Hopp til innhold

– Samisk vil dø ut

UNESCO frykter at det samiske språket vil dø ut i løpet av noen få generasjoner. – Ikke alle samiske språk vil overleve, sier samisk språkprofessor.

Det samiske flagget

Illustrasjonsbilde: Det samiske flagget.

Foto: Scanpix

FN organisasjonen UNESCO har laget en oversikt over alle verdens utrydningstruede språk og plassert språkene i et digitalt språkatlas. UNESCO forutser at kun ti prosent av verdens språk vil overleve de neste 100 år.

Det samiske språket er et av de språkene som fryktes utryddet om noen få generasjoner.

– Vi ser heldigvis at interessen for det samiske språket har vokst bare innen vår egen generasjon. Hvis det fortsetter, så vil i alle fall de sterkeste samiske språkene overleve lenger enn hundre år. Men å bevare alle de samiske språkene, det er trolig ikke sannsynlig, sier samisk språkprofessor ved Samisk Høgskole, Ole-Henrik Magga.

2500 truede språk

Hensikten med språkatlaset som nå foreligger i sin tredje versjon, er å skape en oppmerksomhet rundt de språkene som UNESCOs språkforskere anser som utrydningstruede.

Det forrige atlaset som ble utgitt i 2001, fastslo at rundt 800 språk var truet. Nå, ni år etter - er 2500 språk truet av totalt 6000 verdensspråk.

UNESCOs språkatlas viser også at hundrevis av språk allerede er forsvunnet.

Atlaset deler truet språk inn i følgende kategorier: usikkert, definitivt truet, alvorlig truet, kritisk truet og utryddet.

I Norge er i dag nord-samisk definitivt truet, mens lulesamisk og sørsamisk tilhører kategorien alvorlig truet. Pitesamisk er kritisk truet, mens skoltesamisk er ifølge atlaset, allerede utryddet i Norge.

– En reell mulighet

Men selv om språkatlaset er dyster lesning for de språkinteresserte, mener Magga at atlaset er et viktig bidrag både i det norske og det samiske samfunnet.

– Det bevisstgjør folk på at det faktisk er en reell mulighet for at språket vårt vil forsvinne. Det er også en påminnelse til myndighetene om at enkelte språk befinner seg i en skjør situasjon. En slik påminnelse vil føre til at myndighetene kan fokusere på en slik utfordring når det gjelder skole og utdanning, sier språkprofessor Ole-Henrik Magga.

Magga tror imidlertid at nord-samisk vil overleve lenger enn det UNESCO forutser.

– Nord-samisk er definitivt det sterkeste språket i dag og vi ser at den unge generasjonen i dag er opptatt av språket. De videreformidler språket til sine barn, som igjen vil lære bort språket til sine barn. Det er ganske sikkert at nord-samisk vil eksistere i alle fall to-tre generasjoner fram i tid.

– Og etter det?

– Etter det vil også språksituasjonen for nord-samisk være usikker, sier Magga.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum