Hopp til innhold

Magga utgir Sørsamisk grammatikk

Ekteparet Ole Henrik Magga og Lajla Mattsson-Magga utgir lærebok om sørsamisk grammatikk.

Ole Henrik Magga og Lajla Mattson Magga lanserte boken sør-samisk grammatikk.

Magga lanserte boken sørsamisk grammatikk. Reporter Liv Inger Somby, Foto/red. Roger Manndal.

Det er bare mellom 500 og 1000 mennesker som snakker sørsamisk.

Ekteparet Magga er to av dem.

Begge er veldig språkinteresserte, og har engasjert seg for å bevare de utrydningstruede samiske språkene, spesielt det sørsamiske språket.

– Lær å snakke språket først

Nå håper de at språkinteressen skal øke etter at boken nå er utgitt, men deres råd er å først lære seg å snakke samisk, for boken er bare en veiviser.

– Man kan ikke lære seg sørsamisk bare ved å lese og pugge grammatikk. Selv om boken er god for å lære det grunnleggende med språket og hvordan enkelte ord skal uttales, er det viktigst å lære seg å snakke språket først, sier Lajla Mattsson-Magga til NRK Sápmi.

Denne grammatikkboka er skrevet som et praktisk hjelpemiddel for en bredere brukerkrets, studenter og voksne som vil lære sørsamisk.

Kilde til utvidelse av ordforrådet

Hovedforfatteren Ole Henrik Magga har stått for den teoretiske rammen for beskrivelsen og utformingen av grammatikkboka.

Lajla Mattsson-Magga har som medforfatter stått for innsamling og tilrettelegging av eksempelmateriale, som hun selv har transkribert en stor del av.

Hun har også samlet inn nytt materiale om ordavledning. Et eksempel er ordet guelie "fisk" som kan ha formene gueliem, guleste og gualan alt etter hvordan man bruker det i setningsoppbyggingen. Om man legger en avledningsendelse som -tje til ordet guelie, får vi gualetje som betyr en liten fisk.

– Avledningsmuligheter utgjør en kilde til stadig fornyelse av ordforrådet, forteller Mattsson-Magga.

Felles prosjekt

Ole Henrik Magga og Lajla Mattsson-Magga har jobbet med grammatikkboka i flere år. Det har vært et felles prosjekt.

– Det har vært fint å jobbe sammen med min kone. Hun har samlet materialet og systematisert det, slik at det skal bli lettere for brukere å forstå oppbyggingen av sørsamisk språk, forteller Ole Henrik.

Dette prosjektet har vært tidkrevende. De har jobbet iherdig for å få boka ferdig før jul.

– Det har vært lange arbeidsdager, men vi har hatt veldig mange gode diskusjoner om grammatikk og hvordan vi skal skape et oppslagsverk, som er interessant og viktig, sa Magga under onsdagens boklanseringen på Diehtosiida i Kautokeino.

Historisk lansering

Det var et historisk øyeblikk da boka ble lansert. Det var første gang samer selv har skrevet en sørsamisk grammatikkbok. Knut Bergsland ga i 1982 ut boka Sydsamisk grammatikk, men den er for lengst utsolgt.

Boken som Ole Henrik Magga og Lajla Mattsson-Magga har skrevet er utgitt av Davvi Girji.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK