– Folk er altfor raske til bare å huke tak i ord de finner på norsk, svensk eller et annet språk. For tiden skjer dette spesielt med engelske ord. Dette er med på å utvanne og å gjøre det samiske språket fattigere. Språket blir på en måte spist opp innenfra og til slutt blir det bare skallet igjen. Derfor er det mange som ikke lenger klarer å forklare enkle ting ved hjelp av sitt eget språk, forklarer professor Ole Henrik Magga (65).
Magga er professor i fennougristikk og jobber ved Samisk høgskole i Kautokeino. Han var den første sametingspresidenten (1989-1997).
Samisk språkundersøkelse 2012 viser at samisktalende ofte må ty til fremmedord når de snakker sitt eget språk. (ekstern lenke) har Nordlandsforskning AS og Norut Alta - Áltá gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Sør- og lulesamene blander mest
Innblanding av norske ord er mest vanlig blant sør- og lulesamene. Her sier 60 prosent av de samisktalende at de blander inn norske ord mye eller veldig mye når de snakker samisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
De fleste samisktalende finnes i Finnmark. Bildet er fra Vuonnamárkanat 2012 i Nesseby.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKI Indre-Finnmark blander de minst, men også her sier hele 40 prosent at ord fra fremmede språk blandes inn mye eller veldig mye når de snakker språket. Magga mener at hver og en selv må ta ansvar for språket sitt.
– Nå har skolenene og barnehagene fått et altfor stort ansvar. Det er de som må ta seg av språket. Det er de som skal ta vare på språket. Det å ta vare på og utvikle språket har vi alle ansvar for. Spesielt gjelder dette de voksne og eldre. De har både plikt og rett til å lære fra seg, men også til å peke på feil hvis de merker noe slik, mener Ole Henrik Magga.
- Les også:
- Les også:
