– Uten mitt språk er jeg ingenting

Marja er den første i sin familie som fikk bo hjemme og samtidig lære sørsamisk på skolen. En hard statlig politikk frarøv mange samer sitt morsmål, men flere og flere tar nå språket tilbake.

Familien Fjellheim Mortensson på Elgå

Tre generasjoner sørsamer. Marja og broen Dan Rikard lærte sørsamisk hjemme av foreldrene fra de var små, men det er ikke alle som har en tospråklig familie blant sørsamene i dag.

Foto: Den stille kampen / NRK

I kveldens episode av dokumentarserien «Den stille kampen», en dokumentarserie som tar for seg samenes situasjon i Norden og Russland i tiden etter krigen frem til i dag, handler det om de truede samiske språkene.

I kveld på NRK2 klokken 1945, fokuseres det særskilt på sørsamisk, et av de mest truede språkene og som omtrent 1000 mennesker forstår i dag.

– All min musikk er på sørsamisk. Det er mitt hjertespråk. Jeg kan ikke uttrykke meg på samme måte på norsk som på sørsamisk, sier Marja Helena Fjellheim Mortensson i dokumentarseriens fjerde episode som vises i kveld.

Fjellheim Mortensson er elev ved musikklinja på videregående skole, og joiker og synger på sørsamisk. Selv om det er få som fortstår tekstene hennes, var det et naturlig valg for henne å skrive tekstene sine på sørsamisk.

– Jeg kan ikke la dette bli borte, for da er det ingenting igjen av meg. Da forsvinner jeg og, sier hun.

Samiske språk i blomstring

Marja Helena Fjellheim Mortensson

Marja joiker, komponerer musikk, skriver tekster og synger på sørsamisk. Også i reindrifta er språket levende og viktig.

Foto: Den stille kampen / NRK

Marja Helena Fjellheim Mortensson er oppvokst i en reindriftsfamilie i Elgå i det sørsamiske språkområdet, bare 30 mil unna Oslo. For noen generasjoner siden var sørsamisk et naturlig språk i dette området, men en hard fornorskningspolitikk har gjort at mange har mistet sitt språk.


Marjas bestemor opplevde at samisk var forbudt på skolen. Først på slutten av 60-tallet ble samisk et fag i norsk skole.


Det sørsamiske språket har i få aktive brukere, få lærere og magert med undervisningsmateriell.


Marja Helena Fjellheim Mortensson er heldig fordi hun har en tospråklig familie, som har gjort at hun har fått lære sørsamisk fra barnsben av. For mange er situasjonen en helt annet, og UNESCO har rangert sørsamisk som et svært alvorlig truet språk .

Det kreves mye for å holde et språk i live.

– Vi tar ikke bestandig innover oss at det å revitalisere, redde eller å ta et språk videre, det krever mye arbeid. Det er ofte lettere å bruke det språket som majoriteten og storsamfunnet bruker. Hvis man vil at samisk skal overleve, så må man noen ganger velge største motstands vei, sier Pia Lane, forsker ved Senter for fremragende forskning på Universitetet i Oslo.

I kveldens episode av «Den stille kampen» spør man om alle de samiske språkene er truet – eller døende. Programmet besøker Elgå, Karasjok, Kautokeino og Helsinki.

På sistnevnte sted møter vi Mikkâl Morottaja, bedre kjent som rapperen AMOC, der han nå er student. Han rapper på enaresamisk, som bare 300 mennesker kan. For et par tiår siden så det ut som om enaresamisk kom til å dø ut siden ingen unge mennesker lenger snakket språket, men en ny generasjon har nå revitalisert språket.

– Bærer et ansvar

Joseph Fjellgren

Joseph Fjellgren.

Foto: NRK

Joseph Fjellgren er egentlig maskiningeniør, og hadde valgt det som yrkesvei. Men etter noen år i Oslo begynte han å reflektere over valget sitt, og kjente på ansvaret og lysten til å fremme sitt morsmål – sørsamisk.

– Det finnes mange ingeniører, men ikke så mange sørsamiske språkarbeidere. Jeg valgte språket, sier Joseph Fjellgren til NRK Sápmi.

I dag jobber han på Sametinget i Karasjok som sørsamisk språkmedarbeider, der han jobber blant annet med å utvikle ny sørsamisk terminologi.

Han kjenner seg igjen i mange av tankene som Marja Helena Fjellheim Mortensson kommer med i kveldens epiosode av «Den stille kampen».

– Det er så få sørsamiske språkbrukere og jeg har et ansvar, jeg kjenner at jeg må sette mine krefter på å fremme og utvikle språket.

Fjellgren har fulgt med på dokumentarserien «Den stille kampen» som består av seks epiosoder og som blir sendt hver torsdag, og han sier at serien er et viktig bidrag til storsamfunnet.

– Det er viktig å synliggjøre de samiske språkene. Ved at språket høres løfter det samtidig verdien av språket. I tillegg er det bra at det norske samfunnet får informasjon om hvordan situasjonen faktisk er for de samiske språkene, sier han.