Forsvarer forskjellsbehandling av kvener og samer

Hopp til innhold

Saken oppsummert

To kvenske organisasjoner mener norske myndigheter forskjellsbehandler kvener/norskfinner i forhold til samer, med samiske formål mottar mer økonomisk støtte.
Generalsekretær Rune Bjerkli ved Kvensk Finsk Riksforbund hevder at forskjellsbehandlingen er så stor at det kan kalles rasisme.
Natasha Telson, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, forklarer at det kan være legitime grunner til forskjellen i støtte, blant annet samenes status som urfolk.
Statssekretær Nancy Porsanger Anti i Kommunal- og distriktsdepartementet forklarer at forskjellen i bevilgninger skyldes samenes urfolksstatus og deres lange historie med organisering og institusjonsbygging.
Norges største kvenorganisasjon, Norske kveners forbund, tar avstand fra Kvensk Finsk Riksforbunds anklager, men mener det må være lov å snakke om hvordan staten ivaretar sine minoriteter.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

To kvenske organisasjoner mener norske myndigheter forskjellsbehandler kvener/norskfinner i forhold til samer.

I statsbudsjettet for i år er det eksempelvis satt av 1,67 milliarder kroner til samiske formål, mens kvenske formål får i underkant av 50 millioner kroner.

– Det er 380 års diskriminering, sa generalsekretær Rune Bjerkli ved Kvensk Finsk Riksforbund til NRK i forrige uke.

– Ikke enhver forskjellsbehandling mellom minoriteter er usaklig.

Det sier Natasha Telson, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hun forklarer at det kan finnes legitime grunner til at for eksempel samer får mer støtte enn kvener/norskfinner.

– Samer utgjør en nokså stor minoritet, og det anslås at det bor mellom 50 000–80 000 samer i landet. De er et urfolk og har derfor et spesielt vern i Norge og internasjonalt.

NRK forklarer

Hvorfor er samer urfolk?

Samer er urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland

Hvorfor er samer urfolk?

Konflikten om Alta–Kautokeino-vassdraget førte til offisiell anerkjennelse av samene som Norges urfolk
Denne politisk konflikten varte fra rundt 1968 til 1982, hvor samiske interesser og miljøverninteresser gikk mot en storskala vannkraftutbygging i Indre Finnmark. Saken fikk stor betydning for utviklinga av norsk samepolitikk
I dag står det i Grunnloven at samer er urfolk i Norge

Hvorfor er samer urfolk?

Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk, men det er enighet om en del kjennetegn
NIM skriver at urfolk er folk som ofte har en særlig tilknytning til sine tradisjonelle landområder, gjerne fra før statens grenser ble laget, og som ikke er det dominerende folket i den staten de er en del av

Hvorfor er samer urfolk?

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, definerer urfolk på følgende måte:

”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

Hvorfor er samer urfolk?

En misforståelse som av og til dukker opp i debatten om samenes rettigheter er at betegnelsen ”urfolk” betyr at samene må ha vært de første menneskene på stedet. Dette er ikke riktig
Det sentrale er at samene har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området

Hvorfor er samer urfolk?

Det som skiller urfolk fra de nasjonale minoritetene, og urfolkskonvensjonen fra de øvrige konvensjonene som beskytter minoritetene, er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder

I tillegg mener Telson på generelt grunnlag at det er uheldig å sette minoritetsgrupper opp mot hverandre, uansett hva årsaken måtte være.

Det er mye mer hensiktsmessig å løfte frem gode tiltak eller praksiser som myndighetene har gjennomført overfor én bestemt gruppe.

– Og undersøke hvorvidt disse kan passe for andre, sier hun.

Forstår forskjellene

Den kvenske poeten M. Seppola Simonsen opplever ikke forskjellen mellom bevilgningene som forskjellsbehandling.

Hen forstår hvorfor samene som urfolk får mer penger enn kvener/norskfinner, som har status som nasjonal minoritet.

– Dette er ikke stykker av samme kaken, mener hen.

Seppola Simonsen har ikke selv opplevd barrierer eller manglende pengestøtte til sitt arbeid.

Som en kvensk kunstner og poet, er hen fornøyd med ordninger som Kulturrådet har, men syns det er behov for mer støtte, spesielt til kvensk språkopplæring og undervisning.

Det må imidlertid skje uten at man sammenligner kvensk pengestøtte med hva samiske formål får, mener poeten.

– Jeg tenker dette er uheldig og vil bare føre til splid innad i allerede minoriserte miljøer.

NRK forklarer

Hva er en nasjonal minoritet?

For at en minoritet skal få status som en nasjonal minoritet er det vanlig å vektlegge at den etniske, religiøse eller språklige gruppen har hatt en langvarig tilknytning til det aktuelle landet
Det er ingen klar definisjon på hva langvarig vil si, men det er som regel minst hundre år

Hva er en nasjonal minoritet?

I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom og romanifolk
Dette er folkegrupper som har hatt tilknytning til Norge i flere hundre år, og som lenge har blitt behandlet som noe fremmed av det norske storsamfunnet

Hva er en nasjonal minoritet?

Samene kunne også vært definert som en nasjonal minoritet i Norge, men samene har heller valgt å beholde sin status som urfolk
Dette gir samene enda sterkere rettighetsvern, blant annet gjennom ILO-konvensjon nr. 169

Opplever forskjellsbehandlingen som rasisme

– Det er forskjellsbehandlingen i seg selv som skaper problemer, mener generalsekretær Rune Bjerkli ved Kvensk Finsk Riksforbund.

Riksforbundet er uenige i at det finnes noen som helst legitime grunner til at samiske formål får så mye mer pengestøtte enn kvenske/norskfinske formål.

– Forskjellsbehandlingen fører eksempelvis til at folk ikke føler seg likeverdige, sier generalsekretæren.

– Vi kan ikke ha det slik at norske myndigheter behandler minoritetene så ulikt.

Summen som staten bevilger til kvenske/norskfinske formål i år er rundt 2,9 prosent sammenliknet med bevilgningen til det samiske.

Organisasjonen opplever at forskjellsbehandlingen er så stor at de kan kalle den for rasisme. I tillegg bryter det menneskerettigheter, mener generalsekretæren.

– Dere kommer med ganske sterke anklager om rasisme, er dette noe deres organisasjon står for?

– Ja, det er jo klart det. Når de forskjellsbehandler på den måten de gjør, så kan man sette det ordet på, rasisme, fordi den forskjellsbehandlingen er så stor at det er rasisme. Og det er spesielt rasisme mot det finske.

Kvensk Finsk Riksforbund mener finsk er og har alltid vært kvenenes skriftspråk: – Veldig bekymret for at det finske språket vil bli kuttet ut.

Generalsekretæren peker på at Europarådet også flere ganger har påpekt at Norge ikke har medbestemmelsesorganer for kvener/norskfinner slik Sametinget er for samer.

– Det er svært problematisk at den samiske minoriteten skal bestemme så mye for de andre minoritetene, deriblant kvener/norskfinner.

– Myndighetene må slutte å forskjellsbehandle folk. Man må behandle alle folk i grupper likt, akkurat som det står i loven.

NRK forklarer

Hva er Kvensk Finsk Riksforbund?

Kvensk Finsk Riksforbund, Kveeni Suomi Liitto, er en av de kvenske/norskfinske organisasjonene i Norge.
Organisasjonen ble opprettet i 1999 da under navnet Kvenlandsforbundet avdeling Norge. På landsmøtet i 2021 ble det vedtatt å endre navnet til Kvensk Finsk Riksforbund.

Hva er Kvensk Finsk Riksforbund?

Forbundet er en forkjemper for det finske skriftspråket i Norge. Organisasjonen mener at finsk er og har alltid vært kvenenes skriftlig språk, i stedet for kvensk.
I tillegg jobber de blant annet å fremme kvenskfinsk kultur, historie og rettigheter.

Hva er Kvensk Finsk Riksforbund?

Forbundet og samene

Forbundet mener at kvenene blir behandlet urettferdig i forhold til samene.
Bjørnar Seppola, leder for organisasjonen, mener at finnene som Finnmark er oppkalt etter, var finskspråklige folk og ikke bare samer.
Ifølge dem er samene ikke mer urfolk enn kvenene.
Les mer.

– Forståelig

– Jeg forstår at det oppleves som forskjellsbehandling når man ser tallene totalt sett, sier Nancy Porsanger Anti.

Hun er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har ansvaret for regjeringens urfolks- og minoritetspolitikk.

Som seniorrådgiver Natasha Telson, kan hun imidlertid ikke se at det er snakk om det.

Påstanden om at regjeringens politikk utgjør menneskerettighetsbrudd eller rasisme, er også feil, mener statssekretæren.

– Vi er ikke kjent med at noe menneskerettighetsorgan har sett det som problematisk at Norge har prioritert samene høyt, som urfolk – tvert imot.

Når det gjelder medbestemmelse organer for kvener/norskfinner, sier Porsanger Anti at de har fått beskjed til å se på om formatet for Kontaktforum kan forbedres.

– Beskrivelsen fra Bjerkli av hva Europarådets organer skal ha sagt, er altså ikke helt presis.

Delte meninger om Kontaktforum: flere kritiserer myndighetenes holdninger. – Myndighetene var mer opptatt av å fortelle hvorfor forslagene våre ikke gikk an, heller enn ha dialog med oss.

Ifølge Porsanger Anti er årsaken til, at staten bevilger så mye mer til samiske formål enn til det kvenske/norskfinske, urfolksstatus, som Likestillings- og diskrimineringsombudet også nevner.

I tillegg har samene organisert seg veldig lenge i motsetning til kvenene/norskfinnene. De siste tiårene har det foregått en omfattende samisk organisasjons- og institusjonsbygging, forklarer Porsanger Anti.

– Og det er på den måten man har jobbet fram de rettighetene og de tilbudene som man har i dag.

Hun forteller at det tar tid til å bygge opp gode og solide organisasjoner og institusjoner, og derfor kommer man ikke langt opp bare med økte bevilgninger.

Den mest konstruktive måten å jobbe på er å løfte frem de gode tiltakene og praksisene som har vært for noen grupper, og se på om de passer for andre.

– Det er å se på hva man har fått til for eksempel i forhold til det samiske og skogfinske. Ikke alle trenger å finne opp kruttet på nytt igjen.

Krever kvensk medvirkning

Det er også Norges største kvenorganisasjon, Norske kveners forbund, har tidligere reagert på den store forskjellen mellom bevilgningene som går til kvenske og samiske formål.

Kristin Mellem, nyvalgt leder, sier at de imidlertid tar avstand fra meningene til Kvensk Finsk Riksforbund.

– Norske kveners forbund har ikke som politikk å sette disse gruppene mot hverandre. Heller tvert imot, sier kvenlederen.

– Forbundet støtter den samiske kampen for å berge språk og kultur. Det skulle bare mangle at Norge tar vare på sine opprinnelige folk.

Ifølge Mellem må det imidlertid være lov å snakke om hvordan staten ivaretar sine minoriteter.

Kvener har ikke i dag midler til å jobbe med sitt språk og kultur. Kvenske barn har eksempelvis ikke et barne-TV-tilbud, og det finnes nesten ikke språk- og kulturtilbud, forteller Mellem.

Som kvenorganisasjon forventer de gode endringer, ikke minst på grunn av kunnskapen som Sannhets- og forsoningskommisjonen har lagt på bordet.

NRK forklarer

Hva er Norske kveners forbund?

Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto er Norges største kvenorganisasjon som ble stiftet i 1987. De har over 1200 medlemmer.
Organisasjon arbeider lokalt, regionalt og nasjonalt for å fremme kvenske folkets rettigheter og for å fremme og ivareta kvensk språk og kultur.

Hva er Norske kveners forbund?

Kvenforbundet har arbeidet aktivt for å få kvenene anerkjent som nasjonal minoritet, noe som ble oppnådd i 1998, samt for å få kvensk anerkjent som et eget språk. Dette ble oppnådd i 2005.
Den kvenske ungdomsorganisasjon, Kvääninuoret - Kvenungdommen, er tilsluttet forbundet.

– Rapporten avdekker også noe de kaller et implementeringsgap – det vil si at vår minoritet har rettigheter, men at midler ikke tilføres, og vedtatte tiltak ikke settes i verk. Dette må vi gjøre noe med, sier Mellem.

Hun vil imidlertid understreke at hennes organisasjon støtter den samiske kampen. Lederen opplever også mye støtte fra samisk hold.

Norske kveners forbund fikk støtte fra samisk hold: – Det er en grunnleggende rett hvert folk har til selv å bestemme.

– Det vårt forbund krever, er at det skal være kvensk medvirkning i prosesser og beslutninger som angår kvener, og at kvenene får tilstrekkelig med midler til at språk og kultur skal overleve.

Mellem sier de derfor vil invitere både statssekretæren og Likestillings- og diskrimineringsombudet til samtaler.

– Man må få øye på at det finnes legitime grunner til å styrke kvensk kultur, sier hun.

– Det er positivt at Norske kveners forbund ønsker samtaler med departementet, slik at vi kan forstå hvilke saker eller sakstyper forbundet konkret ønsker å være med å ta beslutninger om, svarer statssekretæren på forbundets invitasjon.