Hopp til innhold

Fortsatt alvorlig for samiske språk

I dag ble statusrapporten for Handlingsplan for samiske språk presentert. Rapporten viser en positiv utvikling for samiske språk, men situasjonen er fortsatt alvorlig.

Rigmor Aasrud og Raimo Valle.

Statsråd Rigmor Aasrud og statssekretær Raimo Valle.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Et viktig resultat så langt er en større bevissthet om de samiske språkene både hos offentlig myndigheter og i samfunnet for øvrig, sa statsråd Rigmor Aasrud da statusrapporten for Handlingsplan for samiske språk i Skånland i Troms tidligere i dag.

Handlingsplan for samiske språk ble lagt fram våren 2009, og har en tidsramme på fem år. Statusrapporten er utarbeidet i dialog med Sametinget og gir en oversikt over tiltakene som ble lansert i 2009 og hvordan de er gjennomført. Flere tiltak er styrket, og nye tiltak er kommet til.

Regjeringen vil at samiske språk skal være naturlige bruks- og
samhandlingsspråk, også i kontakten med det offentlige.

Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011

– Et av de viktigste grepene er å synliggjøre at vi har tre likeverdige samiske språk i Norge, slik at samiske språk blir en selvfølgelig del av samfunnslivet. Likeverdig utvikling av de tre samiske språkene krever spesiell innsats overfor lulesamisk og sørsamisk språk, sier Aasrud.

Langsiktig og kontinuerlig innsats

Arbeidet for å styrke de samiske språkene krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på de fleste sektorområdene og på alle forvaltningsnivåer. Alle de samiske språkene er av UNESCO klassifisert som truede språk.

– Situasjonen for samiske språk er alvorlig, og vi kan ikke være stilltiende vitner til at en nasjonal kulturarv blir borte. Derfor er arbeidet for samiske språk er en prioritert oppgave for regjeringen. Det aller viktigste er likevel den enkeltes valg: Skal de samiske språkene videreføres, må de snakkes og skrives som aktive bruksspråk, sier statsråd Aasrud.

Tiltakene i handlingsplanen retter seg inn mot tre hovedområder – Lære, Bruke og Se – opplæring, bruk av samisk i kontakt med offentlig forvaltning, og synliggjøring av de samiske språkene.

Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang. Lover og ordninger som ivaretar språklige rettigheter har bidratt til å øke samiske språks status.

Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011

Kartlegger bruken av språkene

Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samarbeider om en større kartlegging av bruken av de samiske språkene.

– Sametinget har en svært viktig rolle når det gjelder å ta vare på og videreutvikle samiske språk, og vi ønsker å videreføre det gode samarbeidet, sier statsråd Aasrud.

Regjeringen har de siste tre årene sikret en økning på til sammen 23 millioner kroner til samiske språk over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, hvorav 12 millioner kroner er overført til Sametinget.

Dette kommer i tillegg til de andre departementenes satsinger på samisk språk innenfor sine ordinære budsjetter.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK