Hopp til innhold

Slekta hennes ble stilt ut i dyrehager fordi de var samer

Forfatter Kathrine Nedrejord har skrevet et teaterstykke om 400 samer som ble utstilt i dyrehager og sirkus.

Kathrine Nedrejord

UKJENT HISTORIE: Kathrine Nedrejord er husdramatiker på Nationaltheatret.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Med en gang du plasserer et menneske utstilt blant dyr, så gir det veldig ekle assosiasjoner. Det er en ubehagelig sannhet i vår historie, sier Kathrine Nedrejord.

Samer på ustilling

Samer fra Kautokeino og Karasjok utstilt i Paris i 1879. Bilde fra boken På ville veger.

Foto: Fra boken På ville veger

Nå deler hun historien med resten av Norge.

32-åringen har skrevet teaterstykket «Human Zoo» for det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi teáhter. Det har premiere på Nationaltheatret fredag.

Samer og andre naturfolk var trekkplaster i dyreparker, sirkus og fornøyelsesparker i europeiske og amerikanske storbyer. Dette skjedde på 1800- og 1900- tallet.

I raseteoriens storhetstid

Omkring 400 samer fra Norge, Sverige og Finland ble hentet for å opptre med sitt hverdagsliv for millioner av nysgjerrige besøkende. Samene hadde med seg sine reinsdyr og lavvoer.

Hele familier ble stilt ut. Dette skjedde under raseteorienes storhetstid. Man viste frem fremmede folkeslag som man så på som primitive.

Slektningen til Kathrine, som var fra Karasjok, var utstilt på dyreparken i Budapest en kald vinter for 106 år siden.

Etter flere måneders reise, var familien fremme i Ungarn. Familien ble lurt og fikk ikke betalt noe.

  • Sveip for å se bilder på utstillingene der samer deltok:
Samer på utstilling

Til venstre for elefanten, en gruppe samer utstilt på Hagenbecks dyrepark i Hamburg 1910, sammen med andre naturfolk. Bilde fra boken På ville veger

Plakat om samer på utstilling

Plakat fra utstilling av samer i Hagenbecks dyrepark i Hamburg 1910. Bilde fra boken På ville veger

samer på utstilling

Fra utstilling i Paris 1889. Bilde fra boken På ville veger

samer på utstiling

Samer og publikum i Tyskland (trolig Berlin) i 1926. Bilde fra boken På ville veger

Samer på ustilling

Samer fra Kautokeino og Karasjok utstilt i Paris i 1879. Bilde fra boken På ville veger.

Følte seg ikke som offer

Kulturviter Cathrine Baglo ved Universitet i Tromsø har forsket på samer som deltok på utstillingene.

Hun forteller at det i utgangspunktet er en forferdelig historie, men har også fått mange overraskelser.

– Det har vært lett å tenke på samene som ofre, men det var ikke slik de fleste av deltakerne opplevde det, sier forskeren.

Cathrine Baglo

BLE OVERRASKET: Kulturviter Cathrine Baglo ved Universitet i Tromsø forteller at de fleste samer ikke følte seg som offer, selv om rammene kring utstillingene er forferdelig.

Foto: June Åsheim / TMU

Ifølge Baglo bidro utstillingen til å skape stolthet om egen kultur i en vanskelig tid. Mange ble fratatt reinbeiteområder. For en del reindriftssamer ble utstillingene en måte å tjene penger på.

Baglo mener mange samer hadde gode grunner til å bli med.

  • Hør Cathrine Baglo i Tett På podkasten.

– For noen ble utstillingene også en mulighet til å opprettholde sin kultur og vise hvordan de levde. De var stolte over å vise seg fram.

Fra vidda til dyreparker

Fredag får teaterpublikummet ta del i historien.

Stykket handler om en en families reise fra åpne vidder til inngjerdede områder som dyreparker.

Teaterforestillingen Human Zoo

HUMAN ZOO: Teaterforestillingen Human Zoo forteller historien om når levende samer ble utstilt.

Foto: Per Heimly/Beaivvaš

– Det betyr mye å vite at de som ble utstilt, nødvendigvis ikke følte seg nedverdiget, sier Nedrejord.

Manusforfatteren mener det har vært viktig å gi et nyansert bilde av dette fenomenet.

– Som veldig mye av samisk historie, så er ikke dette en del av den norske bevisstheten. Det ville jeg gjøre noe med, sier Kathrine Nedrejord.

Rolf Degerlund, teatersjef ved Beaivvaš, gleder seg til premieren.

Rolf Degerlund

HAR ET ANSVAR: Rolf Degerlund som er teatersjef ved det samiske nasjonalteatret Beaivvaš vil utvide kunnskapen om samisk historie.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

– Det er viktig at vi får opptre også på store scener utenfor det samiske kjerneområdet, sier Degerlund.

Korte nyheter

  • Sommerværet skaper utfordringer for bøndene

    Mange gleder seg over det varme vårværet, men for bøndene på Helgeland har det blitt litt for mye av det gode.

    Enkelte steder er det knusktørre åkere og enger. Leder for Leirfjord Bondelag, Mads Nikolaisen sier til Isandnessjøen at det er altfor tørt og at de trenger vann.

    – Vi har en del overvintringsskader og når det er så tørt så vokser det ikke. Vi risikerer fôrmangel og vi trenger ei skikkelig rotbløyte, sier Nikolaisen.

    Lenger ut ved kysten har det kommet flere regnbyger. Glenn Johansson i Alstadhaug Bondelag sier til avisa at det ikke er kritisk tørt i kommunen ennå.

    Han sier det er fine forhold for våronna, men veksten blir hindret av lite vann. Så de tåler ikke tørt vær for lenge.

  • Nye krav til kildesortering av tekstiler

    Hvert år havner omtrent halvparten av brukte tekstiler i søpla. Nå må alle kommuner og bedrifter samle inn tekstilavfall, slik at dette ikke havner i restavfallet.

    – Det er et stort problem at det produseres, forbrukes, og kastes altfor mye klær i dag. Nå kommer det krav til kommuner og virksomheter for at tekstilavfall skal samles inn separat, og ombrukes eller materialgjenvinnes, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

    Fra 1. januar neste år blir det nye krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall.

    I dag er det krav om at mat og plastavfall samles inn separat. Nå skal også tekstiler, glass, metall, papp og papir kildesorteres og samles inn. Målet er at mer av avfallet kan brukes på nytt eller at materialene kan gjenvinnes.

    De nye reglene innebærer at alle kommuner og virksomheter får en plikt til å sørge for at disse avfallstypene samles inn separat, og forberede avfallet til ombruk eller materialgjenvinning.

    Klær levert inn til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen
    Foto: Anders Haualand / NRK
  • Mattilsynet advarer om importerte egg

    I butikkene nå finnes det egg fra flere land utenfor Norden. Grunnet mangelen på norske egg importeres egg fra land som har mye høyere forekomst av salmonella.

    – Norske forbrukere er godt vant til å kunne spise bløtkokte egg og håndtere rå egg uten spesielle hensyn med tanke på salmonella. Nå derimot så ser vi at det importeres egg fra andre land hvor det er mye større forekomst av salmonella, sier Randi Edvardsen, seniorrådgiver i Mattilsynet.

    Hun sier det derfor er viktig at man sjekker hvor eggene kommer fra.

    – Det skal være tydelig merket på pakken med landkode, som er NO for Norge, SE, FI og DK for de andre nordiske landene. Er eggene fra land utenfor Norden så bør du varmebehandle disse godt, sier Edvardsen.

    Egg
    Foto: Adobe Stocks