjoner med mat til en militærbase, kan det være et signal for utenlandsk etterretning på at noe er i ferd med å skje.

Kan ha forberedt sabotasje

I de indre danske farvann, seiler et hvitt, statlig forskningsskip i nærheten av en havvindpark. Flere kilder Danmarks Radio (DR) har snakket med mener russiske «Admiral Vladimirsky» også blir brukt til etterretningsarbeid.

Det russiske og statlig eide forskningsskipet Admiral Vladimirskys seiler i Danmarks indre farvann-
Foto: Morten Krüger / DR

På dekk står flere personer med tildekkede ansikter. De ser mot DRs utsendte journalist og fotograf som sitter i en rib-båt, bare noen hundre meter unna.

På dekk oppdager de også en mann med gevær.

En person med våpen om bord på Admiral Vladimirsky
Foto: Morten Krüger / DR

Skipet har lenge seilt i danske farvann, men sender ikke ut AIS-signaler, det er radiokommunikasjon med posisjonen deres som har avslørt «spøkelsesskipet».

Skipet skal ha gått forbi flere havvindparker og felt som skal bygges ut.

Et russisk, militært undervannsprogram, kalt GUGI, skal ifølge etterretningskilder og eksperter være i gang med å kartlegge farvannene i Norden. De samler informasjon om strøm- og internettkabler, havvindparker, olje- og gassledninger.

– I tilfelle en konflikt mot Vesten er de parat og vet hvor de kan lamme vårt samfunn, det sier kontraspionasjesjef Anders Henriksen fra Politiets Efterretningstjeneste (PET) i Danmark.

Verken den russiske ambassaden i Danmark eller Forsvarsdepartementet i Russland har svart på henvendelser om å kommentere aktiviteten til «Admiral Vladimirsky» i nordiske farvann.

Forsker Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen peker også på infrastruktur som sabotasjemål. I fjor høst eksploderte gassrørledningene Nord Stream, som går fra Russland til Tyskland. Danske og svenske myndigheter mistenker sabotasje, men det er fortsatt ikke klart hvem som står bak.

Østensen ser ikke bort fra at russerne allerede er ferdige med en ganske grundig kartlegging av havbunnen i Norge. Den kan Russland bruke både sivilt og militært.

Det som er fint med sivile skip er at de langt på vei er fornektbare. Så om man skulle bli tatt for noe eller har mistenkelig adferd, så kan man alltids si at dette er sivile aktører og har ingenting med staten Russland å gjøre, sier Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen.

Men når en mistenkt russisk etterretningsagent går om bord i en tråler i Norge, er det noe som vekker oppsikt.

Etterretningsagenten

Historien om agenten med den svarte bagen har vi fått fra de «hemmelige tjenestene».

De mener mannen med den svarte bagen jobber for FSB. Det er Russlands etterretningstjeneste, en del av det som var gamle KGB. De skal ha fulgt etter ham på en kjøretur gjennom store deler av Nord-Norge.

På veien noterte de seg hvem han hadde snakket med og besøkte. I løpet turen skal de ha sett ham gå om bord i «Taurus». Etter en stund kom han ut av båten, med en svart bag i hånda.

Illustrasjon av mistenkt agent. Ifølge kilder i de hemmelige tjenestene, kom han ut av tråleren "Taurus" med en svart bag i hånda.
Illustrasjon: Egil Ursin

De «hemmelige tjenestene» forteller at russisk etterretning rekrutterer agenter blant sivile sjøfolk. Ekstrajobben skal være å samle inn informasjon ute i verden.

Oppdragene kan være enkle og rutinemessige. Skrive ned en observasjon. Måle en dybde på en nybygd kai. Gjøre et notat av havbunnsforhold, eller strømforhold. Eller ta bilde av vestlige fartøy.

De fulgte den russiske agenten og bagen på avstand.

Men underveis mistet de bagen av syne.

Etter hvert skal mannen ha kjørt tilbake over Storskog og grensa i nordøst. Det skal være en vanlig reiserute for russiske etterretningsoffiserer, forteller kilder til NRK.

Vi vet ikke hva som var i den svarte bagen, eller hva som skjedde med den.

Vi får heller ikke bekreftet historien.

Kaller det politisk paranoia

Tråleren «Taurus» er eid av verdens største fiskerikonsern Norebo i Russland.

En talsperson fra selskapet skriver i en e-post at de overtok skipet i november 2021.

Han skriver videre at de følger alle lover og regler, og at påstander om etterretning er usannheter som fører til politisk paranoia.

Også den russiske ambassadøren i Norge blir provosert av spørsmålene våre.

– I tråd med norske regler har russiske sjøfolk rett til å navigere i norske farvann. Forsøkene på å blåse opp russofobi på grunn av sjøfolks opprinnelse, lukter av etnisk diskriminering, skriver Tejmuraz Ramisjivili.

På Sjøkrigsskolen i Bergen legger forsker Ståle Ulriksen pekefingeren på arkene foran seg.

Kartleggingen vår viser at sporene fra de russiske fartøyene blir tettere når det er noe stort som skjer.

Han mener de 50 mistenkte spionskipene i vår kartlegging ikke er alene om å ha et oppdrag.

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.
Foto: Erlend Koppergård / NRK

– Disse her er kanskje de mest aktive og de mest åpenbare. De kan bruke alt, uansett eierskap. Vi snakker om et svært system. En ganske stor flåte. Til sammen snakker vi flere hundre altså.

– Som brukes til etterretning?

– Ja.

Vi har 50, men du sier det kan være langt flere?

Ja, dette er kjernen.

Hei!

Vi har det siste året samarbeidet med kolleger i Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle for å kartlegge spionasje i Norden.

Vi har tidligere navngitt fire av 20 russiske etterretningsagenter som har jobbet i Norge. Vi har også skrevet saken om den russiske agenten som ble tatt på fersken av PST da han møtte en norsk kilde i en park i Oslo. 

Vet du om andre forhold eller hendelser vi burde se nærmere på, så kan du sende oss en e-post, eller du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – ved å trykke her.

Journalistene får en liste over mistenkte russiske spioner. Hvorfor er det en militærradio på en russisk tråler? Hva skjedde med Svalbard-kabelen?

Journalistene får en liste over mistenkte russiske spioner. Hvorfor er det en militærradio på en russisk tråler? Hva skjedde med Svalbard-kabelen?