Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

– Det handler om å kunne påvirke der man kan, sier Wikstrøm, som er ordfører i Hammerfest kommune.

For seks år siden meldte han seg inn i Sametingets valgmanntall. Før det brydde han seg ikke så mye om samepolitikken, og kjente heller ikke til sin samiske slekt.

– Jeg var nok blant den menige nordmann, hvis jeg kan bruke det uttrykket, som ikke hadde så stort engasjement knyttet til hverken samepolitikk eller den politikken som blir utført på Sametinget.

Men så havnet plutselig hans egen kommune midt i det samepolitiske smørøyet. Da tentes en gnist også i Wikstrøm.

Se hva folk mener om saken nederst i artikkelen og delta i debatten selv.

Vil påvirke

Han er ikke alene. En stor andel av politikerne i nord står nemlig i Sametingets valgmanntall.

Der kan alle som oppfatter seg som same, kreve å bli innført. Det er det viktigste kriteriet for å bli med.

I tillegg må man enten være barn av en som allerede står i manntallet, eller vise til at man selv, en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene snakket samisk hjemme.

Av 352 folkevalgte i Finnmark er 161 oppført i Sametingets valgmanntall, viser NRKs undersøkelser.

Det betyr at nesten halvparten av kommunestyrerepresentantene der kunne stemme ved sametingsvalget i fjor.

Hvem bør kunne stemme i sametingsvalg? Delta i debatten, nederst i artikkelen.

Samtidig var bare 16 prosent av den voksne befolkningen i Finnmark med i Sametingets valgmanntall.

– Det forteller oss at de lokale folkevalgte er overrepresentert, sier Jonas Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UIT-Norges arktiske universitet i Tromsø.

Det er ikke nødvendigvis veldig overraskende, fordi det ofte er engasjerte folk som ønsker å delta på forskjellige politiske arenaer.

Han syns imidlertid tallene er interessante. De viser at Sametinget blir sett på som en relevant arena for å utøve politikk, og at politikerne ønsker å påvirke de beslutningene som fattes på Sametinget.

– Det er mye som tyder på at for flere og flere politikere og innbyggere i nord, så blir Sametinget en viktigere politisk aktør. Og mektigere politisk aktør. Da ønsker man innflytelse. Sånn fungerer demokratiet, sier Stein.

Siden åpningen av Sametinget i 1989 har manntallet firedoblet seg:

Striden om Nussir-gruva

Det var gruveprosjektet Nussir i hjemkommunen som var bakgrunnen for at Terje Wikstrøm ønsket at også hans mening skulle bli hørt i Sametinget. Han var nemlig helt uenig i Sametingets offisielle standpunkt i saken.

Sametinget ville gjøre alt i sin makt for å stanse planene om kobbergruven i Kvalsund. De gikk så langt som å sende brev til investorer i inn- og utland med mål om at prosjektet ble lagt dødt, en gang for alle.

Sametinget mener Nussir ødelegger for reindrifta i området, og for fisket i fjorden og elva.

Selv var Wikstrøm positiv til prosjektet. Det ville gi klingende mynt i kommunekassa og mange arbeidsplasser og utvikling i regionen.

Etter hvert som han ble stadig mer bevisst på hvor stor påvirkningskraft Sametinget faktisk kan ha, begynte han å undersøke slektstreet.

– Så fant jeg ut, faktisk til min overraskelse, at min slekt fra Porsanger-siden gjorde at jeg hadde rett til å gå inn i manntallet, forteller Wikstrøm.

Han syntes det var viktig å få frem perspektivet at ikke alle samer var imot gruva. Dermed meldte han seg inn i valgmanntallet.

Han innrømmer at han på det tidspunktet ikke så på seg selv som samisk.

– Jeg gjorde ikke det i det øyeblikket jeg meldte meg inn. Det skal jeg være ærlig på, og det tror jeg faktisk mange opplever. For meg blir det også en reise, ikke sant, sier Wikstrøm.

Han viser til at den samiske stemmen ofte trekkes fram som en motstand til Nussir.

– Også den andre samiske stemmen, som jeg mener at jeg utgjør, skal ha like stor betydning, sier Wikstrøm.

– Tveegget sverd

Nils Mikkelsen Utsi er blant samene som befinner seg i andre ende av meningsskalaen. Hvert år flytter Utsi og hans reinbeitedistrikt, Fiettar, reinflokkene sine ned til sommerbeite i Kvalsund.

Han har i en årrekke kjempet mot gruveplanene til Nussir.

Reinbeitedistriktet han leder, har til og med saksøkt staten fordi de mener driftskonsesjonen som er gitt, bryter med folkeretten.

Utsi syns i utgangspunktet det er veldig bra at så mange samer i Finnmark nå dukker opp og anerkjenner sin samiske identitet.

– Men dette er samtidig et tveegget sverd, sier han og utdyper:

– Det vi nå ser er at mange av disse samene går til angrep på den tydeligste samiske næringen vi har i Norge, nemlig reindrifta. Det er ikke like bra, sier Utsi.

Åpne kriterier

Professor i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Ivar Bjørklund, mener Sametinget i Norge har havnet i en ganske spesiell situasjon.

– Manntallet har såpass åpne kriterier at jeg tipper at tre fjerdedeler av Finnmarks befolkning kan stå der. Det går jo tilbake til oldeforeldre, og alle har jo åtte oldeforeldre, så da er muligheten stor for at en av dem var samisk.

– Mitt poeng er at dette åpner for politisk bruk av samiske argumenter som man kanskje ikke hadde tenkt på da man laget manntallet.

Bjørklund viser til striden om Nussir-gruva, og hvordan lokale gruveforkjempere bruker argumentet med at også den andre samiske stemmen må høres.

Han sier han ikke blir overrasket om det dukker opp slike argumenter også i forbindelse med andre vanskelige utbyggingssaker.

– Jeg går bare og venter på at det skal komme vindkrafttilhengere som presenterer seg som samiske. Det er jo lokale arbeidsplasser det er snakk om, og da kan det samiske argumentet brukes den veien også.

Mobilisering på kysten

I Wikstrøms kommune Hammerfest er 40 prosent av kommunestyrerepresentantene med i Sametingets valgmanntall, mens bare 7 prosent av innbyggerne over 18 år er med.

Finnmark skiller seg ut sammenliknet med resten av landet:

– Jeg tror at mange kommunepolitikere her i Finnmark i dag står i den skvisen i forhold til det typiske «norske» og det «samiske», som gjør at man ser verdien av det å melde seg inn i manntallet, sier Wikstrøm.

Han tror at stadig flere politikere vil melde seg inn, og at resten av befolkningen i Finnmark kommer etter.

– Jeg opplever at på kysten er det et større engasjement om faktisk å anerkjenne sin egen identitet og ætt, og at folk da melder seg inn i manntallet. Det er masse å gå på enda, men jeg tror at vi er på vei til noe bra, sier Wikstrøm.

Hei!

Takk for at du leste saken!

Har du innspill eller tips, send oss gjerne en e-post. 

Johan Ante Utsi, Gyda Hesla og Marie Elise Nystad

journalister

Send oss en e-post