Hopp til innhold

– Samisk vil dø ut

UNESCO frykter at det samiske språket vil dø ut i løpet av noen få generasjoner. – Ikke alle samiske språk vil overleve, sier samisk språkprofessor.

Det samiske flagget

Illustrasjonsbilde: Det samiske flagget.

Foto: Scanpix

FN organisasjonen UNESCO har laget en oversikt over alle verdens utrydningstruede språk og plassert språkene i et digitalt språkatlas. UNESCO forutser at kun ti prosent av verdens språk vil overleve de neste 100 år.

Det samiske språket er et av de språkene som fryktes utryddet om noen få generasjoner.

– Vi ser heldigvis at interessen for det samiske språket har vokst bare innen vår egen generasjon. Hvis det fortsetter, så vil i alle fall de sterkeste samiske språkene overleve lenger enn hundre år. Men å bevare alle de samiske språkene, det er trolig ikke sannsynlig, sier samisk språkprofessor ved Samisk Høgskole, Ole-Henrik Magga.

2500 truede språk

Hensikten med språkatlaset som nå foreligger i sin tredje versjon, er å skape en oppmerksomhet rundt de språkene som UNESCOs språkforskere anser som utrydningstruede.

Det forrige atlaset som ble utgitt i 2001, fastslo at rundt 800 språk var truet. Nå, ni år etter - er 2500 språk truet av totalt 6000 verdensspråk.

UNESCOs språkatlas viser også at hundrevis av språk allerede er forsvunnet.

Atlaset deler truet språk inn i følgende kategorier: usikkert, definitivt truet, alvorlig truet, kritisk truet og utryddet.

I Norge er i dag nord-samisk definitivt truet, mens lulesamisk og sørsamisk tilhører kategorien alvorlig truet. Pitesamisk er kritisk truet, mens skoltesamisk er ifølge atlaset, allerede utryddet i Norge.

– En reell mulighet

Men selv om språkatlaset er dyster lesning for de språkinteresserte, mener Magga at atlaset er et viktig bidrag både i det norske og det samiske samfunnet.

– Det bevisstgjør folk på at det faktisk er en reell mulighet for at språket vårt vil forsvinne. Det er også en påminnelse til myndighetene om at enkelte språk befinner seg i en skjør situasjon. En slik påminnelse vil føre til at myndighetene kan fokusere på en slik utfordring når det gjelder skole og utdanning, sier språkprofessor Ole-Henrik Magga.

Magga tror imidlertid at nord-samisk vil overleve lenger enn det UNESCO forutser.

– Nord-samisk er definitivt det sterkeste språket i dag og vi ser at den unge generasjonen i dag er opptatt av språket. De videreformidler språket til sine barn, som igjen vil lære bort språket til sine barn. Det er ganske sikkert at nord-samisk vil eksistere i alle fall to-tre generasjoner fram i tid.

– Og etter det?

– Etter det vil også språksituasjonen for nord-samisk være usikker, sier Magga.

Korte nyheter

  • Serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst

    Loga sámegillii.

    Tidligere Boaššu FoodLab, som nå har skiftet navn til Nomad Indigenous FoodLab, serverer reinkjøtt under europafinalen i kokkekunst, Bocuse d'Or i Lyon, i Trondheim tirsdag og onsdag.

    Reinkjøtt er satt som en obligatorisk råvare under kvalifiseringa.

    – Jeg håper serveringa går bra, og at vi blir synligere enn før. Det er vårt mål, sier kokk Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Og å vise at å bruke hele dyret til matlaging, er svært bærekraftig. Forhåpentligvis gir det verdiløft og oppmerksomhet til Sápmi, sier Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal og Boaššu FoodLab serverte reinkjøtt under kokke-VM i Lyon i fjor.

  • Guossuhit bohccobiergu koahkkadáidaga eurohpafinálas

    Les på norsk.

    Ovddeš Boaššu FoodLab, mii dál lea lonuhan nama Nomad Indigenous FoodLab:i, guossuha bohccobierggu maŋŋebárgga ja gaskavahkku Bocus d’Or álgogilvvuin dahjege eurohpafinálas, Troandimis.

    Bohccobiergu lea geatnegahtton vuođđoávnnas Troandima koahkkagilvvuin.

    Bocus d’Or lea nu gohčoduvvon eahpealmmolaš fránska máilmmimeašttirgilvvu koahkaide. Troandimis leat dál álgogilvvut. Sii, geat doppe besset viidásabbot, besset de máilmmifinálii Lyon:s Fránskkas boahtte jagi.

    – Mun sávan dat manná bures guossuhemiin, ja ahte mii boahtit vel eambbo oidnosii go ovdal. Dat lea min mihttu, dadjá koahkka Elle Sáve Gaup-Oskal.

    – Ja čájehit ahte geavahit visot eallis borramuššan, lea nana guoddevašvuohta. Sávvamis addá árvoloktaneami ja fuomášumi Sápmái, lasiha Gaup-Oskal.

    Gaup-Oskal ja Boaššu FoodLab guossuhedje bohccobierggu Lyon máilmmimeašttirgilvvuin diibmá.

    Elle Save Johansdatter Gaup-Oskal. Hun er kledd i en blå kjole med to støre søljer på - og holder i en kasserolle.
    Foto: Andreas Ausland
  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot iežas dáidaga dihtii maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsun-guovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivrejupmái ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsun-guovddáža ođđa čájáhusas «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.