Hopp til innhold

Advarer mot utvanning av språket

En fersk språkundersøkelse viser at samisktalende ofte blander inn ord fra norsk og andre språk når de snakker samisk. Språkprofessor er bekymret.

Ole Henrik Magga

Språkprofessor Ole Henrik Magga frykter at det snart bare er skallet igjen av det samiske språket.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Folk er altfor raske til bare å huke tak i ord de finner på norsk, svensk eller et annet språk. For tiden skjer dette spesielt med engelske ord. Dette er med på å utvanne og å gjøre det samiske språket fattigere. Språket blir på en måte spist opp innenfra og til slutt blir det bare skallet igjen. Derfor er det mange som ikke lenger klarer å forklare enkle ting ved hjelp av sitt eget språk, forklarer professor Ole Henrik Magga (65).

Magga er professor i fennougristikk og jobber ved Samisk høgskole i Kautokeino. Han var den første sametingspresidenten (1989-1997).

Samisk språkundersøkelse 2012 viser at samisktalende ofte må ty til fremmedord når de snakker sitt eget språk. Undersøkelsen (ekstern lenke) har Nordlandsforskning AS og Norut Alta - Áltá gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet.

For flere av kasuskommunene i vårt materiale var det tidligere slik at samisk ble snakket overalt unntatt i skolen, mens det i dag bare er i barnehage og i skole at det snakkes samisk.

Samisk språkundersøkelse 2012

– Sør- og lulesamene blander mest

Innblanding av norske ord er mest vanlig blant sør- og lulesamene. Her sier 60 prosent av de samisktalende at de blander inn norske ord mye eller veldig mye når de snakker samisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samekofte

De fleste samisktalende finnes i Finnmark. Bildet er fra Vuonnamárkanat 2012 i Nesseby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Indre-Finnmark blander de minst, men også her sier hele 40 prosent at ord fra fremmede språk blandes inn mye eller veldig mye når de snakker språket. Magga mener at hver og en selv må ta ansvar for språket sitt.

– Nå har skolenene og barnehagene fått et altfor stort ansvar. Det er de som må ta seg av språket. Det er de som skal ta vare på språket. Det å ta vare på og utvikle språket har vi alle ansvar for. Spesielt gjelder dette de voksne og eldre. De har både plikt og rett til å lære fra seg, men også til å peke på feil hvis de merker noe slik, mener Ole Henrik Magga.

Korte nyheter

  • Skábmagovat festiválahoavda lea duhtávaš lágidemiin

    – Lea leamašan somá oaidnit man bures olbmot leat gávdnan dán festivála ja boahtán deike fas moadde jagi boddu maŋŋá, festet ja návddašit ealligovaid, muitala Skábmagovat festiválahoavda Aleksi Ahlakorpi.

    Festiválahoavda oaidná ahte beroštumi filmmaide lea loktánan birra máilmmi.

    – Illudan maiddái ahte eará festiválat leat fuomášan ahte man buorre filmmat Sámis bohtet. Juste diet «Unborn Biru» lei doppe Sundance festiválas, dadjá festiválahoavda.

    Son muitala ahte ođđa sámi filmmat geasuhedje hirbmat olu, nugo Suvi West dokumentára «Eatnameamet». Lávvordaga lágiduvvui maiddái Skábmaklubba gosa sámi artisttat geasuhedje olbmuid.

    – Mis han leat olu losses fáttát filmmain. Ožžon jo ihkku máhcahaga diesa ahte lei nugo dárbu diesa ahte olbmot besset maiddái festet ja illudit doppe klubbas, dadjá Ahlakorpi.

    Festiválahoavda lohká maid ahte lea duhtavaš go dán jagi lei Skábmagovain vuosttaš geardde psykososiálalaš veahkki gos olbmot besset háleštit losses fáttáid birra mat loktanit filmmain.

    Skábmagovat rahpandoalut muohtateáhter 2023
    Foto: Samu Hurskainen / Samu Hurskainen
  • Skábmagovat filbmafestivála joatkášuvvá neahtta bokte

    Dán vahkkoloahppa lágiduvvo máilmmi davimus eamiálbmogiid filbmafestivála, Skábmagovat, Anáris. Otná rájes lea vejolaš čuovvut filbmafestivála neahtta bokte.

    – Dat festivála Anáris nohká muhto joatkit dasto online vel, ahte besset olbmot geat eai dán háve beassan Anárii návddašit daid filmmaid mat mis ledje dáppe. Jos soames lea fitnan dáppe festiválas ja oaidnán buori filmma maid háliida ávžžuhit de sáhttá fitnat min siidduin geahččamin daid filmmaid, dadjá festiválahoavda Aleksi Ahlakorpi.

    Gaskkal ođđajagemánu 29.beaivve ja guovvamánu 6. beaivve gávdnojit 8 čájáhusa ja 33 filmma Skábmagovat neahttasiidduin.

    Bileahtaid sáhttá oastit ovttaskas čájáhussii 6 euroin dahje festiválapássa 50 euroin. Dan čállet Skábmagovat neahttasiidduin.

    Muohtateáhter rahpandoalut
    Foto: Samu Hurskainen / Samu Hurskainen