Hopp til innhold

– Uten mitt språk er jeg ingenting

Marja er den første i sin familie som fikk bo hjemme og samtidig lære sørsamisk på skolen. En hard statlig politikk frarøv mange samer sitt morsmål, men flere og flere tar nå språket tilbake.

Familien Fjellheim Mortensson på Elgå

Tre generasjoner sørsamer. Marja og broen Dan Rikard lærte sørsamisk hjemme av foreldrene fra de var små, men det er ikke alle som har en tospråklig familie blant sørsamene i dag.

Foto: Den stille kampen / NRK

I kveldens episode av dokumentarserien «Den stille kampen», en dokumentarserie som tar for seg samenes situasjon i Norden og Russland i tiden etter krigen frem til i dag, handler det om de truede samiske språkene.

I kveld på NRK2 klokken 1945, fokuseres det særskilt på sørsamisk, et av de mest truede språkene og som omtrent 1000 mennesker forstår i dag.

– All min musikk er på sørsamisk. Det er mitt hjertespråk. Jeg kan ikke uttrykke meg på samme måte på norsk som på sørsamisk, sier Marja Helena Fjellheim Mortensson i dokumentarseriens fjerde episode som vises i kveld.

Fjellheim Mortensson er elev ved musikklinja på videregående skole, og joiker og synger på sørsamisk. Selv om det er få som fortstår tekstene hennes, var det et naturlig valg for henne å skrive tekstene sine på sørsamisk.

– Jeg kan ikke la dette bli borte, for da er det ingenting igjen av meg. Da forsvinner jeg og, sier hun.

Samiske språk i blomstring

Marja Helena Fjellheim Mortensson

Marja joiker, komponerer musikk, skriver tekster og synger på sørsamisk. Også i reindrifta er språket levende og viktig.

Foto: Den stille kampen / NRK

Marja Helena Fjellheim Mortensson er oppvokst i en reindriftsfamilie i Elgå i det sørsamiske språkområdet, bare 30 mil unna Oslo. For noen generasjoner siden var sørsamisk et naturlig språk i dette området, men en hard fornorskningspolitikk har gjort at mange har mistet sitt språk.


Marjas bestemor opplevde at samisk var forbudt på skolen. Først på slutten av 60-tallet ble samisk et fag i norsk skole.


Det sørsamiske språket har i få aktive brukere, få lærere og magert med undervisningsmateriell.


Marja Helena Fjellheim Mortensson er heldig fordi hun har en tospråklig familie, som har gjort at hun har fått lære sørsamisk fra barnsben av. For mange er situasjonen en helt annet, og UNESCO har rangert sørsamisk som et svært alvorlig truet språk .

Det kreves mye for å holde et språk i live.

– Vi tar ikke bestandig innover oss at det å revitalisere, redde eller å ta et språk videre, det krever mye arbeid. Det er ofte lettere å bruke det språket som majoriteten og storsamfunnet bruker. Hvis man vil at samisk skal overleve, så må man noen ganger velge største motstands vei, sier Pia Lane, forsker ved Senter for fremragende forskning på Universitetet i Oslo.

I kveldens episode av «Den stille kampen» spør man om alle de samiske språkene er truet – eller døende. Programmet besøker Elgå, Karasjok, Kautokeino og Helsinki.

På sistnevnte sted møter vi Mikkâl Morottaja, bedre kjent som rapperen AMOC, der han nå er student. Han rapper på enaresamisk, som bare 300 mennesker kan. For et par tiår siden så det ut som om enaresamisk kom til å dø ut siden ingen unge mennesker lenger snakket språket, men en ny generasjon har nå revitalisert språket.

– Bærer et ansvar

Joseph Fjellgren

Joseph Fjellgren.

Foto: NRK

Joseph Fjellgren er egentlig maskiningeniør, og hadde valgt det som yrkesvei. Men etter noen år i Oslo begynte han å reflektere over valget sitt, og kjente på ansvaret og lysten til å fremme sitt morsmål – sørsamisk.

– Det finnes mange ingeniører, men ikke så mange sørsamiske språkarbeidere. Jeg valgte språket, sier Joseph Fjellgren til NRK Sápmi.

I dag jobber han på Sametinget i Karasjok som sørsamisk språkmedarbeider, der han jobber blant annet med å utvikle ny sørsamisk terminologi.

Han kjenner seg igjen i mange av tankene som Marja Helena Fjellheim Mortensson kommer med i kveldens epiosode av «Den stille kampen».

– Det er så få sørsamiske språkbrukere og jeg har et ansvar, jeg kjenner at jeg må sette mine krefter på å fremme og utvikle språket.

Fjellgren har fulgt med på dokumentarserien «Den stille kampen» som består av seks epiosoder og som blir sendt hver torsdag, og han sier at serien er et viktig bidrag til storsamfunnet.

– Det er viktig å synliggjøre de samiske språkene. Ved at språket høres løfter det samtidig verdien av språket. I tillegg er det bra at det norske samfunnet får informasjon om hvordan situasjonen faktisk er for de samiske språkene, sier han.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK