– Flere finsk-ugriske språk i Østersjøområdet, som nærmest er utenfor vår egen stuedør, er nå i ferd med å forsvinne, sier professor i slaviske språk Jan Ivar Bjørnflaten, til forskningsmagasinet
.Dette gjelder blant annet livisk, som tales i Latvia, vepsisk nord for St. Petersburg og votisk like øst for grensen mellom Estland og Russland, eller nedre-sorbisk i Tyskland, som tales 100 km sørøst for Berlin.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Oppleves som trist
Ifølge Bjørnflaten, som er professor med Universitete i Oslo,er det vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange språk som nå finnes i Europa. Det er vanlig å anslå at et antall mellom 80 og 140, alt ettersom hvor Europas grenser settes.
Han og flere språkforskere i Europa som fordyper seg i denne problematikken mener det er både historiske og geografiske forklaringer til at språk forsvinner.
– Som regel forsvinner små språk fordi talerne av minoritetsspråk blir tospråklige, og etter hvert går over til å bruke majoritetsspråket i området, dersom det ikke finnes noen ildsjeler som jobber for å holde småspråkene i live, sier Bjørnflaten.
- LES OGSÅ:
Mange opplever det som trist at språket deres forsvinner.
- Språk er identitet og bærer med seg mye historie, så det oppleves som et tap å se et språk forsvinne, forklarer Bjørnflaten.
- LES OGSÅ: