Hopp til innhold

Joika-debatten koker – Biehtár Ovllá (30) bruker mange timer hver dag på å svare

Flere tar til motmæle mot samehets i den intense Joika-debatten.

Portrettbilde av Biehtár Ovllá Eira

SVARER: Biehtár Ovllá Eira brukte mange timer på å svare på alle kommentarene inne på NRK Nyheter sin Facebook-side. Han mener flere av meldingene var hets av samer.

Foto: Leila Kristine Vasara / NRK

Han sitter time inn og time ut foran tastaturet.

Skjermen lyser opp ansiktet. Der leser han kommentar på kommentar.

«Senk skuldrene, ta deg selv litt mindre høytidelig».

«Ska egentlig vær faen så glad for at folk i det hele tatt spis reinkjøtt».

«Fy fanen at de er så dum».

Disse ordene blir han møtt med av dem som er uenig.

Det handler om Joika-debatten som på nytt har blusset opp. Dette etter at Nortura har varslet at de vil endre navn og design. De mener tiden er moden for å gjøre et skifte .

Nå starter Biehtár Ovllá Eira (Iŋgos Niillas Ándde Biehtár) sin jobb. Han ønsker å ta til motmæle til de negative kommentarene.

Han er en samfunnsengasjert person som ofte svarer på nedlatende kommentarer mot samer. Etter Joika-debatten blusset opp var han blant flere personer som svarte på det han mener er ufine kommentarer, på NRK Nyheter sin Facebook-side.

Joika-innlegg på NRK Nyhets Facebook-konto

KOKER: Facebook-tråden til NRK Nyheter som delta saken om Nortura som snur i Joika-saken, vakte stort engasjement.

Foto: Skjermdump

Eira svarer på så mange kommentarer han kan. I løpet av helga anslår han at han har svart på 100 kommentarer som beskriver samene med negativt fortegn. Til sammen er det over 1.100 kommentarer på posten.

– Det er uvitenhet. De har ikke lært det samme om samisk kultur, historie og identitet som vi samer har, sier han til NRK.

– Man blir hardhudet

Han har vært aktiv i Facebook-gruppen «Duođaš Sámecielaheami – dokumenter samehetsen» i to år. Her diskuteres alt fra kronikker til enkeltkommentarer. De aller fleste handler om hvordan personer snakker nedsettende om samer.

Illustration photo of Facebook

YTRINGER: Facebook har blitt en yndet plass for å debattere saker.

Foto: OLIVIER DOULIERY / AFP

I løpet av disse årene anslår Eira at han har lagt ut flere tusen kommentarer.

– Man blir jo hardhudet. Nå blir jeg ikke såret over kommentarene, det er lenge siden jeg ble det, sier Eira.

Diskusjoner som har gått over stokk og stein, gjorde at Nord-Norges største avis, Nordlys, stengte sine kommentarfelt.

– Vi aksepterer ikke at debatten tilgrises, sa politisk redaktør Skjalg Fjellheim.

På den andre siden står de som mener de ikke hetser samer. De mener Norges urfolk har blitt hårsåre og bruker ord som mobbing og hets over en lav sko.

– Å stikke hodet inn i en sånn debatt er som å stikke hodet inn i et vepsebol. Det er så mange følelser, syn og opplevelser knyttet til diskusjonene.

Mener debatten avsporer

Det sier en mann i 50-årene fra Lofoten til NRK. Han ønsker å være anonym for å skåne sine nærmeste.

Han er blant personene som ikke er enig med Eira.

Mannen i 50-årene mener navneendringen av boksen bare gjør ting verre. At debatten avsporer og latterliggjøringen bare fortsetter. Han mener samene kan fremstå som for sårbare.

– Hvis man er same og har opplevd så mye grusomheter, så burde man være mer ydmyk, sier 50-åringen.

Netthetskofte

NETTHETSKOFTE: Ung samer har funnet kreative måter å ta til motmæle mot samehets.

Foto: Privat / NRK

– Stort tap hvis samer trues til taushet

Eira ønsker ikke å kommentere 50-åringens påstander, men sier på generelt grunnlag at uttalelsene kan vitne om uvitenheten blant folk.

Amnesty International Norge mener debattklimaet i Norge har blitt for hardt. Deres undersøkelser viser at den tøffe tonen kan skremme bort viktige stemmer som kan svekke ytringsfriheten og de demokratiske prinsippene.

– Etniske minoriteter som samer er en viktig gruppe å ha med i samfunnsdebatten. Det er et stort tap for norsk offentlighet hvis samer trues til taushet, sier Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef hos Amnesty International Norge.

Tale Hungnes, leder for politikk og samfunn i Amnesty Norge

TØFF TONE: Tale Hungsnes hos Amnesty International Norge mener debattklimaet bare har blitt tøffere etter den digitale verden sitt inntog.

Foto: Frida Marie Grande

Neste generasjon skal ikke oppleve samehets

– Det er prisverdig at de bruker så mye tid og kapasitet for å gå inn i en seriøs diskusjon og gi verdige svar på kommentarer, sier Hungnes om Eiras innsats.

Selv om det er mye motstand blir ikke Eira å slutte å svare på kommentarene. Han ønsker en fremtid hvor fremtidige generasjoner ikke skal gå gjennom det samme som han.

– Jeg vil ikke at seksåringer som begynner på skolen skal skamme seg over å være same. Jeg vil ikke at den oppvoksende generasjonen skal miste respekten for seg selv, sin kultur og ende opp med å få et liv full av erting, kun fordi de er samer, avslutter Eira.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.