Hopp til innhold

Tar et oppgjør mot vold og overgrep

– Vold i nære relasjoner er den mest grusomme formen for kriminalitet vi har, sier minister Monica Mæland. Nå skal en ny handlingsplan redde liv.

vold i hjemmet

SAMER OPPLEVER OFTERE VOLD: Forskning fra UiT viser at samer opplever mer vold sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Foto: Colourbox

Vi har tidligere fortalt historien om «Anne», en samisk kvinne som levde i et voldelig forhold i flere år.

I dag ble Justis- og beredskapsdepartementets nye handlingsplan «Frihet fra vold» offentliggjort.

Denne skal forebygge vold og hjelpe «Anne» og andre voldsofre.

Tar tak i vold i det samiske samfunnet

Handlingsplanen inneholder totalt 82 tiltak. 20 av disse handler om å forebygge vold i det samiske samfunnet.

Sametingspresident Aili Keskitalo under avdukningen av minnesmerke for Anna i Makkvatnet

SØKER SVAR: Ifølge sametingspresidenten sier ikke dagens forskning noe om hvem som utfører vold mot samiske kvinner. Derfor mener hun at det er behov for mer kunnskap om hvorfor det er slik at samer er mer utsatt for vold.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Denne rapporten har Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet i samarbeid med Sametinget.

Dette er første gang en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har et eget kapittel om vold i det samiske samfunnet.

Dette mener sametingspresident Aili Keskitalo det er behov for.

– Vi vet at denne problematikken er aktuell for hele landet, men forskning viser at samer, spesielt samiske kvinner, opplever mer vold enn andre ellers.

Keskitalo peker på forskning gjort av SAMINOR, som viser at 49 % av de samiske kvinnene i undersøkelsen rapporterte at de har blitt utsatt for vold. 35 % av ikke-samiske kvinner rapporterte det samme.

Økt kompetanse er løsningen

Regjeringen har i flere år jobbet med ulike tiltak, men de innser at de trenger bedre verktøy, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

– Rett og slett for å redde liv og for å sørge for at ingen skal oppleve utrygghet hjemme, sier Mæland.

I rapporten konkluderes det blant annet med at samisk kompetanse i politietaten må styrkes.

Justis- og beredsskapsminister Monica Mæland

VIL SAMLE KUNNSKAPEN: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland mener man trenger mer kompetanse om vold i det samiske samfunnet.

Foto: Stian Lysberg Solum

– Det handler om kulturforståelse, og at vi har god språkforståelse i hjelpeapparatet, i politiet og alle som jobber med dette, forklarer Mæland.

Dette er noe som også sametingspresidenten ser på som viktig.

– Vår erfaring er dessverre slik at samer har mindre tillit til offentlige etater, som for eksempel politiet, sier Keskitalo.

På sikt mener hun at den økt kompetanse vil skape mer tillit til politiet, og at det vil bli lettere for voldsofre å be om hjelp.

– Veldig viktig for vår fremtid

– Vold i nære relasjoner er den mest grusomme formen for kriminalitet vi har, for det handler om at hjemmet blir et farlig sted, sier Mæland.

Med den økte kunnskapen vil hun også styrke krisetilbudet for den samiske befolkningen.

Sametingspresidenten mener alle disse tiltakene er et steg i riktig retning for å bekjempe volden i det samiske samfunnet.

Keskitalo anser dette som en veldig viktig jobb for fremtiden.

– Vold er et samfunnsproblem som ofte kan berøre et enkelt menneskets liv og helse veldig sterkt. Så lenge vi lar dette fortsette, så vil ikke samfunnet utvikles slik det burde, sier hun.

Korte nyheter

  • Erklært beitekrise i to siidaer

    Loga sámegillii.

    Reindriftas beredskapsutvalg har erklært beitekrise i to siidaer, etter at utvalgets tidligere vedtak ble påklaget til Statsforvalteren. Det skriver avisa Ávvir.

    Det var Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga reinbeitedistrikt, og Skielgán siida, tilhørende Skáiddeduottar reinbeitedistrikt, som klaget på vedtaket da utvalget først ikke innvilget beitekrise til siidaene, til tross for at det ble funnet rein som var sultet i hjel.

    «Siidaen har fôret flokken i sin helhet siden 20. februar, da det ikke er beite til reinen. Hvis de ikke fôrer reinen, vil den slippe nordover. Men det betyr igjen at det blir vanskeligere for de som er på høst- og vinterbeite som kan få flokkene blandet sammen. Siidaen har lagt ved bekreftelse på e-bjeller som viser at flokken beveger seg mye», står det skrevet i vedtaket.

  • Guohtunroassu duođaštuvvon guovtti siiddas

    Les på norsk.

    Boazodoalu gearggusvuođalávdegoddi lea dál cealkán guohtunroasu guovtti siidii, maŋŋá go lávdegotti ovddit mearrádus váidaluvvui Stáhtahálddašeaddjái. Dan čállá Ávvir.

    Cáskinjoga oarjjit siida, mii gullá Skuohtanjárgga orohahkii, ja Skielgán siida, Skáiddaduoddara orohagas, dat váide lávdegotti mearrádusa, go álggus eai mieđihan siiddaide guohtunroasu váikko gávdnojedje bohccot mat ledje jámas nelgon.

    «Siida lea ollásit biebman ealu guovvamánu 20. beaivvi rájes, go ii leat ealát bohccuide. Jus eai biepma, de šaddet luoitit davvelii. Muhto dat fas mearkkaša ahte šaddá váddásit daidda geat leat čakča- ja giđđaeatnamiin ja sáhttet maid masttadit. Siida lea mielddusin bidjan duođaštusa e-bielluin mat čájehit ahte eallu lihkada hirbmadit, čállet mearrádusas», čállet mearrádusas.

  • Arbeiderpartiet: – Hvordan skal NSR gjøre en bedre jobb enn Sannhets- og forsoningskommisjonen?

    Loga sámegillii.

    Sametingspartiene er ikke enige om hvordan behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Rapporten ble lagt fram for Stortinget i fjor sommer, og hele plenumsmøtet i mars er satt av til å behandle rapporten. Norske Samers Riksforbund (NSR) har kommet med ytterligere 40 forslag til tiltak.

    Det kritiserer Arbeiderpartiet.

    – Hvordan skal de kunne gjøre en bedre jobb enn Sannhets- og forsoningskommisjonen som har jobbet med dette i mange år?, spør parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Ronny Wilhelmsen.

    Parlamentarisk leder i NSR svarer at det er helt nødvendig med bredde i denne saka.

    – Vi har forsøkt å ta hensyn til det samiske samfunnet og de tilbakemeldinger som de har gitt til oss på hvordan følge opp rapporten. Og det har vi forsøkt å ta hensyn til og involvere det i våre forslag for å viderebringe det samiske samfunnets stemme til Stortinget, og ikke bare Sametingets.

    Også Nordkalottfolket kom med egne forslag, da de mener Sametinget mangler vilje til å forsones.

    Selv om partiene ikke har kommet til enighet under komitémøtene denne uka, forventer likevel NSRs Beaska Niillas at de kommer til en avtale under behandlingen av rapporten i plenum i mars.

    Sametingspartiene er ikke enige om hvordan de skal behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Ronny Wilhelmsen (Ap) er kritisk til at sametingsrådet kommer med flere forslag til tiltak.