NRK Meny
Normal

– Må rekruttere nye språkbrukere

Antall samiskelever i grunnskolen går stadig ned. Interessen for å lære samisk har ikke vært så lav siden 90-tallet.

Klasserom

Illustrasjon: Antall elever som velger å ha samiskundervisning på skolen, går stadig ned. Nedgangen er verst når det gjelder elever med samisk som andrespråk.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Torkel Rasmussen

Språkforsker Torkel Rasmussen ved Samisk Høgskole synes at nedgangen er alvorlig.

Foto: NRK

– Vi kan ikke si helt sikkert hvorfor det er slik, men det har kommet frem at elever og foreldre selv føler at elevene ikke lærer seg språket tilstrekkelig i faget samisk som andrespråk. Det kan være en av hovedårsakene til at tallene går ned.

Det sier forsker Torkel Rasmussen ved Samisk Høgskole, som har forsket på samisk undervisning i norsk skole.

Den samiske statistikksamlingen «Samiske tall forteller 6» ble lansert denne uken, og denne rapporten fokuserer på temaer som samisk skilting, tospråklighet i kommunene og språklige endringer. Selv om den nye rapporten ikke fokuserer særskilt på antall samiskelever, er tendensen klar.

Interessen for å lære seg samisk går stadig nedover, og det er spesielt blant barn og unge som ikke snakker samisk hjemme at språkinteressen går ned.

NRK Sápmi har rettet fokus på dette siden 2010. Les flere saker om dette:

Ber om rekrutteringstiltak

Antall elever som har samisk på skolen har ikke vært så lavt siden midten av 90-tallet. I dag er det i overkant av 2000 elever som har samisk som fag på skolen.

Riktignok har det vært en økning på 75 prosent i antall samiskelever i 2011/2012 sammenlignet med 1990, men bak tallene skjuler det seg en dyster lesning. Etter 2005/2006 gikk elevantallet stadig ned, og i 2011/2012 var over halvparten av den nyvunne elevmassen borte, viser rapporten.

Rasmussen er klar i sin tale. Nå må man iverksette rekruttering for å berge språket. Fortsetter nedgangen, vil det få konsekvenser.

– De barn og unge som per i dag ikke snakker samisk, men som potensielt i fremtiden kan være aktive språkbrukere, blir det stadig færre av. Det er alvorlig om de velger bort samisk, for da vil de mest sannsynlig ikke kunne språket i fremtiden heller, sier Rasmussen.

Bedre undervisningsmetoder

Valg av språk i skolen er en god og viktig indikator på hvilken stilling det samiske språket har i samfunnet i dag. Tallene viser at det har vært en økning i antall samiskelever etter 1990, men at det samme tallet går drastisk ned etter 2006. Dette gjelder spesielt elever med samisk som andrespråk.

Den første statistikkrapporten i serien ble lansert i 2009. Formålet med en slik samisk statistikkrapport er økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Forskerne bak «Samiske tall forteller 6» skriver i rapporten at nedgangen i antall samiskelever er det mest alvorlige punktet når det gjelder språkundervisning, noe som statistikkserien pekte på allerede i 2008. I alle rapportene har forskerne etterlyst rekruttering som tiltak.

Den nye rapporten peker på at det ikke er først og fremst manglende kunnskap om situasjonen som er årsak til dette, men at det skorter på tiltak. Torkel Rasmussen sier at nå må man komme til gode løsninger før det er for sent.

– Man må vurdere om metodene som brukes i dagens undervisning er gode nok. Dessuten vet vi jo allerede at det er lite skoletimer som er viet til samisk. For mange elever er samisk dessuten bare et språk som brukes i skoletimene, og det er ikke nok. Barn lærer ikke språket ene og alene ved skoleundervisning, sier han.

Sametinget: – Tar dette alvorlig

Sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka (NSR) sier at Sametinget tar dette på alvor. Blant annet har Sametinget foreslått en ny timefordeling slik at samiskundervisningen ikke oppleves som en belastning for elevene.

Samiskundervisning er en av de største utfordringene nå, sier Muotka.

– Skoleeier og ledelse har et stort ansvar med å påse at samiskundervisningen er av god nok kvalitet, og vi må sørge for en god kommunikasjon mellom skole og Sametinget. Skoleeier og ledelse må se verdien av samiskundervisning i tiden fremover, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.